Av alle de nye og høyere skattene som foreslås i den norske regjeringens mye omstridte statsbudsjett, har ingen fått mer oppmerksomhet enn den som er rettet mot store, svært lønnsomme lakseoppdretts- og strømselskaper. Norges mektige lakselobby jobbet fortsatt hardt denne uken for å presse den tilbake, men må trolig nøye seg med enkle revisjoner.

Den Arbeiderparti-ledede regjeringen mener det er nødvendig å heve eller legge inn mange skatter for å redusere avhengigheten av oljeinntekter for å balansere statsbudsjettet. Han fant en enorm ny kilde til potensielle skatteinntekter langs Norges kystlinje, som er oversådd med oppdrettsanlegg kalt oppdrett på norsk.

Tanken er å legge en ny skatt på bruk av naturressurser som «alle» eier i Norge. Dette inkluderer fosser, elver og vind som brukes av kraftprodusenter, og områder med fjorder og bukter som brukes av lakseoppdrettere. Slike ressurser, lisensiert for bruk av lokale og statlige myndigheter, kan gjøre det mulig for bedrifter å nyte godt av relativt lave produksjonskostnader: Et kilo laks kan for eksempel koste rundt 40 kroner å produsere, meldte avisen. postkontor nylig, da markedsprisene passerte 100 kroner tidligere i år.

Dette har ført til overskudd og skapt mange laksemillionærer og milliardærer på små steder som Hitra og Frøya opp gjennom årene. Mange nykommere i bladet Hovedstad årlige lister over de rikeste nordmennene driver oppdrettsanlegg, og regjeringen mener de nå bør bidra langt mer til statskassen. Den foreslåtte avgiften på strømprodusenter har også vakt protester, men mesteparten av støyen har kommet fra lakselobbyen og lokale politikere i samfunnene der oppdrettsanleggene holder til.

Selv om bare de største og mest lønnsomme oppdrettsanleggene som Salmar og Lerøy blir beskattet, kan Arbeidersenter-regjeringen hente inn milliarder i nye inntekter. Det er en ny inntektskilde som har blitt hyllet av økonomiprofessorer, som kaller det en «svært legitim skatt» som professor Steinar Holden sier har «de færreste ulemper» og «effekter minimalt negativt på økonomien».

Den fikk også redaksjonell støtte fra flere av Norges største aviser. Til og med den økonomiske avisen Dagens Næringsliv (DN) kalte den foreslåtte avgiften «rimelig» og for lengst forfalt. Det ble opprinnelig foreslått i 2019 av en kommisjon dannet av den tidligere Høyre-ledede regjeringen, som raskt forlot kommisjonens rapport etter massive protester fra laksenæringen.

Den nåværende Labour-regjeringen har gjenopplivet skatteforslaget, til stor glede for økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe som ledet den forrige kommisjonen. Det sammenligner det med en leie tatt fra naturressurser (i dette tilfellet havet, fjordene, elvene eller vinden) som kalles knurreakkurat som andre selskaper måtte betale leie for fabrikker eller annen produksjonsplass.

Skatten blir også i stor grad sett på som nøytral, uten negative effekter på et selskaps investering og vurderes kun mot noen av Norges mest lønnsomme selskaper, takket være tiltak som fritar små. Mens sjømateksport jevnlig setter nye rekorder, er det spesielt laks, DN er en del av mediene som redaksjonerer at «tiden er inne» for en slik ny skatt som fortsatt vil være mye lavere enn det oljeselskapene betaler. Ulltveit-Moe kalte det selv en «glededag» da det nye skatteforslaget ble stadfestet i oktober.

Motstanderne, inkludert fiskeselskapene selv, er sterkt uenige, og sammenligner det med «kysttyveri» som vil skade små samfunn. Salmar og Lerøy har begge truet med å si opp hundrevis av arbeidere, selv om begge annonserte rekordoverskudd denne uken. Salmar, som sendte permitteringsvarsel til 851 arbeidere mandag, sa at skatten ville ødelegge markedet for langsiktige fastpriskontrakter og øke usikkerheten. Bedriftsledere benektet at skytingstruslene var en politisk gest.

Andre så på permitteringstruslene og protestropene fra lakseoppdrettere som politisk taktikk ment å legge ytterligere press på en regjering som allerede har sett sin popularitet stupe. Skattene stiger ofte med Labour-regjeringer, og denne blir sett på som ekstrem av lakseselskapene.

Det virker usannsynlig at de vinner, til tross for alle pengene de må betale konsulenter og PR-firmaer for å kjøre kampanjer for dem. «Laksebaroner har lenge hatt glede av en ekstremt lukrativ virksomhet ved å kunne bruke havet til å skape verdier», skriver avisen. Dagsavis i september, da nyheten først kom om at skatten ville bli gjeninnført. «Så det er fornuftig for større selskaper å bidra mer.» Et stort skattefritak gjør at små bedrifter slipper å betale skatt i det hele tatt. Laks produsert i landtanker vil også være unntatt.

De mindre enn 30 selskapene som sannsynligvis vil bli rammet av den nye avgiften, har svart ikke bare med trusler om permitteringer, men også med trusler om å flytte produksjonen til utlandet, eller i det minste ekspandere utenfor Norge for å unngå skatt. Regjeringen bemerker at selskapet deres lenge har hatt langt høyere overskudd enn de fleste andre selskaper: Lerøy Seafood Group, for eksempel, rapporterte et resultat i tredje kvartal på 831 millioner kroner denne uken, opp 44 % fra samme kvartal i fjor på NOK-inntektene . 7,4 milliarder, det høyeste som er registrert. Lerøy forsøkte imidlertid å tone ned overskuddet, og la merke til at lakseprisene hadde falt siden andre kvartal. Selskapene har også sett aksjekursene falle siden avdukingen av den nye skatten. Senterpartiet beregnet imidlertid at utbyttet som ble sendt til aksjonærer i utlandet utgjorde nesten tre milliarder kroner.

I mellomtiden dukket det opp nye politiske signaler denne uken om at Arbeiderpartiet og dets regjeringspartner, det kampanjevennlige Senterpartiet, er åpne for noen «justeringer» av skatten etter at den ble gjenstand for en høring og deretter diskutert gjennom vinteren. Få forventer at skatten trekkes, til tross for alle protestene fra bransjen. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum i Senterpartiet håper på bred konsensus i Stortinget om den nye avgiften til våren.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund