En enorm gravhaug i Norge har forvirret arkeologer. Nå vet de hva som er inni

En gruppe arkeologer vandret opp en gresskledd åsside i Norge. Utstyrt med en metalldetektor søkte gruppen etter alt som kunne fortelle dem hva som var under og hvor gammelt det var.

Men gruppen var ikke ute etter hvilken som helst bakke. De var på toppen Herlaugshaugen, en tumulus på øya Leka, antatt å være det siste hvilestedet til den gamle kongen Herlaug.

Det de forventet å være en mindre undersøkelse ble til noe mye større da metalldetektoren gikk av og arkeologer oppdaget store skipsnagler, noe som indikerte at haugen var sannsynlig skjule en skipsgravsa Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i en pressemelding 13. november via Norwegian SciTech News.

Arkeolog Hanne Brynn holder skipsnagle. Foto av Geir Grønnesby via Universitetsmuseet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Nå har forskere fastslått at den nesten 200 fot brede gravhaugen dateres mye tidligere enn tidligere antatt, rundt 700 e.Kr., sa universitetet. Funnet markerer den eldste kjente skipsgraven i hele Skandinavia, og plasserer fartøyet i en tid kjent som merovingertiden – og endrer hele tidslinjen og eksperters forståelse av skipsbygging og maritim ekspertise.

Et nærbilde viser skipets nagle.  Foto av Geir Grønnesby via Universitetsmuseet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Et nærbilde viser skipets nagle. Foto av Geir Grønnesby via Universitetsmuseet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Inntil dette funnet knyttet eksperter utviklingen av skip til tidlig vikingtid, sa arkeolog Geir Grønnesby i utgivelsen. Den nyoppdagede skipsbegravelsen indikerer at folk bygde store skip mye tidligere enn tidligere antatt.

Merovingertiden er oppkalt etter den frankiske herskerlinjen kjent som merovinger og strakte seg fra rundt 550 til 800, ifølge Great Norwegian Encyclopedia. Tiden var en tid med betydelige endringer, inkludert endringer i begravelsespraksis, språk, stil og våpen.

Korrodert tre som omgir en av skipets spiker.  Foto av Geir Grønnesby via Universitetsmuseet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Korrodert tre som omgir en av skipets spiker. Foto av Geir Grønnesby via Universitetsmuseet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Eksperter sa at haugen også er bevis på rikdom og makt, som kunne ha vært et resultat av langdistansehandel.

Haugen, som er en av de største gravene i sitt slag i Norge, ble først gravd ut på 1700-tallet, fortalte universitetet. Tidlige utgravninger avslørte en veggstruktur, jernspiker, en bronsegryte, dyrebein og et sittende skjelett som holder et sverd. Men i 1920 var gjenstandene forsvunnet.

Grønnesby sa at teamet planlegger å fortsette å forske på haugen, spesielt dens mulige tilknytning til lignende begravelser i Norge.

Leka er en øy som ligger langs nordkysten av Norge, i Trøndelag fylke og omtrent 500 mil nord for Oslo.

Google Translate ble brukt til å oversette pressemeldingen fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Metalldetektor finner dypt begravd gjenstand, avdekker eldgamle skatter

En stor bygning med 7 rom kommer ut av ubåtene. Se ruinene av antikkens Hellas

De gamle bosetningene skjult under den franske byen hadde varehus og rørledningssystemer. For å se

Edric Wiltone

"Tilsatt for anfall av apati. Ølevangelist. Uhelbredelig kaffenarkoman. Internettekspert."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *