SKOTTLAND er én kamp unna nesten å garantere en plass i EM 2024 hvis de klarer å slå Kypros fredag kveld.
Jeg ble invitert til Dingwall og bacheloren til Highland News and Medias politiske redaktør Scott Maclennan for å se spillet.
Han lovet en buffet med oster og kjøtt fra et billig supermarked, samt noen flasker fra den omfattende vinkjelleren hans for kvelden.
Selv om vinkjelleren hans er omfattende, vil det bli stilt spørsmål om kvaliteten, da jeg ikke var klar over at Sauvignon Blanc var et produkt fra Nord-Irland.
Men vi håper vi vil heve glasset på heltid til Skottland, nesten helt sikkert, om ikke helt matematisk, for å sikre vår plass i Tyskland neste år.
Men vi har vært der før, og tenkte at Skottland hadde gjort det hardeste arbeidet før vi ødela det hele med uventede tap.
Jeg har fortsatt mareritt fra EM 2008-kvalifiseringskampanjen, jeg slo Frankrike hjemme og borte før jeg tapte mot Georgia i vår nest siste kamp og deretter tapte i Hampden mot datidens verdensmestere, Italia.
Jeg så Skottland uavgjort to ganger på Færøyene, tape to ganger for Georgia i Tbilisi, slo 3-0 i Kasakhstan på min 36-årsdag og trenger en vinner i 95 minutter for å slå Liechtenstein mot Hampden.
Jeg så forskrekket på at Skottland tapte i Litauen, hjemme mot Hviterussland, og uavgjort i Moldova.
Vi kvalifiserte oss til EM 2020, i 2021, da Skottland slo Serbia på straffe. Men det var vår første turnering siden verdensmesterskapet i 1998.
Heldigvis ser det ikke ut til at vi må vente 23 år på å delta i en ny turnering. Er det sant ?
Skottland har hatt en utrolig start på sin EM 2024-kvalifiseringskampanje. Så langt har de vunnet alle fire kampene og slått alle.
Til og med Spania, da Skottland møtte dem ut av parken i en 2-0-seier på Hampden.
Skottland reiste deretter til Norge, og til tross for å ha vært fastlåst det meste av kampen og bak 1-0, scoret to sene mål for en berømt 2-1-seier.
Men Kypros skremmer meg. Det burde de ikke, men ideen om en feil i Larnaca er et skremmende prospekt som kan gå i oppfyllelse.
Men, kanskje jeg burde muntre meg opp og innse at Skottland nå virker som et godt lag.
Vi vant Nations League-gruppen vår igjen og er nå i Path A med de 16 beste lagene i Europa.
Vi har bakspillere som er misunnelige for de fleste europeiske nasjoner, Kieran Tierney, Andy Robertson og Aaron Hickey.
Billy Gilmour var enestående for Brighton mot Newcastle forrige helg, Scott McTominay er av en eller annen grunn en målmaskin for Skottland og selvfølgelig har vi super John McGinn.
Takket være fødselen til Bryan Gunn på Glengolly i Caithness, har vi en fantastisk keeper i Angus Gunn.
For ikke å nevne at Ryan Christie, fra Inverness, fortsetter å gjøre forretninger for Bournemouth og Skottland.
Hvis Skottland kan slå Spania hjemme, kan Norge også, spesielt med Erling Haaland. Så forhåpentligvis kan Skottland gjøre forretninger på Kypros.
Jeg kommer til å være nervøs på fredag og bare delvis på grunn av Scott Maclennans skumle vinkjeller.
Vil du reagere på denne artikkelen? Klikk i så fall her å sende inn dine tanker, og de kan bli publisert på trykk.
«Popkulturfan. Kaffeekspert. Baconnerd. Opprørende ydmyk formidler. Vennlig spiller.»