Økt geopolitisk betydning

Med NATOs utvidelse til Finland og Sverige vil Norges maritime områder, territorier og infrastruktur få en annen betydning for Russland, mener etterretningstjenesten.

– Utviklingen det siste året har økt den geopolitiske betydningen av Norge i Russlands øyne. Dette skyldes blant annet de svenske og finske kandidaturene til NATO, sa Nordrum og la merke til at utvidelsen av NATO knytter Norge mer sammen. nær Østersjøregionen. , en av de viktigste operasjonene i Russland.

Norsk kringkaster NRK, Nordrum sier Norge vil spille en sentral rolle i å forsyne allierte forsterkninger fra Sverige og Finland og at Sveriges og Finlands NATO-medlemskap gjør Russland mer bekymret for Norge. Samtidig presiserte han at russiske reaksjoner mot Norge er dempet.

– Det er selvfølgelig mye mistillit mellom Russland og NATO, og dette kan føre til misforståelser og økt spenning også i våre nærområder, sier Nordrum til NRK.

Aktivitetene til Nordflåten

I rapporten skriver etterretningstjenesten at NATOs operasjoner i nordområdene vil bli konfrontert med russisk militær aktivitet for å opprettholde situasjonsbevissthet om Nordflåten, utøve strategisk avskrekking og demonstrere defensive evner troverdige marine- og luftstyrker.

Så langt har det imidlertid ikke vært noen endring i Russlands respons på alliert aktivitet i de nordlige regionene, heter det i rapporten.

Hovedoppdraget til luftstyrkene til Nordflåten er bare i liten grad påvirket av krigen i Ukraina. Antall fly på Kolahalvøya er stort sett det samme som før, ifølge rapporten.

– Luftforsvarets trening og aktiviteter forventes å forløpe tilnærmet normalt, med vekt på rutinetrening og luftvernoperasjoner. Patruljer med russiske strategiske bombefly i nærområdene av Norge vil trolig finne sted, men trenden er nedadgående, ettersom flyene er. stort sett fast i Ukraina-krigen. Den midlertidige utplasseringen av strategiske bombefly i det fjerne nord og på Kola, derimot, fant sted i 2022 og vil fortsette inn i 2023», heter det i rapporten.

Nordflåtens marinestyrker vil fortsatt gjennomføre rutinemessige flåteøvelser, lengre ubåtpatruljer i Barentshavet og ubåtoperasjoner i Atlanterhavet. Tilførselen av nye stillegående multirolleubåter øker kapasiteten til flåten i Norskehavet og i Atlanterhavet, heter det i rapporten.

Etterretningstjenesten viser også til at bakkestyrkene i Kola led betydelige tap av personell og utstyr i Ukraina. Nordflåten kan også ha mistet opptil hundre stridsvogner og pansrede personellskip. Nordflåten sendte også overflateskip til det østlige Middelhavet og landgangsfartøyer til Svartehavet for å støtte invasjonen. Flere av skipene forventes å forbli i operative områder i 2023.