14. mars startet den norskledede militærøvelsen Cold Response 2022. Den finner sted i Norge, med særlig fokus på nord, og finner sted annethvert år, med deltakelse fra allierte land og partnerland.

I år deltar rundt 30 000 soldater fra totalt 27 land. De er NATO-land med Sverige og Finland. Dette er Norges største øvelse i Norge siden den kalde krigen.

Øvelsen skal etter planen vare til 1. april, ifølge Joint Operations Staff, og har funnet sted de siste dagene i Nordland og Troms fylker. Programmet inkluderer også en rekke besøk av politiske og militære ledere fra deltakerlandene, som sentrale svenske politikere, samt NATO-ledere.

Swedish Forces Brigade Headquarters nær Bjerkvik, like utenfor Narvik, var destinasjonen til Sveriges statsminister Magdalena Andersson (sosialdemokrat) og opposisjonsleder Ulf Kristersson (Moderater). De svenske styrkene er lokalisert sammen med de finske styrkene i Skoglundleiren.

– Dette besøket var veldig viktig. Denne øvelsen har vært planlagt i lang tid. Det er viktig at vi, basert på den nåværende sikkerhetssituasjonen, sender et viktig signal om samhandling, samarbeid og beredskap for å forsvare våre territorier, sa statsministeren under en felles pressekonferanse, ifølge den svenske dagsavisen. Aftonbladet.

Sverige har rundt 1600 soldater involvert, både bakkestyrker og jagerflystyrker, ifølge det svenske forsvaret. Disse kommer blant annet fra regimentet i Nord-Botnia, landets nordligste fylke. Den finske kampgruppen på 680 soldater opererer som en del av en svensk brigade, ifølge den finske væpnede styrken.

Spørsmålet om NATO

Det felles besøket av statsministeren og lederen av opposisjonen til militærøvelsen fant sted på forespørsel fra førstnevnte. En slik invitasjon utenfor politiske grenser ble ønsket velkommen av lederen for de moderate.

– Når det er krig i Europa, gjør vi alt vi kan for å samarbeide, sa Kristersson under besøket, ifølge Aftonbladet.

Sist fredag ​​sa han at dersom Moderaterna vinner neste valg til høsten, vil Sverige søke om NATO-medlemskap. Kristersson sier han foretrekker at det svenske budet legges inn allerede i vår, sammen med et finsk bud, og viser til den svenske og finske debatten om NATO-spørsmålet i lys av den russiske invasjonen av Ukraina.

Også Senterpartiet, Liberalerna og Kristdemokraterna går inn for at Sverige skal gå inn i Alliansen. Sverigedemokraterna utelukker ikke rask støtte til denne linjen dersom sikkerhetssituasjonen krever det, iht svensk radio.

Moderatenes valgløfte har blitt kritisert av utenriksminister Ann Linde (S), som begrunner en «bred politisk konsensus» i NATO-spørsmålet, melder samme radiokanal. Venstrepartiet og Økologpartiet forblir trofaste mot sitt «nei»-synspunkt, SVT rapporter.

Tidligere i mars sa statsminister Andersson at en rask søknadsprosess nå vil bidra til å øke spenningen og ytterligere destabilisere sikkerhetssituasjonen i Europa. Det melder Reuters.

I forrige uke lanserte den svenske regjeringen en interpolitisk dialog og en analyse av konsekvensene den nye sikkerhetssituasjonen vil få for svensk sikkerhetspolitikk.

Regjeringen kunngjorde også en forsterkning av det svenske forsvaret med nesten 3 milliarder SEK i 2022, et forslag som får støtte fra hele det politiske spekteret representert i parlamentet.

«Det er viktig for meg nå å prøve å etablere bred oppslutning om politikken. Vi ser nå på hvordan vi kan legge til rette for ressurser for Forsvaret. Og vi har akkurat begynt å gjennomgå sikkerhetspolicyen vår. Her prøver vi å samarbeide tett med de andre partiene i Riksdagen [the parliament]– Kommenterte Sveriges statsminister Andersson under sitt besøk i Skoglund-leiren, melder Aftonbladet.