En dag vil krigen mellom Israel og Hamas ta slutt. Og når det skjer, vil israelere og palestinere måtte engasjere seg på nytt i det vesentlige spørsmålet om hva som kan utgjøre en fredelig løsning mellom dem. Men for hver dag som går med bombinger, blokader, rakettangrep og ufrigitte gisler, blir det stadig vanskeligere å gjenoppta prosessen mot en tostatsløsning.

Krigen har minnet oss om at det ikke finnes noe levedyktig alternativ til en fredsprosess og en tostatsløsning. Det internasjonale samfunnet kan ikke fortsette å se den andre veien. Vi kan ikke tillate ytterligere 30 år med okkupasjon, krig og uløst konflikt.

Når denne artikkelen skrives, har det gått en måned siden det barbariske terrorangrepet fra Hamas 7. oktober. Totalt ble 1400 israelere myrdet. Mer enn 230 mennesker ble tatt som gisler.

Luftangrepssirener fortsetter å lyde på grunn av uopphørlig rakettskyting, og israelere over hele landet er dypt bekymret for sine kjære. Men det samme gjelder palestinerne. Folket i Gaza lever natt og dag med støyen og ødeleggelsene fra israelske bombeangrep. Mer enn 9000 palestinere ble drept, nesten halvparten av dem barn. Antall dødsfall øker hver dag.

Den siste måneden har befolkningen i Gaza stått overfor alvorlig mangel på essensielle varer som mat, vann, drivstoff og medisiner. Selv om hundrevis av mennesker har fått lov til å gå ut gjennom Rafah-overgangen til Egypt, venter fortsatt flere tusen utenlandske statsborgere, inkludert 250 nordmenn, på å forlate Gaza. Omtrent halvparten av Gazas bygninger har blitt skadet eller redusert til ruiner. Folk som startet med veldig lite, mistet alt. Folk som allerede var flyktninger ble nok en gang tvunget på flukt.

Det er regler i krig

Hamas-angrepet 7. oktober utgjør et åpenbart brudd på folkeretten. Vi har gjort det klart at Hamas bør betraktes som en terrororganisasjon. Israel har rett til å forsvare seg mot de grusomme angrepene begått av Hamas.

Samtidig setter folkeretten klare grenser for hva som er tillatt i krigssaker. Alle parter i konflikten må respektere internasjonal humanitær lov. Partene må ta aktive grep for å skille, så langt det er mulig, mellom militære mål og sivilbefolkningen. I tillegg må ikke skade på sivile eller sivil infrastruktur være overdreven i forhold til den forventede militære fordelen. Krigen i Gaza har gått langt utover disse grensene.

Det er uttrykkelig forbudt å utføre angrep mot sykehus, helsepersonell og sivil infrastruktur, samt å etablere blokader som hindrer tilgang til livsviktig humanitær hjelp for sivile i nød.

Internasjonal humanitær rett gjelder like fullt for Hamas: det er forbudt å drepe sivile eller ta dem som gisler.

Det er heller ikke tillatt å skyte raketter vilkårlig inn på israelsk territorium, og heller ikke bruke sivile som menneskelige skjold.

Videre er bruk av skoler, sykehus og annen sivil infrastruktur som grunnlag for å sette i gang militære angrep mot Israel uakseptabelt. Alle disse handlingene vil bare forsterke risikoen for en allerede sårbar sivilbefolkning.

Tre norske prioriteringer

Den mest presserende prioriteringen er å få slutt på krigen for å lindre menneskelig lidelse og hjelpe de berørte.

Situasjonen i Gaza er desperat. Omfanget av ødeleggelsene er enormt. Et barn dør hvert 15. minutt.

Norge har et omfattende nettverk i og utenfor Midtøsten og vi utnytter nå disse kontaktene fullt ut.

Den 27. oktober var Norge et av 120 FN-medlemsland som stemte for en FNs generalforsamlingsresolusjon som krever en humanitær våpenhvile og krever uhindret å yte nødvendig hjelp til sivile i Gaza. Det internasjonale samfunnet uttrykker sin bekymring for befolkningen i Gaza og deres rett til liv og helse. Dette sender en klar melding til alle parter om behovet for å respektere folkeretten, beskytte sivilbefolkningen og tillate humanitær hjelp inn i Gaza.

Vi må sikre at humanitær hjelp faktisk når frem til mennesker inne i Gaza.

Dette er et presserende spørsmål. FN-resolusjoner vil ikke være nok til å mate de sultne. Noe bistand har blitt godkjent den siste uken, men det representerer bare en dråpe i nødens hav.

I Gaza er behovet for drivstoff, medisiner, vann og mat enormt og akutt. Norge har økt sin humanitære støtte til FN og hjelpeorganisasjoner med 200 millioner norske kroner (18 millioner dollar). Vi oppfordret også andre land til å øke sin humanitære støtte til befolkningen i Gaza og opprettholde sin støtte til den palestinske myndigheten på Vestbredden.

Hvis myndighetene på Vestbredden kollapser, vil Israel ikke ha noen å forhandle med når det er mulig å gjenoppta fredsforhandlinger.

Vi gjør alt vi kan for å få norske og utenlandske statsborgere ut av Gaza.

Situasjonen for alle i Gaza blir stadig vanskeligere å håndtere. Vi hilser fremgangen som er gjort de siste dagene som tillater noen utenlandske statsborgere å forlate Gaza. Vi jobber hardt for at norske statsborgere og andre utlendinger skal kunne forlate Gaza i løpet av de kommende dagene. Et norsk beredskapsteam utplassert av Utenriksdepartementet er på plass i Kairo og står klare til å bistå de som forlater Gaza.

Taleplikt

Norge har en plikt til å fordømme det faktum at militære aksjoner mot Gaza har gått for langt. Vi gjør det som venner av Israel, fullt klar over sjokket som ble påført det israelske samfunnet av terroren 7. oktober.

Det internasjonale samfunnet kan ikke bare se en annen vei. Vi kan og vil ikke akseptere de enorme lidelsene og ødeleggelsene vi nå er vitne til i Gaza.

Vi er midt i en dyp krise: for Gaza, for Israel, for Palestina, for Midtøsten og for det internasjonale samfunnet som helhet. Vårt budskap til Hamas er at de må stoppe sine rakettangrep mot Israel. De må løslate gisler umiddelbart og betingelsesløst, og må aldri bruke sivile som menneskelige skjold.

Når krigen er over, vil Israel måtte leve sammen med palestinerne og arabiske land. Risikoen for at konflikten utvides og forverres øker for hver dag som går. Volden fra israelske sikkerhetsstyrker og bosettere mot palestinere på Vestbredden har økt betydelig. Det er daglige sammenstøt mellom Israel og Libanon. I mange land rundt om i verden ser vi det som startet som fredelige protester til støtte for folket i Gaza som førte til mer fiendskap. Vi kan aldri tolerere en situasjon der medlemmer av det jødiske samfunnet i Norge frykter for sin sikkerhet på grunn av situasjonen i Midtøsten.

Fiendtlighetene må stoppe

Gazas 2,3 millioner innbyggere holder pusten i håp om at familiene deres vil overleve og at de fortsatt vil ha tak over hodet etter neste natts bombeangrep. I Israel frykter hundrevis av familier for sine kidnappede familiemedlemmer og ber om at de kommer trygt tilbake.

Denne situasjonen kan ikke fortsette. Dette er grunnen til at vi ber den israelske regjeringen og palestinerne finne en annen løsning. For å stoppe volden. Sikre humanitær tilgang. For å frigjøre gislene. Og å gjenoppta forhandlingene om en tostatsløsning.

Meningene som uttrykkes i denne artikkelen er forfatterens og gjenspeiler ikke nødvendigvis den redaksjonelle posisjonen til Al Jazeera.