Av Ruth Alexander, BBC nyheter
Den norske vinmakeren Bjørn Bergum snakker med sine vinstokker.
«Du må ha en forbindelse med dem. Da jeg våknet i morges var det 3 cm snø. Jeg sa til dem: «Ikke vær redde, været blir fint om ettermiddagen. »
Kanskje trenger Bjørns planter litt ekstra oppmuntring; de vokser 61 grader nord for ekvator – langt utover de 30 til 50 breddegrader som tradisjonelt anses som optimale for vinproduksjon.
Men klimaendringene presser vingårdene stadig lenger nord og sør, mot polene.
Trendene er helt klare, ifølge Dr Greg Jones, en klimatolog som spesialiserer seg på drue- og vinproduksjon og selv eier av en vingård, Abacela, i Oregon i USA.
«Mange av våre kalde klimagrenser har endret seg. De gikk lenger nord på den nordlige halvkule og videre sørover på den sørlige halvkule.
Vingården Slinde, som Bjørn driver sammen med sin partner Halldis, ligger på kanten av disse nye grensene. Ligger nær Sognefjorden, Norges lengste og dypeste fjord, vokser vinrankene i skråninger som fanger solen mens de vender mot snødekte fjell.
Bjørn husker at fjorden frøs om vinteren i barndommen, men han sier at det ikke skjer lenger. Han la merke til andre endringer i været gjennom årene.
«Jeg ser at når det regner, regner det mer, men når det er varmt, blir det varmere også. »
Mens han bekymrer seg for tilstanden til planeten og sitt eget land, erkjenner han at som vinprodusent virker klimaendringene i hans favør.
Når det er sagt, er det fortsatt en utfordring å produsere vin så langt nord.
Bjørn sier det krever en viss type hardt arbeid og dedikasjon.
«Jeg gjør alt for mine 2700 babyer. Jeg holder meg oppe om natten om nødvendig for å hjelpe dem med å overleve ved frost. »
Han jobber med en rekke druer for å lage blandinger med tropiske toner og mineralitet som han sier kommer fra leirjorda.
En hemmelig ingrediens er den spesielle kvaliteten på lyset i denne nordlige regionen.
– Vi har mye lys her. Dette er vår fordel. Og vi har kjølige netter. Og vi har også sola som speiler seg i fjorden i de bratte bakkene.
«Så druene, bladene, absorberer mange aromaer og absorberer dem inn i skallet, og vi trekker dem ut for å lage vakre viner. »
Men det er ikke lett å overbevise alle om at norsk vin er verdt å smake, sier Bjørn.
«Noen sier til oss: «Ikke fortell det til noen, men jeg har aldri smakt en vin som denne». Den er kjempegod, kanskje den beste jeg noen gang har smakt. »
– Men de tør ikke si det når de drar tilbake til Tyskland eller andre land fordi jeg tror de vil blande seg med samfunnet innen vin, og derfor er det ikke så godt å si at De har smakt en veldig god norsk vin. »
Etter å ha vunnet gull i norske vinkonkurranser, er Bjørn ivrig etter å prøve å vinne noen internasjonale medaljer, men han tror han bare har en sjanse dersom dømmingen er blind.
«Hvis de visste at vinen kom fra Norge, ville de sannsynligvis ikke smakt den i det hele tatt. Men når det er en blindsmaking så må de smake så får du det du fortjener synes jeg. »
Bjørn og Halldis planlegger å starte med kommersiell vindyrking i år. Det er fortsatt tidlig og de har fortsatt mye å bevise, men Bjørn mener de skjærer ut en helt ny front innen vindyrking i Norge – med fem eksisterende vinbønder innenfor en radius på 20 km.
«Vi har nå etablert et team med vinmakere her i Sognefjorden. Det er bare 20 000 vinstokker, men det begynner og jeg tror innen fem eller ti år vil vi sannsynligvis ha en liten vinregion. »
Men selv om klimaendringer kan gi muligheter for produsenter i tidligere uutforskede territorier, representerer det en alvorlig utfordring for de som bor i mange av verdens mest etablerte vinregioner.
«Jeg analyserte 25 av verdens beste druedyrkingssteder, og så på deres langsiktige historiske temperaturdata,» sier Dr. Jones. «Og hvert sted ble varmere i vekstsesongen. Og om vintrene var det ingen plass som ikke ble varmere, ingen plass som ble kaldere. »
I Bordeaux er denne klimaendringen påtakelig, ifølge eieren av Château George 7 i Fronsac, Sally Evans.
«Vi har hatt tre perioder med vårfrost de siste fem årene siden jeg har vært her. Og før det var det sikkert 20 eller 30 år siden. Disse ekstreme klimatiske hendelsene ser derfor ut til å være hyppigere og hyppigere. Og det er det som er vanskelig. »
Ifølge henne merkes økningen i globale temperaturer også i et glass vin.
«Når temperaturene er varmere, modnes frukten og druene inneholder mye mer sukker, noe som gir høyere alkoholnivå under gjæringen. Alkohol i vin har trolig økt med rundt to grader de siste 30 årene.
«Solen og varmen har også en innvirkning på surheten i vinen. Syrlighet er nødvendig for friskhet og generell balanse. »
Varme, tørre somre kan også endre fruktsmaken, sier hun.
Vinregionen i Bordeaux har introdusert nye druesorter som er mer egnet til disse forholdene, men Sally sier at det vil ta en generasjon å vokse og modnes.
I mellomtiden, sa hun, tilpasser vinprodusenter seg – beskjærer sent for å unngå vårfrost og klarer bladdekke for å beskytte druene mot den brennende solen.
Og hun legger til at både forbrukere og produsenter må akseptere at noen etablerte viner vil få en annen karakter i fremtiden.
«Det som vil være typisk om 30 år er kanskje ikke dårligere, kvalitetsmessig – det kan til og med være bedre – men det er kanskje ikke samme profil som en vin i dag. »
Klimaendringene tvinger produsentene til å tilpasse seg for å overleve, sier hun.
«Jeg tror vi vil se i løpet av de neste fem eller ti årene hvilken innvirkning dette vil ha på folk og deres levebrød her i Bordeaux.
«Popkulturfan. Kaffeekspert. Baconnerd. Opprørende ydmyk formidler. Vennlig spiller.»