Tidligere i år, da legen oppfordret ham til å bli mer aktiv, kjøpte Erlend Bore sin første metalldetektor. Han begynte å jobbe på den norske øya Rennesøy og snublet raskt over noe merkelig.

Først trodde han at han hadde funnet noen gamle sjokoladebiter; i virkeligheten hadde han slått gull. Han avdekket ni graverte gullanheng, ti gullperler og tre gullringer, alle fra 600-tallet e.Kr. Tjenestemenn sier at funnet er det første i sitt slag i landet siden 1800-tallet.

– Dette er århundrets gullfunn i Norge, sier Ole Madsendirektør for Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, i en uttalelse. «Å finne så mye gull på en gang er ekstremt uvanlig. »

Bore, 51, gjorde funnet i løpet av sommeren. En dag, etter forskning uten særlig suksess, bestemte han seg for å endre strategi, som han forteller Norsk Kringkastingsselskap (NRK), ifølge Google Translate. Han så på landskapet og tenkte: «Hvis dette var lenge siden, hvor hadde jeg vært? »

Bor flyttet til høyere terreng. Der begynte metalldetektoren hans å pipe. – Plutselig satt jeg med en gullskatt i hendene, sier han til NRK. Kort tid etter sendte han et bilde av funnet til eksperter i nærheten.

Anhengene og perlene har nok en gang laget «et usedvanlig flott halskjede», sier Håkon Reiersen, arkeolog ved museet, i pressemeldingen. Smykkene kan ha blitt «laget av dyktige gullsmeder og båret av de mektigste individene i samfunnet».

Gjenstandene dateres tilbake til 500 e.Kr., kommer fra en spesielt vanskelig periode i historien. – Denne perioden var trolig preget av en krise med dårlige avlinger, klimaforverring og epidemier, forklarer Reiersen. – De mange nedlagte gårdene i Rogaland fra denne tiden tyder på at krisen rammet denne regionen spesielt hardt.

Basert på plasseringen og den historiske konteksten, mener Reiersen at gjenstandene «mest sannsynlig enten var skjulte verdisaker eller ofringer til gudene i denne dramatiske perioden.»

Anhengene utmerker seg også ved deres representasjoner av hester. Lignende anheng fra denne perioden har ofte bilder av den norrøne guden. Odin helbredende syke hester, og de ble slitt for å gi beskyttelse og god helse, som Sigmund Øhrl, » sa en annen arkeolog fra Arkeologisk museum i pressemeldingen. Selv om Odin ikke vises på de nylig oppdagede anhengene, mener Oehrl at de hadde en lignende betydning.

«På disse gullanhengene henger hestens tunge ut, og dens nedsunket holdning og vridde ben tyder på at den er skadet,» sier Oehrl. «I likhet med det kristne symbolet på korset, som ble utbredt på samme tid i Romerriket, representerte hestens symbol sykdom og motgang, men også håpet om helbredelse og nytt liv.»

Norsk lov sier at gjenstander fra mer enn 1537 – og mynter fra mer enn 1650 – blir statens eiendom. Kuratorer ved Arkeologisk museum renser for tiden gjenstandene, som de håper å vise frem for publikum.

Bore vil imidlertid motta en finneravgift og planlegger å fortsette sin nye hobby. Som han sa til NRK: «Jeg fant ikke en sølvmynt.»