Europas økonomi vokste overraskende siste kvartal, noe som lettet frykten for lavkonjunktur (foreløpig)

Av Anna Cooban og Julia Horowitz, CNN Business

Europas økonomi så uventet vekst i andre kvartal i år, noe som dempet bekymringene – foreløpig – at kontinentet kan ha sklidd i en lavkonjunktur.

Økonomien i EU registrerte sesongjustert vekst på 4 % i siste kvartal sammenlignet med samme kvartal for ett år siden og 0,6 % sammenlignet med første kvartal, ifølge et foreløpig estimat publisert fredag ​​av EUs statistiske kontor. De 19 landene som bruker euro som valuta — som representerer nesten en femtedel av økonomisk produksjon — steg litt raskere, med henholdsvis 4 % og 0,7 %.

Men Tyskland, regionens største økonomi, stagnerte i andre kvartal, viste offisielle data fredag.

Inflasjonen fortsatte å stige. Forbrukerprisene i eurosonen steg til 8,9 % i juli, noe opp fra måneden før, ifølge foreløpige data fra Eurostat.

Nyheten kommer dagen etter at USA annonserte det sammentrukket økonomi for andre kvartal på rad, gir næring til frykt for lavkonjunktur.

I flere måneder har høye globale energi- og matpriser tynget europeiske forbrukere og bedrifter. invasjonen av Ukraina av Russland i slutten av februar og den straffer som fulgtebare forverret situasjonen ved å skape mangel på basisprodukter.

I forrige uke hevet den europeiske sentralbanken sin hovedrente med et halvt prosentpoeng – sin første økning på 11 år – for å begrense prisspiralen. Men han møter fortsatt en oppoverbakke kamp for å få situasjonen under kontroll.

Til tross for fredagens data, er det fortsatt en resesjon i Europa som står overfor utsiktene til en omfattende energikrise denne vinteren.

Sentralbanken henger etter jevnaldrende som Federal Reserve, som begynte å klatre for måneder siden. Rentene i Europa har vært negative siden 2014, noe som betyr at de er enda lenger bak. Og hvis en energimangel tipper regionen inn i resesjon, kan sentralbanken bli tvunget til å stanse renteøkningene brått, noe som hindrer dens evne til å fortsette å bekjempe inflasjonen.

Hvis en resesjon skulle inntreffe, kan inflasjonen avta uten å kreve mye ekstra sentralbankintervensjon. Men økonomer roter neppe etter resultatet, som også vil innlede en bølge av tap av arbeidsplasser.

En undersøkelse av europeiske fondsforvaltere av Bank of America utgitt i forrige uke fant at 86 % av de spurte forventer en resesjon i løpet av neste år, ned fra 54 % i juni.

energi krise

Sjansene for en resesjon i Europa økte tidligere denne uken da Russland – historisk sett sin største energileverandør — kutte naturgassleveranser gjennom en nøkkelrørledning.

Kontinentet har slitt med forsyningsmangel i flere måneder midt i en eskalerende økonomisk strid mellom Moskva og Brussel om krigen i Ukraina.

Resultatet ble skyhøye energipriser som førte til inflasjonen, og forrige uke nesten slo Tysklands største gassimportør konkurs.

Forrige måned reduserte Gazprom, det russiske statlige energiselskapet, strømmene gjennom Nord Stream 1 rørledning med to tredjedeler. Nordstrøm 1 utgjorde rundt 35 % av den totale russiske gassimporten til Europa i fjor.

Selskapet reduserte igjen leveransene til kun 20 % av rørledningskapasiteten forrige uke, med henvisning til vedlikeholdsarbeid.

Samlet sett er strømmen av russisk gass til Europa mindre enn en tredjedel av hva den var denne tiden i fjor, sa EU-kommisjonen i forrige uke.

Det er derfor et spørsmål om å skynde seg å finne andre gasskilder, øke produksjonen i Norge og raidere lagrene av flytende naturgass.

Europa har allerede klart å kutte Russlands andel av gassforsyningen fra 40 % i fjor til bare 20 % i juni, ifølge økonomisk tenketank Bruegel.

Men hvis Moskva skulle kutte eksporten til blokken helt, slik det har gjort til flere EU-land de siste månedene, vil mange økonomier tippe inn i resesjon.

I påvente av det verste avslørte EU-kommisjonen sin beredskapsplan forrige uke spar gass til neste vinter.

Det internasjonale pengefondet sa i forrige uke at en fullstendig stans av russisk gass kan redusere BNP til Ungarn, Slovakia og Tsjekkia – land som er spesielt avhengige av Moskvas eksport – med opptil 6 %.

Tyskland, blokkens ledende økonomi, kunne tape 220 milliarder euro (225 milliarder dollar) i løpet av de neste to årene i en slik hendelse, ifølge dens ledende økonomiske spådommere.

The-CNN-Wire
™ & © 2022 Cable News Network, Inc., et WarnerMedia-selskap. Alle rettigheter forbeholdt.

Stanley Easome

"Typisk zombieaholic. Generell twitterfanatiker. Matfanatiker. Gamer. Unapologetisk analytiker."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *