Norge forventes å motta 1400 vaksiner til bruk i apekoppeutbruddet. Denne vaksinen er godkjent for bruk mot apekopper som en to-dose vaksine av medisinske instanser, så det er nok doser til å fullvaksinere 700 personer med denne leveringen. Vaksinene forventes å komme til Norge i august og Folkehelseinstituttet har gitt en anbefaling om bruken.

«Det bør være et mål at grupper i Norge med særlig økt risiko for apekoppsmitte tilbys vaksinasjon beskyttet (mange og/eller tilfeldige partnere) Dersom vaksinasjon er så effektiv som forventet mot smitte og sykdom, vil det påvirke epidemien i Norge og redusere sykdom, sa Geir Bukholm, assisterende generaldirektør.

Anbefaler vaksinasjon av nære kontakter ved høy risiko for alvorlig sykdomsprogresjon

Folkehelseinstituttet har anbefalt Helse- og omsorgsdepartementet å bruke det svært begrensede antallet doser til å vaksinere høyrisiko nærkontakter av personer med bekreftet infeksjon (posteksponeringsprofylakse), som seksuelle kontakter, husstandsmedlemmer og andre med betydelig eksponering, etter en individuell vurdering av fordelene og risikoene ved vaksinasjon.

Nære kontakter med høy risiko for alvorlig sykdomsprogresjon ved smitte prioriteres, men det bør også gjøres en individuell nytte-risikovurdering. Grupper med økt risiko for alvorlig sykdomsprogresjon inkluderer små barn, gravide kvinner og personer med svekket immunforsvar. Målet er å forhindre et alvorlig sykdomsforløp.

På lengre sikt, med tilgang på flere vaksinedoser, bør personer med spesielt høy risiko for infeksjon vaksineres først (preeksponeringsprofylakse). Vurderingen er basert på dagens situasjon, kunnskap og tilgang på et svært begrenset antall vaksiner. Dersom situasjonen endrer seg, vil det bli foretatt en ny vurdering med oppdaterte anbefalinger.

Alternative strategier

I dagens situasjon er tre vaksinasjonsstrategier for apekopper passende:

• Pre-eksponeringsvaksinasjon (også kalt pre-eksponeringsprofylakse, PrEP). Folk blir vaksinert før de blir utsatt for viruset. Fordi infeksjonsrisikoen er så ujevnt fordelt i befolkningen og vaksinen kun er tilgjengelig i begrenset antall, er PrEP mest hensiktsmessig for de som har størst risiko for infeksjon.
• Post-eksponeringsvaksinasjon (også kalt post-eksponeringsprofylakse, PEP). Folk vaksineres så raskt som mulig etter å ha blitt utsatt for infeksjonen. Vaksinasjon bør tilbys så snart som mulig, helst innen 4 dager etter eksponering, men kan vurderes inntil 14 dager etter siste eksponering. Personer som allerede har utviklet symptomer bør ikke vaksineres. Det er usikkert om vaksinasjon etter eksponering reduserer smitte, så vaksinerte personer bør følge smittevernråd på samme måte som uvaksinerte kontakter.
• Kombinasjon av pre-eksponering og post-eksponering profylakse.

– Basert på det ekstremt begrensede antallet vaksinedoser vi forventer, vil det kreves streng prioritering i 2022 basert på sannsynligheten for infeksjon og risikoen for alvorlig sykdomsprogresjon, sier Bukholm. – Det er også nødvendig med streng prioritering for å oppnå et godt risiko/nytte forhold ved vaksinasjon. Dersom flere vaksinedoser blir tilgjengelige, kan strategien endres, legger han til.

For tiden er det ingen vaksine utviklet spesielt mot apekopper. Den foreslåtte vaksinen er en tredjegenerasjons vaksine utviklet for å forhindre kopper som kan brukes før eller etter eksponering for infeksjon (pre- eller post-eksponeringsprofylakse).