Norge fikk rekordfortjeneste på gasssalg i fjor, etter at gass- og oljeprisene ble blåst opp av Russlands krig mot Ukraina. Det er nå debatt om hvorvidt Norge har en moralsk forpliktelse til å returnere mer av sine ekstraordinære overskudd til Ukraina, klimatiltak eller begge deler.

Gassfortjeneste knyttet til krig alene utgjorde 334 milliarder kroner (rundt 33 milliarder dollar), kanskje mer, viser en undersøkelse av to masterstudenter ved Norges handelshøyskole NHH. (Norges handelshøyskole). Eirik Hjalte og Ida Elisabeth Uberg Gaasland bestemt i sin Masteroppgaven (ekstern lenke) at rundt 27 % av verdien av norsk gasseksport i 2022 (ekskludert den til Storbritannia) er knyttet til den russiske invasjonen som sendte gassprisene til himmels.

– Det er et ekstremt høyt beløp, sier De Grønnes partileder Arild Hermstad til NRK. – Det er ekkelt at Norge har tjent så mye penger på andres ulykke. Vanlige europeiske familier investerte disse pengene for å varme opp maten og hjemmene deres.»

Hermstad ble dermed sammen med andre kalt Norge en «krigsprofitør». Partiet hans, De Grønne, foreslo at penger generert av den russiske krigen skulle brukes på å gjenoppbygge Ukraina og hjelpe Europa til å bli mindre avhengig av russisk gass.

Norsk Sosialistisk Venstreparti (SV), den norske delen av Jordens Venner (Naturvernforbund) og andre klimaorganisasjoner er enige og ønsker å dedikere minst en del av overskuddet til andre klimatiltak. Tidligere britiske statsminister Gordon Brown foreslo også at oljerike land som Norge bruker minst 3 % av olje- og gassfortjenesten på klimahjelpeprogrammer i fattigere land.

Arbeidssenterregjeringen har imidlertid ikke vedtatt slike forslag. Olje- og energiminister Terje Aasland i Arbeiderpartiet understreker at Norge rett og slett klarte å levere sårt tiltrengt gass «til et Europa i krise» og ikke kan holdes ansvarlig for høye markedspriser på gass og olje. Aasland hevder også at Norge er blant landene som allerede gir mest støtte til Ukraina, i form av humanitær og militær bistand.

– Uten norske leveranser ville energiprisene vært mye høyere, sa Aasland. «Alle som solgte energi tjente penger mens energiprisene var så høye, inkludert den norske stat.» Han var raskt ute med å påpeke, i likhet med statsminister Jonas Gahr Støre, at til tross for store forekomster i Oljefondet (hvor olje- og gassgevinster er skjult for fremtidige generasjoner), har fondet selv tapt milliarder på grunn av fallende aksjemarkeder.

De to masterkandidatene hevder selv sin nøytralitet i debatten, og bekreftet at de bare ønsket å «bidra med våre resultater». Gaasland sa til NRK at mens noen vil kalle Norge en krigsprofitør, «vil andre si at det bare er markedskrefter og at Norge rett og slett klarte å selge (sin gass) til markedspris.»

De Grønnes Hermstad er fortsatt ukomfortabel med resultatet. – (Regjeringen) gjør det flaut å være norsk, sa han til NRK, akkurat da norske myndighetspersoner var på vei til Dubai for det kommende FNs klimatoppmøte som starter fredag ​​. De internasjonale forhandlinger vil også sikkert legge mer press på Norges olje- og gassindustri, samt Norges manglende fremgang i å redusere sine egne karbonutslipp.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund