NORGE

Norske universiteter sliter, uten tilstrekkelig informasjon, med å håndtere søknader fra internasjonale studenter etter at forsknings- og høyere utdanningsministeren nektet å gå inn på nytt i spørsmålet om skolepenger for internasjonale studenter som skal tre i kraft senere i år.

På en konferanse mellom Kunnskapsdepartementet og høyere utdanningsinstitusjoner 10. januar 2023 sa statsråd Ola Borten Moe at det ikke var «fruktbart» å gjenoppta debatten om innføring av skolepenger for studenter utenfor EU-Europeisk økonomiske samarbeidsområde ( EU-EØS) og Sveits.

«Det er tatt en beslutning [in the budget negotiations in the parliament] og regjeringen, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet er for det, så det løser seg. Det er ikke fruktbart å gjenoppta denne debatten, sa Moe.

Han sa at dersom sektoren ikke kan «finne ut hvordan de skal prise undervisning», vil Moe selv og departementet «gjøre jobben for dem i første runde».

Det er ikke øremerket penger til en stipendavtale i 2023, så det må «muligens komme i neste syklus, og muligens i stedet for andre tiltak», sa han, og refererte til oppfordringer om et stipendsystem for å støtte internasjonale studenter i stedet for gratis stipend. undervisning.

Kritikk og usikkerhet

Som rapportert Akademia Nyheteren oppfordring til kommentarer fra interessenter, som ble avsluttet 7. desember 2022, ga et overveldende antall kommentarer som var kritiske til forslaget, og noen antydet at dersom slike avgifter ble innført, ville det være nødvendig å innføre et system med stipend for å la internasjonale studenter begrense nedgangen i påmeldingen.

Forvirring om den nøyaktige datoen for når skolepenger trer i kraft, kommer av at ny lovgivning til fordel for dette tiltaket ennå ikke er vedtatt av parlamentet.

I en tale i Stortinget 9. desember 2022 sa Venstre-representant Alfred Jens Bjørlo at han hadde blitt kontaktet av mange høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr studieprogrammer som tiltrekker internasjonale studenter som nå er bekymret for bærekraften til programmene deres.

Bjørlo spurte Moe hvor mange masterstudier som i dag har mer enn 20 % internasjonale studenter fra land utenfor EU-EØS og spurte om statsråden hadde noen opplysninger om hva som vil skje med disse masterprogrammene høsten 2023.

Moe svarte at Norge var et populært land for internasjonale studenter og han ønsket at det skulle fortsette å være det. Han sa at unntatt masterstudier med mindre enn 10 studenter, er informasjonen han har at det er 943 slike programmer og 190 av dem har 20 % eller flere studenter fra land utenfor EU-EØS.

– Disse studentene finnes over hele Norge og inkluderer alle som ikke er norsk statsborger og de som har utenlandsk statsborgerskap og har oppholdt seg i Norge lenger. Forslaget om å innføre skolepenger er under behandling og jeg vil nå analysere innkomne svar før jeg fastsetter regelverket.

Forvirring og skuffelse

Moes 10. januar 2023-kommentarer om at han ikke ønsket «hevn» i skolepengespørsmålet var en vekker for høyere utdanningsinstitusjoner. Men den viste også at mange høyere utdanningsinstitusjoner ennå ikke hadde begynt å forberede seg på et undervisningsregime.

En artikkel i Chrono publisert 20. januar 2023 hadde tittelen: «Total forvirring over hva som skjer med skolepenger».

«Ledere ved høyere utdanningsinstitusjoner beskriver situasjonen som uklar og skuffende, og noen institusjoner vurderer nå å kutte antall internasjonale studenter,» ifølge rapporten.

Norges fire største universiteter – Oslo, Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU-Trondheim) og Tromsø – har satt ned et utvalg som skal finne ut hvordan man skal regne ut skolepenger, og rapporten deres skal leveres i begynnelsen av februar.

Professor Bjørn Stensaker, prorektor for utdanning ved Universitetet i Oslo, sa at det var så mange uløste saker og institusjonene var usikre på hva de skulle si til søkere. Ifølge ham hadde det vært bedre å stanse anvendelsen av gebyrene i ett år, for å gi virksomhetene mulighet til å forberede seg.

Fristen for å søke internasjonale studenter var 15. november 2022, mens parlamentets vedtak ble gjort 14. desember 2022.

Fremtidige studenter i mørket

Ved Universitetet i Oslo var det 3 758 internasjonale søkere i 2021 og 4 159 i 2022. Stensaker sa at mange søkere ikke en gang var klar over at de måtte betale skolepenger. Han sa at universitetet hadde informert søkere om at skolepenger kan bli innført, men spesifikk informasjon var ikke tilgjengelig.

«Mange kandidater er ikke engasjert i den politiske prosessen. De er interessert i studieprogrammene og bruker informasjonen som er tilgjengelig på internettsidene… Mange internasjonale søkere søkte før spørsmålet om skolepenger ble avgjort, sa han.

«Med innføringen av skolepenger vil vi trenge en revidert internasjonaliseringsstrategi. Universitetet i Oslo er et svært internasjonalt orientert universitet og det er viktig for oss å opprettholde og styrke vår tilstedeværelse her.

Noen institusjoner, som Norges teologi-, religions- og samfunnshøgskole MF i Oslo, har ganske enkelt suspendert påmeldingene til grunnutdanningene ved å legge ut følgende melding på nettsiden deres:

«Den norske regjeringen har besluttet å innføre skolepenger for internasjonale studenter utenfor EU-EØS som starter sine studier i Norge i august 2023. Størrelsen på avgiftene er foreløpig ikke bestemt, men kan nå 150 000 kroner. [US$150,200] per år. På grunn av økte studieavgifter vil ikke lenger bachelor i teologi, religion og samfunn ta imot nye søkere.

Det som er klart er at studenter fra land utenfor EU-EØS som starter studiene etter 1. august 2023, må betale skolepenger. Disse avgiftene må betales innen 15. mai 2023 – før studentvisum kan utstedes.

Et problem for høyere utdanningsinstitusjoner er at de ikke har et apparat på plass for å administrere administrasjonen av skolepenger, og behandlingen av søknader vanskeliggjøres da mange søkere kanskje ikke aksepterer studiested når de innser at de trenger det. . betale skolepenger.

Reduserte budsjettbevilgninger

Situasjonen kompliseres ytterligere av at departementet har redusert budsjettbevilgningene til alle høyere utdanningsinstitusjoner som er vertskap for studenter utenfor EU-EØS for 2023, basert på et anslag over antall studenter fra disse landene tidligere. Dette fikk konsekvenser for antall universitetsansatte.

20. januar 2023 skrev rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn: «Beskjeden om nedbemanning bør ikke komme som noen overraskelse. Vi går nå inn i en periode hvor vi må omstille oss fordi utgiftene våre ikke lenger samsvarer med kostnadene våre.

– Det er spesielt innføringen av skolepenger som forårsaker disse problemene, la Mohn til, og bemerket at det årlige tapet for Universitetet i Stavanger på grunn av skolepengerrelaterte budsjettkutt beløper seg til rundt 30 millioner kroner (3,04 millioner dollar).

Det sier professor Sunniva Whittaker, rektor ved Universitetet i Agder og president ved norske universiteter Akademia Nyheter«Vi har tydelig uttrykt vår motstand mot innføring av skatter. Nå som gebyret skal implementeres, lurer vi på hvordan vi kan gjøre det på en velorganisert og konsistent måte på tvers av bransjen.

– Vi hadde et møte med universitetsledere på alle nivåer for å koordinere et svar og fulgte opp med å be om et møte med departementet for å diskutere praktiske ordninger. Vi har ikke holdt dette møtet ennå, men vi håper å kunne møtes snart for å løse disse problemene.

President for International Students Union (ISU) i Norge, Amine Fquihi, sa Akademia Nyheter hans fagforening håper fortsatt at dette forslaget ikke blir vedtatt.

«Vi i ISU håper fortsatt at denne avgjørelsen vil bli omgjort. Et slikt grep vil undergrave Norges innsats for å internasjonalisere og styrke internasjonalt samarbeid innen utdanning.

– Vi mener at da forslaget om å innføre skolepenger ble presentert i fjor høst, var det uklart og ble hastet gjennom. »

En «veldig problematisk» prosess

På spørsmål om han mente avgjørelsen om å innføre skolepenger hadde vært demokratisk, sa Abid Raja, parlamentsmedlem og nestleder i partiet, og tidligere kultur- og likestillingsminister, at regjeringen var innenfor sine rettigheter til å innføre skolepenger for internasjonale studenter. i deres land. budsjettforslag for 2023, «som et flertall stemte for i parlamentet», sa han.

Han pekte imidlertid på andre «svært problematiske» aspekter ved prosessen.

«For det første har begge partiene i regjeringen (Ap og Sentrum) og deres budsjettpartner i parlamentet (Gauche Socialiste) eksplisitt uttalt i sine partiplattformer at de er imot skolepenger. I regjeringsprogrammet står det også at «høyere utdanning i Norge skal være gratis, også for internasjonale studenter». Så det var en total overraskelse.

«Selv om det ikke er formelt udemokratisk, betyr innføringen av skolepenger at regjeringen opptrer fullstendig uforutsigbart i en allerede vanskelig tid for universiteter og høyskoler. Dette vil føre til høyere kostnader for institusjonene. Det er skremmende måten de har gått frem på, uten dialog eller forvarsel.»

På spørsmål om kvaliteten på kommunikasjonen med potensielle søkere i utlandet, sa han: «Gebyrene innføres veldig raskt, noe som gir lite tid for universiteter og høyskoler til å forberede seg. Jeg er sikker på at det også vil påvirke hvordan potensielle søkere blir varslet.