OSLO, Norge – Det var nok en god dag for Freya, den 1300 kilo tunge hvalrossen oppkalt etter den norrøne gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og krig, som hadde blitt en elsket internasjonal mediesensasjon og velvære, den boltrende maskoten til Oslos lange sommer.

Hun hadde tilbrakt dagen 13. august med å dykke fra en båt som lå fortøyd ved en travel marinabrygge, festet seg med muslinger, for så å dukke opp for å døse på dekk i timevis i strekk. Christian Ytteborg (47), en marinaarbeider som oppdaget henne om morgenen, hadde ringt myndighetene for å hjelpe til med å holde henne.

Like etter, fortalte han, kom en patruljebåt full av «fire hyggelige karer» fra Fiskeridirektoratet for å hjelpe. De spiste blåskjell sammen og delte en latter over en nærbildevideo en av mennene tok av hvalross-shimmyen på båten som en tenåring marinaarbeider deretter merket til Louis Theroux og rappet: «J Jeg vil gjerne se deg vrikke, vrikke. ”

Men da natten falt på og Freya ble alene, satte fiskeproffene i gang. De henrettet Freya med det sjefen deres, Frank Bakke-Jensen, tidligere norsk forsvarsminister, senere kalte «kuler egnet for dette oppdraget». De dekket kroppen hans med en presenning, klippet tauene fra båten og tauet bort offeret, og returnerte skipet neste dag, tomt og rengjort, uten spor.

Mandag ankom liket halvfrossen til et obduksjonslaboratorium i nærheten. – Det er i stykker, sa Knut Madslien, seniorforsker ved Veterinærinstituttets helseovervåkingsavdeling. «På den måten vet du ikke at det er en hvalross. Det er slik vi gjør det.

Freya-massakren har nå polarisert Oslo og truet med å endre bildet av et land assosiert med kjærlighet til naturen, diplomatisk velvære og Nobels fredspriser til et land som rammer en elskelig, vaklende badegjester med mob-lignende effektivitet.

I et land som elsker mørke detektivhistorier, har hiten på Freya dukket opp som sommerens mord, et sjøfartsmysterium mindre om hvem som trakk avtrekkeren og mer om hvem som til syvende og sist er ansvarlig for forsvinningen av en internasjonal elskling, rynket. Offerforkjempere samler inn penger for å bygge en statue til hans ære. Politikerne etterlyser stortingshøringer. Forskere studerer en invasiv art av stillehavsøsters som kan ha lokket den til sin undergang.

Bakke-Jensen og kona mottok drapstrusler («Karma er en tispe»), noe som førte til at han beklaget «irrasjonelle krefter». Ytteborg, den Freya-elskende marinaarbeideren, sa at han følte seg «forrådt» av «en dødsskvadron».

«De trengte ikke å drepe ham,» sa Marius Løkse (48), som sluttet å undervise barn på sin lille flåte av replika Viking-farende robåter for å skylde på døden hans på politiske krefter som var obskure og kapitalister som var interessert i å beskytte yachter. «Vi ville elsket å ha denne hvalrossen her,» sa han. «Hun kunne ha slått seg til ro.

Fiskeridirektoratet, som først så ut til å ønske Freya velkommen, ble skremt da folk kom nærmere og nærmere et veldig stort vilt dyr. De advarte folk om å la henne være i fred. Men nordmenn, foreldre og ofte barn, ignorerte advarslene deres.

Myndighetene sa at de la merke til en endring i Freyas oppførsel, ytterligere foranlediget av den vanvittige mengden av brukere av sosiale medier. I frykt for en forferdelig ulykke, at noen ble skadet, ga de nordmennene et ultimatum om å rygge.

«Det er en mulighet for å gi grønt lys til en kontrollert operasjon for å felle dyret,» advarte en fiskeritjenestemann 11. august. Tjenestemenn sa at de veide dopet henne med en pil, men bestemte at hun bare ville ha druknet. Fredag ​​bestemte de at hun ikke lenger ville svømme med fisken.

Ettersom nordmenn tildeler skyld, kan den skyldige, som ofte er tilfelle, være den som kom offeret nærmest.

«De ville ha en selfie, en klem med den. Best Friends Forever, sa Kjell Jonsson (44), som bar en kajakk over høyre skulder etter å ha holdt en leksjon. «Feilen ligger hos alle de som ikke kunne la henne være i fred.»

Og noen lokale var livredde for å bli matet.

Håkon Øverås, en 60 år gammel filmprodusent, ville ikke i vannet i slutten av juli, men kjæresten oppfordret ham til å ta en dukkert fra båten i Kongen Marina. «La oss håpe hvalrossen ikke er der,» spøkte han. Minutter senere oppdaget kjæresten hans, frastøtt av den kalde vanntemperaturen, Freya fra dekk. «Her er det!» skrek hun.

Øverås stormet til stigen. Freya kom innen 6 fot fra bena hans da han dro seg opp. «Det hopper ut av deg,» sa han. Om bord raser hjertet og han tenker på nødutgangene. Hvalrossen bjeffet monstrøst. «Han hadde dette store skjegget,» sa han. «Ekkel.»

For mange andre i Oslo var Freya imidlertid perfekt.

Erik Holm (32) var i leiligheten sin med kjæresten da han hørte nyheten om drapet hennes. Gjennomføringen slo an. Hemmeligheten bak det. Kulden. Beslutningen om å straffe dyret i stedet for menneskene. «Hva sier du til barn når du dreper en hvalross? han sa. Han bestemte seg for at han måtte gjøre noe. Noe stort.

Han hadde allerede gjort store ting. Han sto bak byggingen av Norges største vannsklie, et 300 meter langt rør i Oslo sentrum. Han hadde grunnlagt en sosial medieside for barn i klubben for å dele rykter om hverandre. Viktigst av alt, Holm, som er halvsvensk, har jobbet med kampanjer i sosiale medier for sitt svenske favorittlag, og bidratt til å øke tilhengerskaren hans på nettet og en statue av lagets grunnlegger.

Så gikk det opp for ham.

«Hvorfor ikke ha en statue?» han sa. «La folk se den, ta på den, vite størrelsen.»

På mindre enn en time opprettet han en Instagram-konto og en crowddsourcing-samtale. Han koblet den til sin egen side, @Norway, som har nesten 500 000 følgere. Influencer-venner og kjendiser likte det «og fløy det,» sa han, mens anti-Freya-styrker fulgte hans omtale. («Gå og kjøp deg en teddybjørn.») Fredag ​​ettermiddag hadde han samlet inn over 238.826 norske kroner, eller rundt 24.290 dollar.

Båten som Freya tilbrakte sine siste timer på, tilhørte Fredrik Walsoe (46), en daværende eiendomsutvikler. Da en venn fortalte ham at det var en hvalross på båten hans, skjønte han at han var uforsikret og tenkte: «Kan jeg virkelig være så uheldig?

På onsdag, da han dro for å hente golfkøllene fra daycruiseren sin, viste han riftene i presenningen Freya hadde laget med støttenner. Han lurte på om hun prøvde å få noen potetgull han hadde gjemt i hytta.

Jeg beklager at de måtte drepe ham, men det er sånn det er, sa han. «Alle vil at det skal bety noe.»