Den ville jakten. Avisen antikken rapportert om restene av materiale etterlatt av smeltende is, på et høyt fjellovergang i Lendbreen, Norge. I middelalderen spilte dette stedet en viktig rolle i handel, reiser og flytting av husdyr til sommerbeite.

Fjelloverganger forbinder den ene siden av et fjell med en annen. Som sådan danner de liminale rom for transformasjon.

Lendbreen hadde flere funksjoner. Fra bronsealder til romersk jernalder jaktet de gamle hovedsakelig der. Få levninger fra denne perioden har overlevd. Fra romersk jernalder og frem til senmiddelalderen ble Lendbreen et knutepunkt for handel og reiser. Om sommeren brukte folk den til å flytte storfe til opplandsbeite. Jakt fortsatte å forekomme sporadisk. I motsetning til andre fjelloverganger brukte folk den når de var dekket av snø og is. Bruken nådde en topp rundt 1000 e.Kr

Den fysiske siden

Fjellovergangen, Lendbreen, rager 1 920 meter over havet. En rekke varder markerer stien for å passere og stige ned fra den. Nær toppen av innlandsisen står et steinskjul. Ingen av de andre fjellovergangene på denne ryggen har varder eller steinskjul. Disse forskjellene kan bety en spesiell status for Lendbreen.

Lendbreen er en isflekk, ikke en isbre. Bremateriale beveger seg med isbreene. Isdekkemateriale har en tendens til å være mer stasjonært. Lendbreen markerer det første kjente eldgamle fjellovergangen som krysser en isflekk. Lendbreens terreng kan være ganske ulendt. Et tykt snølag ville ha gjort det lettere å krysse disse forrevne passasjene.

Materialrester funnet

Denne regionen i Midt-Norge har produsert flest fjellisfunn. Arkeologer har funnet 3000 gjenstander. Disse gjenstandene inkluderer hestebein, hestemøkk, reinsdyrgevir, tekstiler og verktøy. Ski og piler fra bronsealderen (1750-500 fvt) er de eldste gjenstandene.

De Verge rapporterte at i 2011 fant arkeologer en intakt tunika. Noen hadde vevd tunikaen av saueull mellom 230 og 390 e.Kr. Den hadde et diamantkypermønster. Godt slitt, den viste reparasjonsmerker. Veveren laget denne tunikaen for en slank person på omtrent 1,7 meter (5,5 fot) høy. Veveren og bæreren ville ha vært hedninger.

Arkeologer har funnet jaktrelaterte gjenstander på stedet. Disse gjenstandene inkluderer fem piler, en «skremselpinne» og to kuttede reinsdyrgevir.

Forhistoriske og middelalderske ski fra isbreer og innlandsis i Norge Fig 1 Kart over arkeologiske funn av skisport i Norge. Kart over Sør-Norge med Oppland fylke markert i grått. Finn steder for topp isskifunn. 1.Lendbreen; 2. Digervarden; 3. Dalfonn [Credit: Lars Pilø, Oppland County Council, Creative Commons Attribution 4.0]

En skremmepinne bruker reinens instinktive frykt for å bevege seg over isen til å jage dem vekk. De gamle norrøne plantet skumlere pinner i isflekker som frekventeres av reinsdyr. De ville da plassere et flagg på toppen av stangen. Da vinden beveget flagget, la reinen merke til det og begynte å få panikk. De løp deretter i motsatt retning til der jegerne ventet.

fjellbeite

Fjelloverganger fungerer ikke bare som noder for reiser og handel. De forbinder slettene med fjellbeitene i høylandet. Om sommeren flytter ranchere rundt om i verden storfe fra lavlandet til høylandsbeite.

I juni tok folk med seg buskapen til Lendbreen. Derfra ville de bringe beite til de nærliggende fjellene. I september skulle de gjøre denne turen omvendt.

Tidspunktet for disse turene antyder en mulig sammenheng. Datoene for denne reisen vil omtrent falle sammen med sommersolverv og høstjevndøgn. En moderne hedning kunne lett forestille seg selve reisen som et ritual. Dessverre har vi ingen mulighet til å vite om det var tilfelle.

I høylandet kan eldgamle folk ha dyrket og høstet fôr. De ville så ta dette fôret tilbake til lavlandet for vinterfôring. Arkeologer har funnet flere gjenstander som ser ut som et vanlig verktøy fra nær fortid. Bønder brukte dette verktøyet til å sikre fôr til en vogn eller slede. Arkeologer har datert en av disse gjenstandene fra 264 til 533 e.Kr

Sommerbruk og smørproduksjon foregikk i disse opplandsbeitene. Middelalderens Norge eksporterte smør, reinsdyrgevir og reinsdyrbelter. Folk laget kammer av geviret. Det var mer enn selvhusholdningslandbruk. Lendbreen var en del av den maritime eksportøkonomien til vikingene.

Hjemmesmørproduksjon på høye beitemarker reiser et interessant poeng. Tradisjonelt kjerner kvinner smøret. Tradisjonelt drev hanner storfe på reiser. Enten var hannene å kjernet smør, eller så var hunnene på disse turene, eller kanskje begge deler.

Handels- og reisenoder og bruk av Lendbreen

Lendbreen knyttet sammen Nord-, Vest- og Østlandet for handel og reiser. Lokale muntlige historier fortalte at folk reiste til Vestlandet. De dro dit for å hente bygg og tørrfisk i tider med dårlig høsting. Lendbreenpasset kan ha tilrettelagt interregional og langdistansekommunikasjon.

Materialfunn nådde en topp rundt 1000 e.Kr. Bruken av passet gikk ned etter dette tidspunktet. Arkeologer har funnet få gjenstander fra mer enn 1400 til 1599 e.Kr.

Disse årene rundt år 1000 markerer høydepunktet i vikingtiden. På dette tidspunktet hadde vikinghandelen utviklet seg rundt Østersjøen, irske og nordlige hav. Den politiske makten i Skandinavia har blitt mer sentralisert. Etter det tok den nordlige utvidelsen slutt. Denne sene utvidelsen bidro sannsynligvis til den gradvise nedgangen i Lendbreen-bruken.

Klimaendringene kan også ha hatt innvirkning. I 2017, Thun og Svarva rapporterte at på 1300-tallet gikk folketallet ned i Norge. Treringdata viser tegn på kalde, våte somre. Historiske kilder rapporterer om dårlige avlinger. Så i 1349 rammet byllepesten Norge. Disse to hendelsene førte til en demografisk katastrofe. En slik katastrofe ville ha forstyrret handel og reiser.

Denne befolkningsnedgangen faller sammen med begynnelsen av den lille istiden (1300 til 1850). I løpet av denne perioden opplevde den nordlige halvkule en avkjøling. Skandinavia har en kortere vekstsesong enn Middelhavet. Lavere temperaturer og kortere vekstsesong vil være langt mer katastrofalt i Skandinavia.

En mer spekulativ forklaring på nedgangen i Lendbreen-bruken

I 995 kom Olaf I Tryggvason, en vikingangriper, tilbake til Norge som døpt kristen. Han grep tronen og begynte å påtvinge den hedenske befolkningen kristendommen. Denne prosessen tok generasjoner.

Interessant nok for hedninger begynte bruken av Lendbreen å avta i denne perioden med tvangskonvertering. Det finnes ingen bevis som forbinder disse to prosessene. De kan lett være et merkelig historisk sammentreff uten årsakssammenheng.

Isarkeologi

Klimaendringer har innvirkning på arkeologien. Nordlige breddegrader har varmet opp raskere enn resten av planeten. Isbreer smelter og isdekker krymper. I motsetning til jord, kan is holde på organisk materiale. Smeltingen av isbreer og isdekker har avslørt organiske materialer i Nord-Asia, Andesfjellene og Europa. Den kanskje mest kjente er Otzi, «ismannen», funnet nær den østerriksk-italienske grensen i 1991. Isarkeologi har blitt et eget felt innen arkeologi, men kan ha en begrenset levetid. Arkeolog Lars Pilo har anslått at 90 % av isen i de høye norske fjellene vil smelte innen 2099 og mener det er for sent å stoppe dette tapet.