Kong Harald V, statsminister Jonas Gahr Støre og mange andre nordmenn er blant dem som hyller dronning Elizabeth II, som døde torsdag etter 70 år på tronen. Norge og Storbritannia har en lang historie med nære bånd, spesielt siden kong Harald og avdøde dronning var søskenbarn.

«I nesten et århundre har Hennes Majestet viet sitt liv til tjeneste for Samveldet, og fulgt det britiske folk gjennom gode og dårlige dager, gjennom tider med lykke og tristhet», skrev kong Harald i en melding fra «våre dypeste kondolanser» sendt til dronning Elizabeths sønn og Storbritannias nye monark, kong Charles III.

«På en personlig note sørger jeg over tapet av en kjær slektning og fortrolig venn,» la kongen av Norge til i sin melding signert «Harald R.»

De hadde de samme oldeforeldrene, Kong Edward VII og dronning Alexandra, som var foreldre til Storbritannias prinsesse Maud. Hun ble til slutt Norges første dronning etter at det norske monarkiet ble gjenopprettet i 1905, og hun ble også bestemor til nåværende kong Harald. I likhet med mange av Storbritannias dronning Victorias andre barnebarn som giftet seg inn i europeiske kongefamilier, var Maud blitt kona til danske prins Carl, som igjen ble Norges første moderne konge, Haakon VII.

Dronning Maud døde i 1938 da Harald fortsatt var småbarn, men hun forble «veldig britisk», ifølge historikere, og innlemmet mange britiske tradisjoner i den nye norske kongefamilien. Hun fortsatte å snakke engelsk, tilbrakte mye av tiden sin i England og, som den nåværende kongen bemerket, påvirket alt fra norsk-britiske forhold til kongelige familiemenyer i julen.

Disse relasjonene ble sementert under andre verdenskrig, da kong Haakon VII, hans sønn kronprins Olav V på den tiden (kong Haralds far) og hele den norske regjeringen dro i eksil i London. Krigsårene har brakt de norske og britiske kongefamiliene enda nærmere, så mye at det kongelige palasset fredag ​​bemerket at kong Haakon skal ha vært avdøde dronning Elizabeths yndlingsbarndomsonkel. Hun kalte ham alltid «onkel Charles» (siden «Charles» er den engelske versjonen av hans originale danske navn «Carl») og palasset bemerket at hun angivelig «oppkalte sitt første barn (nå kong Charles III) etter kong Haakon». da Charles ble født i 1948. Kong Haakon regjerte i Norge til sin død i 1957.

Norge var også det første landet utenfor Samveldet som fikk statsbesøk av den nye britiske dronningen i 1955. Dronning Elizabeth og hennes ektemann, avdøde prins Philip, hertugen av Edinburgh, avla også statsbesøk i staten i Norge i 1981 under regjeringstiden. av kong Olav. og i 2001, 10 år etter at kong Harald etterfulgte sin far. Kong Haakon, kong Olav og kong Harald av Norge er også invitert på statsbesøk til Storbritannia.

Politiske bånd mellom Norge og Storbritannia er også sterke, med statsminister Jonas Gahr Støre på riksdekkende fjernsyn torsdag for å kommentere slutten på det han beskrev som «historisk tid og et langt liv i tjeneste». I en offisiell uttalelse bemerket Støre at dronning Elizabeth «har representert kontinuitet og solidaritet» i syv tiår, «også i det nære forholdet mellom våre to land og våre kongelige familier». Sender «våre varmeste tanker» til dem som har «mistet en kjær monark», understreket Støre respekt for sitt tjenesteliv.

Mer personlig sa Støre under en opptreden i allmennkringkasteren NRK at dronning Elizabeth satt mellom ham og kong Harald over et måltid under kongefamiliens besøk i London i 2005. Norge feiret hundreårsdagen for unionsoppløsningen med Sverige og reetableringen av eget monarki, og Støre sa han ble fortalt at dronningen ville bruke halvparten av tiden sin på å snakke med kong Harald og den andre halvparten med ham. Det var nettopp dette som skjedde, sa Støre.

Den britiske ambassadøren til Norge, Richard Wood, uttrykte sin takk for «mange kondolanser fra Norge, et land som Hennes Majestet hadde nære bånd med og som gjerne besøkte flere ganger». NTB-nyhetskontoret meldte at ambassaden vil sette opp en kondolansebok ved ambassaden i Frogner bydel i Oslo, som folk vil bli bedt om å signere mellom klokken 10.00 og 16.00 hver dag neste uke unntatt søndag.

Kong Harald avsluttet sitt eget kondolansebudskap til kong Karl III med at han og hans familie «ønsker Deres Majestet og Deres familie all den styrke og trøst dere trenger i denne sorgens tid». Begravelsesarrangementer var på vent, og norske medier rapporterte at det ble gjort endringer i den norske kongefamiliens tidsplaner etter den britiske dronningens død. Noen kan ønskes velkommen til begravelsen, mens et offisielt besøk til Storbritannia neste uke av kronprins Haakon og kronprinsesse Mette Marit er avlyst.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund