En studie utført av Norge fant at atrieflimmer var den skjulte årsaken til hjerneslag hos mange pasienter. Langtidsovervåking av pasientenes hjerterytme kan forhindre tilbakevendende slag i denne gruppen.

Mange som har hatt hjerneslag risikerer å få et tilbakefall. Å finne årsaken til det første hjerneslaget er derfor viktig for å forhindre et nytt slag.

Ved bruk av dagens praksis kan legene imidlertid ikke fastslå årsaken hos én av tre personer som får hjerneslag. Dette kalles kryptogene slag.

Nå viser en ny studie fra Norge at atrieflimmer trolig var årsaken hos tre av ti av disse pasientene.

Studien ble publisert i European Journal of Stroke denne uka.

Tre av ti hadde atrieflimmer

Leger og forskere ved Oslo universitetssykehus, UiO og Sykehuset Østfold følger nå disse pasientene tett.

Den norskledede studien inkluderte 260 pasienter som hadde slag av uklar årsak. Deltakerne kom fra sykehus i alle helseregioner i Norge, samt sykehus i Danmark og Sverige.

Deltakernes hjertefrekvens ble overvåket kontinuerlig i 12 måneder.

I tillegg ble de fulgt opp på sykehuset og blodet deres ble analysert for biomarkører.

Pulsovervåking avslørte atrieflimmer hos tre av de ti deltakerne, den sannsynlige underliggende årsaken til hjerneslaget.

Ett av fire slag rammer personer som allerede har hatt hjerneslag.

– Personer med atrieflimmer har størst risiko, sier Anne Hege Aamodt, overlege ved nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus (OUS), Rikshospitalet.

Ni av ti hadde ingen symptomer

«Mer enn ni av ti pasienter i studien hadde ingen symptomer på atrieflimmer,» sier Aamodt.

Aamodt mener dette funnet peker på et behov for å registrere hjerterytme over lengre tid hos denne pasientgruppen.

Hun er prosjektleder i Nordic Atrial Fibrillation and Stroke Study, NOR-FIB, som er et samarbeidsprosjekt med nordiske kolleger.

Oppdaget tidlig

I 86 % av tilfellene ble det oppdaget hjertearytmier kort tid etter oppstart av overvåking.

I gjennomsnitt ble atrieflimmer påvist etter seks til syv uker.

Nesten alle deltakerne fikk andre medikamenter for å forhindre et nytt hjerneslag etter oppdagelsen. De fikk antikoagulerende legemidler i stedet for blodplatehemmere, som gir bedre slagforebygging for pasienter med atrieflimmer.

Trenger å forbedre pulsregistreringen

Aamodt mener det er behov for bedre tilgang til hjerterytmeregistrering for denne gruppen i klinisk praksis.

«Flere ville da finne ut årsaken til hjerneslaget og kunne få den beste forebyggende behandlingen,» sier hun.

Ett sykehus i Norge gjør dette allerede, og flere andre vurderer å innføre bruk av såkalte insertable cardiac monitors (ICM) i slagenheter, basert på disse funnene.

«Det er billigere å forebygge en alvorlig sykdom enn å behandle den. Hjerneslag koster samfunnet nesten en milliard euro i året. Så hvis vi kan gjøre en bedre jobb med å forhindre det, sparer vi mye, sier Aamodt.

Implanterbar monitor

ICM-overvåking gjøres ved å få en hjertemonitor kirurgisk implantert under huden i brystet.

Nevrologer og andre slagenhetsleger utførte implantasjonen og fulgte pasientene.

– Denne studien er viktig nyhet for rundt 10 000 nordmenn som rammes av hjerneslag hvert år, sier Aamodt.

Eldre og med flere risikofaktorer

En rekke tilstander var karakteristiske for pasienter diagnostisert med atrieflimmer.

Gjennomsnittsalderen på 72,6 år var høyere enn gjennomsnittet for hele gruppen på 62 år.

Pasienter med atrieflimmer hadde flere alvorlige slag og hyppigere uønsket høyt blodtrykk og kolesterolnivå enn pasienter uten atrieflimmer.

Studien ble ledet av Anne Hege Aamodt og kardiolog Dan Atar. Nevrologene Barbara Ratajczak-Tretel og Anna Tancin Lambert fra Sykehuset Østfold Kalnes, samt doktorgradsstudenter ved Universitetet i Oslo, var også sentrale bidragsytere til gjennomføringen av studien.

Referanse:

B. Ratajczak-Tretel, AH Aamodt et al. : Atrieflimmer hos pasienter med kryptogent hjerneslag og TIA i Norden atrieflimmer og hjerneslag The Nordic Study of Atrial Fibrillation and Stroke (NOR-FIB): nøkkelresultater. European Journal of Stroke2022.

———

Les den norske versjonen av denne artikkelen på forskning.no

——