Norske fagforeningsledere og arbeidsgiverrepresentanter er grunnleggende uenige om hvorvidt en lønnsøkning på 5,2 prosent ville gitt arbeiderne den «reallønnsveksten» de ønsket. Forrige ukes rapporter om en overraskende økning i den nåværende inflasjonsraten, til 6,5 prosent, har ikke hjulpet, men det er uten tvil de tosifrede økningene i topplederlønningene som forårsaket Fagforeninger må bryte forhandlingene og kalle 25 000 arbeidere over hele landet til å streike denne uken i en lang rekke sektorer.

Streiken avbrøt fergene allerede mandag morgen, nedleggelse av større detaljhandelsbedrifter, stans av produksjonen i alt fra bryggerier til offshore byggefirmaer, og blokkering av distribusjon av import, inkludert nye biler. Det er første gang siden andre verdenskrig at norske fagforeninger har varslet streik utelukkende på grunn av lønn, og det vil utvides senere denne uken dersom ikke arbeidsgivere kommer tilbake med et bedre tilbud.

Kampen mellom ledelse og arbeidere brøt ut i det populære morgenprogrammet til allmennkringkasteren NRK. Politisk Kvarter, med forbundsleder Jørn Eggum fra Fellesforbundet eksploderer «bonusvindfallet» som direktørene i mange svært lønnsomme norske bedrifter drar nytte av, og lederen for industriarbeidsgiverne Stein Lier-Hansen i Norsk Industri som antyder at fagforeningsledere rett og slett søker «hevn». Problemet er imidlertid hvordan ledere systematisk mottar enorme overskuddsrelaterte bonuser, på toppen av flere millioner euro.krone lønn, en praksis som har ført til en økning i samlet kompensasjon på inntil 20 prosent eller mer i fjor. Arbeidstakere har i mellomtiden ikke sett vekst i reallønningene de siste to årene, eller lenger i mange sektorer. Deres kjøpekraft har blitt mindre og fagforeningsledere mener det er på tide at dette stopper.

– Gapet mellom tallene som er foreslått på papiret og det våre medlemmer faktisk ville ha fått, er det jeg kaller fiktive penger, sa lederen i Norges største fagforening, LO, Peggy Hessen mandag morgen.Følsvik. Hun ville ikke bekrefte lønnstilbudet på 5,2 prosent som angivelig ble avslørt av arbeidsgiverrepresentanter etter at meklingen mislyktes søndag kveld, 16 timer etter at overtiden begynte.

Følsvik sa imidlertid at dette bare ville vært et «godt resultat» dersom det faktisk hadde gjort det mulig for arbeiderne å oppnå en reallønnsvekst på 5,2 prosent, med en tilsvarende økning i kjøpekraft. «Jeg ville ha løpt til forhandlingsbordet,» sa Følsvik, «men det var ikke tilfelle, og derfor sa vi nei.»

Lier-Hansen, som snakker på vegne av industrielle arbeidsgivere som nå står overfor en nasjonal streik av sinte arbeidere, er uenig. – Jeg tror (tilbudet som ble avslått av LO og Fagforbundet YS) ville ført til en reell lønnsøkning for alle, sa han til norske medier mandag. Han sa at arbeidsgivere «aldri har vært nærmere å tilby et så betydelig beløp» i form av reallønn. kroneog at det er høyere enn prisøkningen anslått til 4,9 % for 2023 som ble akseptert av begge parter ved oppstart av tariffforhandlinger for noen uker siden.

Avis Postposter Og TV2 rapporterte at det påståtte tilbudet på 5,2 prosent brøt ned i en «sentral» økning på 1,9 prosent for alle arbeidere, en ytterligere økning på 1,4 prosent pluss lokale økninger på 1,9 prosent (for å reflektere regionale lønnsforskjeller). Egg av Fellesforbundet bekrefter at ikke alle fagorganiserte LO-arbeidere vil komme ut på rett side av dette.

Det var opp til statsmekler Mats Wilhelm Ruland å prøve å bringe de to sidene sammen, etter at innledende samtaler mellom LO og arbeidsgiverorganisasjonen NHO mislyktes forrige uke. Meklingen startet fredag ​​med en frist til midnatt til lørdag. Som vanlig fortsatte forhandlingene til sent søndag, men Ruland advarte allerede tidlig søndag morgen om at forhandlingene var spesielt vanskelige.

NHO har hele tiden hevdet at de forstår at mange arbeidstakere er i «vanskelige tider», gitt den kraftige økningen ikke bare i sluttbrukerpriser og strømpriser, men også i renten . NHO-leder Ole Erik Almlid insisterte også på at forliksforslaget hans var rettet mot å forhindre streik.

– Dette er en unødvendig streik, sa Almlid etter at LO brøt meklingen. «Vi sa «ja» til et forslag som ville gitt økt kjøpekraft til LO-medlemmer.» Han motsatte seg LOs påstander om at NHO hadde avslått forespørselen om kjøpekraft og frykter nå streiken kan skade både bedrifter og arbeidsplasser.

«Konflikten», som begge sider foretrekker å kalle det, endte med den største nasjonale streiken på mange år, og Følsvik sa at den ville fortsette «så lenge som nødvendig». Totalt ble det umiddelbart mobilisert rundt 23.000 LO-forbundsarbeidere, pluss 1.500 YS-forbundsarbeidere. Ytterligere 15.000 medlemmer av LO og 500 medlemmer av YS vil bli innkalt til streik fra og med fredag.

De pågående streikene strekker seg til et bredt spekter av bedrifter over hele landet, fra sjokoladefabrikken Mondelez Freia i Oslo og godterimakeren Nidar i Trondheim til et bredt spekter av bryggerier og brusprodusenter over hele landet, gjennom elektrikere og asfaltarbeidere, til IKEA varehus i Oslo. fra regionen, bilimportører, leveringsselskapene Postens Bring, offshoreselskaper som Aker Solutions og Grand og Radisson Plaza-hotellene i Oslo. Fergeselskaper ble også berørt, særlig i Oslo, Tromsø og Stavanger- og Bergensregionen. Fergeforbindelsen er ennå ikke helt stengt, men det er langt færre avganger og redusert frekvens.

Statsminister Jonas Gahr Støre i Arbeiderpartiet kalte streiken «alvorlig» og «uheldig», men sa til NRK at han måtte være «varsom» i sine kommentarer til fagforeningsledernes krav om økt kjøpekraft. – Det er begge parters ansvar (LO og arbeidsgivernes paraplyorganisasjon NHO), sier Støre til NRK og legger til at regjeringen hans «respekterer» reglene for hvordan tariffforhandlinger fungerer i Norge.

– Jeg kan forstå at det er krevende… men streik er et juridisk verktøy, sa Støre. Regjeringen hans har gjentatte ganger blitt oppfordret til å redusere merverdiavgiften på 25 prosent på de fleste varer og tjenester, for å øke kjøpekraften i for eksempel dagligvarebutikker, hvor matvareprisene har skutt i været. Regjeringen hans har så langt nektet å gjøre det, og Støre har i stedet tatt til orde for statlig kompensasjon for høye strømpriser og bemerket at matvareprisene i Norge ikke har steget like høyt som i andre land.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund