Warholm redder Norges ære, Ingebrigtsen takket likevel nei på 1500m

Warholm sa «det er det vi vikinger gjør best» etter å ha slått banen for å vinne sin tredje verdenstittel.

De to kvinnefinalene var polene fra hverandre.

Marileidy Paulino fra Den dominikanske republikk tok endelig sin første verdenstittel på 400 meter etter å ha tatt til takke med sølv ved OL i Tokyo og verdensmesterskap i fjor med en nasjonal rekord på 48, 76 sekunder.

Stangspranget var imidlertid en duell mellom den olympiske mesteren Katie Moon fra USA og australske Nina Kennedy.

Til slutt delte de en klem og gullmedaljen over en markering på 4,90 m i stedet for et omhopp, og gjentok menns høydehopp ved OL i Tokyo da Qatars Mutaz Essa Barshim og italienske Gianmarco Tamberi ble enige om å dele utmerkelsen.

«Tilbake på sin plass»

På 400 meter hekk tok Warholm ledelsen på avslutningen rett etter å ha kommet under press fra erkerival Rai Benjamin på det siste hjørnet til klokke 46,89 sekunder.

Etter å ha vunnet i London i 2017 og Doha i 2019, kunne han bare bli nummer sju i Eugene i fjor etter at han kom tilbake for tidlig etter skade.

«Jeg føler at gullmedaljen er tilbake der den hørte hjemme,» sa Warholm.

«Det er litt søtere i år. Jeg blir alltid mer og mer sulten.»

For Ingebrigtsen var det et tilfelle av Groundhog Day da han igjen startet som favoritt bare for å se en britisk løper presse ham til streken.

Denne gangen, i stedet for Jake Wightman – skadet i år – var det Josh Kerr som vant gullet.

Kerr holdt seg til nordmannen og slo til på turn. Ingebrigtsen kjempet men denne vikingånden var ikke nok til å sette nesa foran.

Ingebrigtsen så på grensen til tårer og satte kursen rett mot tribunen uten å ta en æresrunde.

Han sa at han følte seg «litt uheldig» og hevdet at han ikke følte seg best mulig, noe som så tvil om hans vilje til å forsvare tittelen på 5000 meter.

«Jeg var på treningsleir i tre, nesten fire måneder, med minimalt sosialt liv og kontakt med resten av verden,» sa han.

«Men i oppvarmingen i dag og i semifinalen var halsen min litt tørr.»

Kerr (25) hadde vunnet OL-bronse og ble to ganger verdenstoer, men det var få som tippet ham for gull her.

«Det er bare en belønning for mange år med hardt arbeid,» sa han. «Jeg er ekstremt stolt over å være på toppen av verden.»

«Oi da»

Kennedy, en av mesterne i dette bemerkelsesverdige stavhoppet for kvinner, produserte sitt livs prestasjon for å gjøre verdensbronse i fjor til gull.

Jeg hoppet ut av huden i kveld, sa 26-åringen.

«Jeg visste at jeg kunne komme på pallen. Et mirakel kunne ha vunnet gullet, så jeg tror det skjedde et mirakel i kveld.»

Moon var endelig lettet over å dele tittelen etter å ha kjempet så hardt for å forsvare kronen hennes.

– Da finalen startet trodde jeg ikke det ville fungere for meg å dele en gullmedalje, men nå er jeg helt fornøyd, sa 32-åringen. «For en kamp det var, herregud.»

Paulino, 26, var begeistret over å endelig ta gull i en runde.

«Gullmedaljen var drømmen min, og jeg hadde talentet til å gjøre den drømmen til virkelighet,» sa hun.

Irske Rhasidat Adeleke, som fyller 21 år neste uke, ble nummer fire i sin første store finale, og markerte henne som en av personene å se på neste års OL.

«Dette resultatet gir meg motivasjonen til å trene enda mer fordi i Paris vil jeg ha en medalje,» sa hun.

Faith Kipyegon viste ingen tegn til tretthet etter sin historiske tredje gullmedalje på 1500 meter onsdag da kenyaneren nådde finalen på 5000 meter.

Kipyegon, som satte verdensrekorder over tre distanser i år, kom gjennom rekken, men 1500 meter bronsemedaljevinner Sifan Hassan kjempet tilbake for å få henne over streken og sikre henne plass i finalen.

De to mennenes episke kamp vil fortsette i lørdagens appetittvekkende finale, som også vil inneholde Etiopias allerede kronede 10 000 m-mester, Gudaf Tsegay.

Stanley Easome

"Typisk zombieaholic. Generell twitterfanatiker. Matfanatiker. Gamer. Unapologetisk analytiker."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *