Drammen anklaget for rasisme mot flyktninger

Forrige ukes avstemning i Drammen bystyre om kun å ta imot flyktninger fra Ukraina utløste anklager om diskriminering og rasisme og fikk minst én lokalpolitiker til å gråte. Det er nå opp til den regionale myndigheten å avgjøre om avstemningen brøt loven.

Det var mye dramatikk her i Drammen, etter at dets bystyre vedtok med de slankeste stemmer å ta imot bare 125 flere flyktninger, og kun fra Ukraina. FOTO: Wikipedia

Drammen, som ligger sørvest for Oslo, har en befolkning på i overkant av 100 000, hvorav 25 % er innvandrere til Norge. Byen ble nylig bedt om å ta imot ytterligere 340 flyktninger i år, men den konservative koalisjonsregjeringen sa at det var for mange. Byens administratorer anbefalte 250, men regjeringen godtok bare halvparten, og bare hvis alle flyktningene kom fra Ukraina.

– Vi har tatt imot altfor mange innvandrere i mange år. » sa Jon Helgheim i det konservative Fremskrittspartiet. – Vi har en veldig høy andel ikke-vestlige innvandrere i Drammen, vi har tatt imot mange flyktninger over lang tid og vi har et stort integreringsproblem.

Helgheim tror det blir lettere å integrere ukrainske flyktninger, uten å forklare tydelig hvorfor. Hans politiske motstandere var tydelige i kritikken og gikk til og med så langt som å anmelde bystyrets vedtak til det lokale politiet.

«Det er rasisme introdusert i systemet» » erklærte en sint representant for Senterpartiet, Simon Nordanger, i Norges Radio (NRK). Han hevder at paragraf seks i den norske antidiskrimineringsloven «gjør det klart at etnisitet ikke kan brukes som en grunn til å behandle mennesker annerledes. Det er hva det er. En annen byrådsleder fra Kristelig demokratiske parti brøt sammen i tårer og sa at hun følte seg forpliktet til å stemme for tiltaket som en del av den konservative flertallskoalisjonen, men at det å favorisere en innvandrergruppe fremfor en annen ikke var hans partis politikk.

Nordanger var så sint på kommunestyrets vedtak, som ble vedtatt med bare én stemme, at han gikk til den lokale politistasjonen og anmeldte kommunen. Han har allerede fått støtte fra andre rådsmedlemmer som sier at vedtaket behandler mennesker annerledes og kan anses som rasistisk.

Slik er det ikke, slår Helgheim tilbake, fra et parti som er historisk opptatt av å redusere innvandringen. I dag prøver den også å begrense statens makt til å fastsette innvandringspolitikken. Statsminister Jonas Gahr Støre var raskt ute med å hevde at lokale myndigheter som Drammen ikke kan velge hvilke innvandrere de vil ta imot.

Jon Helgheim er en ledende talsperson for Fremskrittspartiet om tøff innvandringspolitikk. Da han mistet stortingsnominasjonen i hjembydelen Buskerud, havnet han i Drammen bystyre, hvor han nå prøver å ta imot kun flyktninger fra Ukraina, ikke fra land i Afrika eller Midtøsten. FOTO: Frp

Frem til Russlands invasjon av Ukraina kom flertallet av innvandrerne som ankom Norge fra Afrika og Midtøsten, inkludert Pakistan, Afghanistan, Iran, Tyrkia og Somalia. Det var vanligvis færre enn 20.000 per år, men i fjor installerte Norge om lag 65.000, de aller fleste fra Ukraina.

Helgheim, Fremskrittspartiet, nekter for å sette flyktninggruppene opp mot hverandre. «Det er problemer med alle typer flyktninger, men det er forskjellige problemer avhengig av hvor de kommer fra,» sa han til avisen. Klasseleirprøver å forklare hvorfor ukrainske flyktninger virker mer velkomne i Drammen enn de fra andre land.

Han bemerket at Progress lenge har argumentert for at flyktningespørsmål generelt bør behandles så nært konfliktsonen som mulig, antagelig slik at de lettere kan reise hjem hvis og når fiendtlighetene opphører. Ifølge ham er krigen i Ukraina rett og slett nærmere enn de flyktningproduserende konfliktene i Midtøsten og Afrika.

«Drammen har egentlig ikke kapasitet igjen (for andre flyktninger)» Helgheim sa: «Men vi føler en ekstra forpliktelse overfor Ukraina. Der har vi gjort en betydelig innsats for å ta imot 125 ukrainske flyktninger i år.» Det endelige målet, la han til, «er bedre integrering, og det er et legitimt mål.»

Helgheim hånet statsminister Støres kritikk og hans første uttalelse om at Drammensvedtaket var ulovlig. Støre modererte senere sitt standpunkt og vil overlate avgjørelsen til de regionale myndighetene, men han liker det likevel ikke: «Dette er noe som tilhører staten, ikke kommunestyret, som bare kan bestemme hvor mange flyktninger den kan ta imot. .»

Staten har på sin side ytterligere redusert ytelsene som tilbys til ukrainske flyktninger, som nyter godt av kollektiv beskyttelse i Norge. Opptil 45.000 flere mennesker forventes å ankomme Norge i år og én av tre personer allerede i Norge har sagt at de vil bli.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund

Aldora Hartelle

"Ondskaplig popkulturfanatiker. Ekstrem baconnerd. Matjunkie. Tenker. Hipstervennlig reisenerd. Kaffebuff."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *