Ukom-kommisjonen i Norge, som skal undersøke behandling av kjønnsdysfori, advarer om at slik behandling kanskje ikke garanterer pasientsikkerheten.

Unge og barn som føler seg ukomfortable med sitt biologiske kjønn, behandles nå ofte med pubertetsblokkere, hormoner og kirurgisk kjønnsskifte. Dagen skriving.

Stabilitet

Derimot, Oukom understreker at tilgjengelig kunnskap om de langsiktige konsekvensene av denne type behandling er begrenset. «Dette gjelder spesielt for ungdomsbefolkningen, hvor stabiliteten av kjønnsinkongruens heller ikke er kjent. Det er mangel på forskningsbasert kunnskap om behandling av pasienter med ikke-binær kjønnsinkongruens», skrev kommisjonen.

Hun anser dette kunnskapsgrunnlaget som avgjørende for sikkerhetsgarantier. Og dersom dette kunnskapsgrunnlaget mangler, «skaper nasjonale faglige retningslinjer forventninger hos pasientene som helsetjenesten bare i liten grad kan møte,» sier kommisjonen.

Derfor har Ukom flere anbefalinger. Den første er at Helse- og omsorgsavdelingen bør gjennomgå gjeldende nasjonale faglige retningslinjer. Pubertetblokkere og hormonelle og kirurgiske kjønnsskifter bør defineres som eksperimentelle behandlinger.

Effektivitet

Det betyr ifølge Dagen at effektiviteten og sikkerheten ikke er tilstrekkelig dokumentert til å være en del av det vanlige behandlingstilbudet og at pasientene ikke har krav på behandlingen. I tillegg bør Helse- og omsorgsavdelingen vurdere å etablere et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for kjønnsskiftende behandling for barn og unge.

Avdelingsleder for medisin og helsefag ved Ukom, Stine Marit Moen, sier til Dagen at det er behov for å avklare hva som er god praksis og skape tjenester «for å ivareta barn og unge». I følge henne vil sistnevnte «sikre at barn og unge får støtte og hjelp samtidig som de unngår feil eller farlig behandling».

Hun påpeker Dagen at dagens praksis i Norge er inkonsekvent. – Det er en risiko for at noen behandlere vil nekte behandling, mens andre strekker seg langt for å møte behov. Vi finner at helsetjenester ikke er laget for å møte behovene til denne gruppen.

Marianne Brattgjerd, i organisasjonen Genid som jobber med pårørende til personer med kjønnsinkongruens, kaller rapporten et gjennombrudd på feltet. Genid har lenge tatt til orde for en konservativ tilnærming til kjønnsinkongruens. – Vi ser på dette som en snuoperasjon, og vi står nå ved et veiskille, sa hun til Dagen. Hun sier hun håper politikerne vil ta grep som svar på rapporten.