I 2008, Russlands president Vladimir Putin hedret en vitenskapsmann som lot en liten nedsenkbar båt til den arktiske havbunnen i 2007, plantet en titanversjon av det russiske flagget hevdet da at «Arktis er russisk».

Det frosne ishavet, halvparten av USAs størrelse, hadde stort sett blitt ignorert, men Putins militarisering fulgte og, kombinert med Russlands invasjon av Ukraina, overbeviste Sverige og Finland om å bli med i NATO. I dag er syv av verdens åtte arktiske nasjoner medlemmer av NATO, og Washington har styrket overvåkings- og forsvarssystemene i Canada og Alaska for å beskytte Nord-Amerikas nordlige omkrets mot inngrep og missiler. Putin vil ha Arktis.

Den pågående konkurransen på toppen av verden er for hegemoni over handel så vel som over ressurser. Russlands «arktiske silkevei» kalt Northern Sea Route, er designet for å gi en sjøforbindelse mellom Europa og Asia, slik at skip kan omgå Suez- og Panamakanalen.

Allerede er deler av den russiske sjøveien, som går langs den sibirske kysten, isfri om sommeren. En nordvestpassasje gjennom den kanadiske arktiske skjærgården og langs Alaskas kyst er verken levedyktig eller konstruert.

Fra Canada nord er tomtog hans regjering blokkerte utviklingen av de enorme arktiske olje- og gassreservene som ble oppdaget på 1980-tallet. Den sibirske kysten av Russland er befolket av kolonier, en flytende atomreaktor for å drive skipsfart, søk og redning, og isbrytende industrier og kapasiteter. Ruten kan redusere Europa-Kina-ruten med 20 dager og omgå Suez- eller Panamakanalen. Men bare 86 transitter har funnet sted i 2021, og det er år unna levedyktighet.

Men det har Russland militariserte regionen, bygge opp til 50 defensive utposter fra Barentshavet til territorier nær Alaska. Kolahalvøya, for eksempel, russisk land som grenser til Finland og Norge, er det mest «atomiserte» stedet på planeten. Setet til Russland Nordflåten er der, sammen med to tredjedeler av Russlands andre-angrep maritime kjernefysiske evner.

I den andre enden av dens arktiske kyst er en tredjedel av Russlands krigsskip og atombevæpnede ubåter i Vladivostok, med base nær Alaska.

I 2019, daværende utenriksminister Mike Pompeo advare Russlandog i 2021 USA overtok tilsynet av Canada for å overvåke den nordlige regionen som en del av NORAD, North American Aerospace Defense Command. Den kanadiske marinen er mindre enn Norge og har ingen brukbare polare isbrytere i Arktis.

I kontrast har Amerika nå 12.000 soldater i sin Arctic Airborne Division i Alaska og gjennomfører arktiske manøvrer med de nordiske landene, Storbritannia og andre medlemmer av Arktisk råd.

Pentagon har nå mer avanserte kampfly i Alaska enn noe annet sted i verden. Seks nye isbryterfartøy er under byggingog et Northern Satellite and Radar Surveillance Security System Project vil strekke seg fra Alaska til Europa.

Men Russlands kostbare krig med NATO om Ukraina vil hemme dets arktiske ambisjoner ettersom kapital, ekspertise og teknologi forsvinner som et resultat av vestlige sanksjoner. De arktisk råd ble etablert i 1991 som et mellomstatlig forum på høyt nivå bestående av åtte land som grenser til Polhavet. Disse nasjonene møtes regelmessig for å ta opp spørsmål som deres regjeringer og arktiske urfolk står overfor angående miljø, ressursutvinning, navigasjon og suverenitetskrav. De åtte er Canada, Danmark (Grønland), Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA.

Russland leder for tiden rådet, men 3. mars 2022 erklærte de syv andre at de ikke delta på møter inne i Russland på grunn av invasjonen av Ukraina.

I løpet av rådets 20 års eksistens har Moskva gjort opprørende grunnkrav og tok fatt på aggressiv oljeleting i regionen, med jevne mellomrom inngrep i territorier eid av Canada og andre. Moskva hevder at dens undersjøiske kontinentalsokkel strekker seg under det meste av Polhavet. (Slike innleveringer sendes til et FN-byrå, som bekrefter bevisene, men forlik må inngås mellom de motstridende nasjonalstatene, og dette skjer sjelden.)

Like absurd var en nylig forespørsel av en russisk politiker at Russland skulle ta Alaska som gjengjeldelse for amerikanske sanksjoner. Det vil skje når helvete fryser til.

Diane Francis er en nonresident senior stipendiat ved Atlantic Councils Eurasia Center. Hun er redaktør for National Post i Canada, spaltist for Kyiv Post og forfatter av 10 bøker. Hun skriver et annet ukentlig nyhetsbrev om Amerika og verden på understabelen.