KØBENHAVN, Danmark (AP) – Den filippinske regjeringen og landets kommunistiske opprørere har blitt enige om å gjenoppta samtaler med sikte på å få slutt på flere tiår med væpnet konflikt. en av de lengste i AsiaDet meldte norske meklere tirsdag.

Høytstående delegasjoner fra begge sider møttes forrige uke i Oslo, den norske hovedstaden, og ble enige om en «felles visjon for fred» med sikte på å overvinne sentrale hindringer, ifølge det norske UD.

Norges utenriksminister Espen Barth Eide sa at avtalen ble signert i en «viktig signeringsseremoni» torsdag, men at den ikke ble offentliggjort før tirsdag.

Siden 1969 har Kommunistpartiet på Filippinene og dens væpnede fløy, New People’s Army, kjempet mot påfølgende filippinske regjeringer. Opprøret, som motsetter seg Filippinernes nære bånd med USA og ønsker venstreorienterte partier i regjering, har etterlatt rundt 40.000 krigere og sivile døde.

Kampene har også bremset den økonomiske utviklingen på den fattige landsbygda. Militæret sier at noen tusen maoistiske opprørere fortsetter å lede opprøret til i dag.

Tidligere administrasjoner hadde engasjert seg i periodiske fredsforhandlinger med opprørerne. Tidligere president Rodrigo Duterte avsluttet fredssamtaler i mars 2019, og anklaget opprørere for angrep på politi og militære utposter. USA, EU og den filippinske regjeringen anser New People’s Army som en terrororganisasjon på grunn av sine angrep rettet mot sivile.

I fjor tiltrådte Ferdinand Marcos Jr. som ny president og har vært mer åpen for fredssamtaler. Han ga amnesti i forrige uke til flere tidligere opprørere, inkludert de fra NPA, for lovbrudd som opprør, opprør og ulovlig forsamling, men ikke til de som er mistenkt for kidnapping, drap, terrorisme eller lignende alvorlige forbrytelser.

Marcos» navnebror erklærte krigslov på Filippinene i 1972, og fengslet tusenvis av mistenkte opprørere og kommunisttilhengere, inntil han ble kastet ut i et folkelig opprør i 1986.

Den filippinske regjeringen og den nasjonale demokratiske fronten på Filippinene, gruppen som representerer opprørerne, sa i sin felles uttalelse at de «erkjenner behovet for å komme sammen som en nasjon for å raskt ta tak i disse utfordringene og løse årsakene til den væpnede konflikten. .»

De «godtar en fredelig og prinsipiell løsning av den væpnede konflikten.»

«Vi ser for oss og ser frem til et land der et forent folk kan leve i fred og velstand,» heter det i uttalelsen. Teksten er et resultat av flere uformelle diskusjoner mellom partene holdt i Nederland og Norge siden begynnelsen av 2022.

«Jeg var glad for å høre partenes beslutning om å endelig avslutte den mer enn 50 år lange konflikten på Filippinene,» sa Barth Eide, som deltok på signeringen. Han sa at det gjenstår «betydelig arbeid» å gjøre og at Norge «ser frem til å fortsette å bistå partene mot en endelig fredsavtale».

Opprørsforhandler Julieta De Lima sa ikke når formelle forhandlinger ville begynne. Hun sa at spørsmål som skal løses inkluderer internering av opprørernes «fredskonsulenter», sikkerhetsgarantier og immunitet mot arrestasjon for forhandlere, løslatelsen av det opprørerne kaller politiske fanger og fjerning av terrorbetegnelsen for den kommunistiske bevegelsen.

Tidligere forhandlingsrunder hadde mislyktes på grunn av slike krav.

I Manila sa presidentrådgiver Carlito Galvez Jr. til journalister at til tross for avtalen, vil regjeringens opprørsbekjempelse fortsette.

Forsvarsminister Gilbert Teodoro sa at det ville være opp til lokale tjenestemenn å bestemme om de skal erklære en lokal våpenhvile over jul. Den filippinske væpnede styrkens sjef general Romeo Brawner Jr. sa at det betydde at militæret kunne fokusere på ytre forsvar, med henvisning til territorielle spenninger med Kina i Sør-Kinahavet.