NORGE

Norske universiteter krafser, uten tilstrekkelig informasjon, for å behandle søknader fra internasjonale studenter etter at ministeren for forskning og høyere utdanning nektet å gå inn på nytt i spørsmålet om skolepenger for internasjonale studenter som skal tre i kraft senere i år.

Under en konferanse mellom Kunnskapsdepartementet og høyere utdanningsinstitusjoner 10. januar 2023 sa statsråd Ola Borten Moe at det ikke var «fruktbart» å gjenoppta debatten om innføring av avgifter for studenter utenfor EU-European Economic Area (EU). -EØS) og Sveits.

«Det er tatt en beslutning [in the budget negotiations in the parliament] og regjeringen, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet er for dette, så det skal jobbes med det. Det er ikke fruktbart å gjenoppta denne debatten, sa Moe.

Han sa at dersom sektoren ikke klarte å «finne ut hvordan undervisningen skal prises», vil Moe selv og departementet «gjøre jobben for dem i første runde».

Det er ikke satt av penger til en stipendavtale i 2023, så det må «muligens komme i neste syklus, og muligens i stedet for andre tiltak», sa han og refererte til oppfordringer til et stipendsystem for å støtte internasjonale studenter i stedet for gratis. undervisning.

Kritikk og usikkerhet

Som rapportert gjennom Akademia Nyheteren oppfordring til kommentarer fra interessenter, som ble avsluttet 7. desember 2022, ga et overveldende antall kommentarer som var kritiske til forslaget, og noen antydet at hvis slike avgifter ble innført, ville det være behov for å etablere et system med stipend for internasjonale studenter for å begrense fallet i antall.

Forvirring over nøyaktig når skolepenger trer i kraft stammer fra det faktum at ny lovgivning for flyttingen ennå ikke har vedtatt parlamentet.

Venstre-representant Alfred Jens Bjørlo sa i en tale i Stortinget 9. desember 2022 at han hadde blitt kontaktet av mange høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr studieprogrammer som tiltrekker internasjonale studenter som nå er bekymret for levedyktigheten til programmene deres.

Bjørlo spurte Moe hvor mange masterstudier som i dag har mer enn 20 % internasjonale studenter utenfor EU-EØS og spurte om statsråden hadde noen opplysninger om hva som vil skje med disse masterprogrammene høsten 2023.

Moe svarte at Norge var et populært land for internasjonale studenter og han ønsket at det skulle fortsette å være det. Han sa at unntatt masterstudier med mindre enn 10 studenter, er informasjonen han har at det finnes 943 slike programmer og 190 av dem har 20 % eller flere studenter fra utenfor EU-EØS.

– Disse studentene finnes i hele Norge og inkluderer alle de som ikke er norske statsborgere og de som har utenlandsk statsborgerskap og har oppholdt seg i Norge lenger. Forslaget om å innføre skolepenger har vært under klage og jeg vil nå analysere innkomne svar før jeg fastsetter regelverket.

Forvirring og skuffelse

Moes 10. januar 2023-kommentarer om at han ikke ønsket en «re-match» i undervisningsspørsmålet var en vekker for høyere utdanningsinstitusjoner. Men den viste også at mange høyere utdanningsinstitusjoner ikke hadde begynt å forberede seg på et undervisningsregime.

En artikkel i Chrono publisert 20. januar 2023 hadde tittelen: «Total forvirring over hva som skjer med skolepenger».

«Ledere ved høyere utdanningsinstitusjoner beskriver situasjonen som uklar og skuffende, og noen institusjoner vurderer nå å ikke lenger ta imot internasjonale studenter,» ifølge rapporten.

Norges fire største universiteter – Oslo, Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU-Trondheim) og Tromsø – har satt ned et utvalg som skal finne ut hvordan man skal regne ut skolepenger, og rapporten deres skal leveres i begynnelsen av februar.

Professor Bjørn Stensaker, prorektor for utdanning ved Universitetet i Oslo, sa det var så mange uløste saker og institusjonene visste ikke hva de skulle si til studentene som søkte. Han sa at det ville vært bedre å stanse gjennomføringen av avgiftene i ett år, slik at virksomhetene fikk en sjanse til å forberede seg.

Søknadsfristen for internasjonale studenter var 15. november 2022, mens vedtaket i parlamentet ble tatt 14. desember 2022.

Potensielle studenter i mørket

Ved Universitetet i Oslo i 2021 var det 3 758 internasjonale søkere og i 2022 var det 4 159. Stensaker sa at mange søkere ikke en gang var klar over at de måtte betale skolepenger. Han sa at universitetet hadde informert søkere om at skolepenger kan bli innført, men ingen spesifikk informasjon var tilgjengelig.

«Mange kandidater er ikke engasjert i den politiske prosessen. De er interessert i studieprogrammene og bruker informasjonen som er tilgjengelig på internettsidene… Mange internasjonale søkere søkte før spørsmålet om skolepenger ble avgjort, sa han.

«Med innføringen av skolepenger vil vi trenge en revidert internasjonaliseringsstrategi. Universitetet i Oslo er et svært internasjonalt orientert universitet og det er viktig for oss å opprettholde og styrke vår profil her.

Noen institusjoner, som MF Norges Teologi-, Religions- og Samfunnshøyskole i Oslo, har rett og slett suspendert opptak til studentereksamen ved å legge ut følgende melding på nettsiden sin:

«Den norske regjeringen har besluttet å innføre skolepenger for internasjonale studenter utenfor EU-EØS som starter sine studier i Norge i august 2023. Beløpet er foreløpig ikke bestemt, men kan være opptil 150 000 kroner. [US$150,200] per år. På grunn av økte studieavgifter vil ikke lenger bachelor i teologi, religion og samfunn ta imot nye søkere.

Det som er klart er at studenter utenfor EU-EØS som starter studiene etter 1. august 2023, må betale skolepenger. Disse avgiftene må betales innen 15. mai 2023 – før studentvisum kan utstedes.

Et problem for høyere utdanningsinstitusjoner er at de ikke har et apparat på plass for å administrere administrasjonen av skolepenger, og behandlingen av søknader vanskeliggjøres fordi mange søkere kanskje ikke takker ja til studieplass dersom de innser at de må betale skolepenger.

Reduserte budsjettbevilgninger

Situasjonen kompliseres ytterligere av det faktum at departementet har redusert budsjettbevilgningene til alle høyere utdanningsinstitusjoner som er vert for studenter utenfor EU-EØS for 2023, basert på et estimat av antall studenter fra disse landene tidligere. Dette har hatt innvirkning på universitetsopptaket.

20. januar 2023 skrev rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn: «Nyheten om en nedbemanning burde ikke komme som noen overraskelse. Vi går nå inn i en periode hvor vi må omstille oss fordi utgiftene våre ikke lenger samsvarer med kostnadene våre.

– Det er spesielt innføringen av skolepenger som forårsaker disse problemene, la Mohn til, og opplyser at det årlige tapet for Universitetet i Stavanger på grunn av studierelaterte budsjettkutt er rundt 30 millioner kroner.

Det sier professor Sunniva Whittaker, rektor ved Universitetet i Agder og president ved norske universiteter Akademia Nyheter«Vi har tydelig uttrykt vår motstand mot innføringen av royalties. Nå som avgifter kommer på plass, lurer vi på hvordan vi kan gjøre dette på en velorganisert og konsistent måte på tvers av bransjen.

– Vi hadde et møte med universitetsledelsen på alle nivåer for å koordinere et svar og fulgte opp med å be om et møte med departementet for å diskutere praktiske ordninger. Vi har ikke hatt det møtet ennå, men vi håper å kunne møtes snart for å løse disse problemene. »

Det sier presidenten for International Union of Students (ISU) i Norge, Amine Fquihi Akademia Nyheter fagforeningen hans håper fortsatt at forslaget ikke blir akseptert.

«Vi i UIS håper fortsatt at denne beslutningen blir omgjort. En slik beslutning vil undergrave Norges innsats for internasjonalisering og styrking av internasjonalt samarbeid innen utdanning.

«Vi mener at da den foreslåtte innføringen av skolepenger kom i fjor høst, var det uklart og ble hastet gjennom.»

En «veldig problematisk» prosess

På spørsmål om han mente avgjørelsen om å innføre avgiften hadde vært demokratisk, sa Abid Raja, parlamentsmedlem og nestleder i Venstre og tidligere kultur- og likestillingsminister, at regjeringen var innenfor sine rettigheter til å innføre skolepenger for internasjonale studenter i deres budsjettforslag for 2023, «som et flertall stemte for i parlamentet», sa han.

Han pekte imidlertid på andre «veldig problematiske» sider ved prosessen.

«Først og fremst har begge partiene i regjering (Ap og Senter) og deres budsjettpartner i Stortinget (Sosialistisk Venstre) uttrykkelig sagt at de er imot skolepenger i sine partiprogrammer. I regjeringsformen står det også at «høyere utdanning i Norge vil være gratis, også for internasjonale studenter.» Derfor kom det helt overraskende.

«Selv om det ikke er formelt udemokratisk, betyr innføringen av skolepenger at regjeringen opererer på en helt uforutsigbar måte i en allerede vanskelig tid for universiteter og høyskoler. Dette vil gi høyere kostnader for institusjonene. Det er skremmende måten de gjorde dette på, uten dialog eller forvarsel.

Forespurt om å kommentere kvaliteten på kommunikasjonen med potensielle søkere i utlandet, sa han: «Gebyrene blir innført veldig raskt, noe som gir universiteter og høyskoler lite tid til å forberede seg. Jeg er sikker på at det også vil påvirke kvaliteten på informasjonen for potensielle kandidater. »