Kjære lesere,

Velkommen til EU Politics Decoded where Benjamin Fox Og Éléonora Vasques vil presentere deg hver torsdag med en oversikt over de siste politiske nyhetene i og utenfor Europa. I denne utgaven venter vi på den hvite røyken fra en avtale om den europeiske pakten om migrasjon og asyl.

Dagens utgave er drevet av META

Virtual reality lar studentene studere molekyler i 3D

Studenter ved Suffolk University i Boston bruker Metaverse for å observere og manipulere molekyler. Med Nanomes VR-plattform kan elevene måle molekylavstand, endre atomstrukturer og mutere enzymer med en enkel håndbevegelse.

Lære mer

Redaktørens merknad: Hvit røyk er nær. EUs innenriksministre samlet seg i Brussel i dag til et møte som forhåpentligvis vil avslutte år med torturerte forhandlinger om EUs regler om migrasjon og asyl.

Men den er ikke vunnet ennå.

Spenningen mellom europeiske institusjoner økte i forrige uke da parlamentet kunngjorde at det ville blokkere to nøkkelfiler: «Screening»-filen og et lovforslag om å endre reglene for den europeiske asyldatabasen, Eurodac, dersom europeiske ministre fortsetter å blokkere forhandlingene om kriseoppgjøret.

Kriseforordningen har som mål å skape et europeisk rammeverk for å håndtere migrasjonsstrømmene i Europa i tilfeller der medlemsland sliter med å takle masseankomster.

Planen, som ble vedtatt i juni, for et system der stater som nekter å akseptere sin kvote av migranter vil bli pålagt å betale 20 000 euro per person til et europeisk fond, ble hardt motarbeidet av Polen og Ungarn.

Torsdag 28. september sa den ungarske viseinnenriksministeren Bence Rétvári til journalister at avtalen ville «åpne en ny dør, en ny mulighet for enda flere innvandrere til å ankomme Europa ulovlig».

Polen vil i mellomtiden holde en folkeavstemning om den europeiske pakten om migrasjon og asyl samme dag som stortingsvalget 15. oktober. Imidlertid er det lite begge landene kan gjøre for å torpedere en avtale. Som Tysklands innenriksminister Nancy Faeser påpekte, er et kvalifisert flertall av medlemslandene for.

Men tiden renner ut og den belgiske utenriksminister Nicole de Moor advarte om at EU-lovgivere bare hadde «40 eller 50 dager» på seg til å vedta loven.

«Vi vil endelig frata demagogene og populistene i Europa som fortsetter å late som om vi ikke kan fikse situasjonen,» sa EU-kommisjonens visepresident Margaritis Schinas.

Han la til at EU-landene hadde brukt «for mange år på å kjempe og mislykkes» for å komme til en avtale om migrasjon.

Det er en viss sannhet i Schinas» påstand, og det er talende at de fleste politikere fra sentrum-høyre-, sentrum-venstre- og liberale partier i Brussel erkjenner at manglende evne til å oppnå et kompromiss, for ufullkommen som det kan være, vil oppmuntre euroskeptikere til å argumentere at EU ikke er i stand til å svare på innbyggernes bekymringer om migrasjon. Dette er en giftig anklage i år av europavalg.

Italias statsminister Giorgia Meloni befinner seg i en vinn-vinn-situasjon; en avtale om kvoter og mer fleksibilitet for grensemyndighetene ville utgjøre en betydelig diplomatisk seier for henne, mens enhver fiasko kan skyldes Brussel.

Men ingen skal late som om kveldens avtale radikalt vil endre EUs migrasjonsregler eller strømmen av migranter og asylsøkere inn i blokken.

De nye lovene vil i liten grad hindre båter i å fortsette å krysse Middelhavet. De vil heller ikke gi de ressursene som nasjonale grensemyndigheter sårt trenger for å håndtere etterslepet av saker.

NGOer som International Rescue Committee har advart om at tøffere regler for søknader for barn og migranter som presses til grensen når tredjeland prøver å «våpengjøre» migrasjon og åpne sine europeiske grenser, vil være et stort tilbakeskritt for menneskerettighetene i Europa.

Til tross for dette representerer den foreslåtte avtalen den beste sjansen på nesten et tiår for fremgang i EUs migrasjonspolitikk. Ministre og parlamentsmedlemmer bør ikke lage fiender av kompromisser.

Hvem gjør valgkampen

Slovakiske progressive på fremmarsj. Det progressive Slovakia har gått forbi Robert Ficos parti, Smer, ifølge siste meningsmålinger produsert av AKO-byrået publisert torsdag 28. september. Ifølge byrået står det progressive Slovakia på 18 % mens Smer litt over med 17,7 %. Tredjeplassen går til sosialistpartiet Hlas med 15 %.

Kapitaler i korte trekk

Norge tilbyr Sverige hjelp til å bekjempe økende gjengvold. Norge og Sverige må samarbeide i møte med økende gjengrelatert vold i Sverige, som allerede sprer seg over grensen, Justisminister Emilie Enger Mehlsom møtte sin svenske kollega i Stockholm, sa onsdag.