Koreakrigen, som raste fra 1950 til 1953, var en avgjørende fase av den kalde krigen, da en brodermordskrig mellom de to Koreaene forvandlet seg til en intens stedfortrederkamp mellom supermaktene. Omtrent 2 millioner tjenestemedlemmer fra mer enn 20 land kom til Koreas hjelp, og risikerte livet ved å kjempe i frontlinjen og ta vare på de døde. Da Korea markerer 70-årsjubileet for krigens slutt, intervjuet det koreanske dagbladet JoongAng veteraner, deres slektninger og statsråder om innsatsen for å minnes konflikten, de geopolitiske konsekvensene av krigen og dens relevans i dagens politisk og militært polariserte verden. — Ed.

Blodige stridsvogner fra frontlinjene fraktes på norske skip til Heungnam. Vitser utvekslet med koreanske soldater i et forgjeves forsøk på å glemme døden og ødeleggelsen. Netter tilbrakte etter tur med å synge Arirang og Per Spellemann, folkesanger fra Korea og Norge.

Dette er bare utdrag av det som definerte vennskapet mellom de to landene for mer enn 70 år siden.

«Dette minner oss om viktigheten av internasjonal solidaritet, som er viktigere enn noen gang,» sa den norske ambassadøren i Korea, Anne Kari H. Ovind, mandag til det koreanske avisen JoongAng.

Totalt tjenestegjorde 623 nordmenn ved Normash feltsykehus, forkortelse for Norwegian Mobile Army Surgical Hospital, mellom juni 1951 og oktober 1954.

Mange kom for å melde seg frivillig for å kjempe for en nasjon som de nesten ikke visste noe om.

«Norge har opplevd utenlandske invasjoner og okkupasjoner, og selv om mange av oss kanskje ikke visste om Korea på den tiden, visste vi alle hva det måtte gjennomgå», skrev Bernhard Paus, norsk militærlege, i et av sine brev til sin barnebarn som husker hans deltakelse i Korea-krigen 1950-53.

For å spore fotsporene til nordmenn som gjorde en forskjell for Sør-Korea, da det i år er 70-årsjubileet for krigens slutt, snakket Korea JoongAng Daily nylig med ambassadør Ovind.

Fra asken av andre verdenskrig
Da Nord-Korea invaderte Sør 25. juni 1950, bestemte FN i løpet av bare to uker å sende styrker for å kjempe for Sør.

Leder for dette arbeidet var norske Trygve Halvdan Lie, daværende generalsekretær i FN.

– Situasjonen til det koreanske folket hadde en dyp innvirkning på den norske befolkningen, inkludert datidens norske politikere, sa Ovind. «Etter at FNs sikkerhetsråd mobiliserte sin støtte, besluttet den norske regjeringen å sende et mobilt feltsykehus til Korea. »

Norge, som mange av sine europeiske naboer, var nettopp ferdig med gjenoppbyggingen etter andre verdenskrig, hvor det mistet mer enn 10 000 menneskeliv.

Denne erfaringen lærte dem viktigheten av livreddende arbeid.

Leger ved Normash, forkortelse for Norwegian Mobile Army Surgical Hospital, opererer en pasient. Bildet er hentet fra boken «Normash-Korea ivare hjerter», utgitt av Norsk Koreakrigsveteranforening og den norske ambassaden i Seoul. [EMBASSY OF NORWAY IN KOREA]

Utstyrt med nok senger og ansatte til å utføre opptil 64 operasjoner per dag, ville sykehuset behandle mer enn 90 000 pasienter fra mer enn 20 land gjennom 1954, inkludert 5200 amerikanere og mer enn 4800 sørkoreanere. , inkludert minst 2700 sivile.

Gitt sykehusets nærhet til frontlinjene og dets rolle som førstehjelp, fant personalet det vanskelig å unnslippe dødens virkelighet.

Nils S. Egelien, som tjenestegjorde ved sykehuset, hentydet til det i sin dagbok fra desember 1952: «Noen sårede soldater på Hill 355 kommer og går til sykehuset som om det var deres hjem.

«Men en etter en kom de mindre og mindre, helt til vi fant dem blant restene som var bestemt til likhuset.»

Tiltenkt å ligge noen få kilometer fra slagets frontlinjer, flyttet Normash to ganger, fra Uijeongbu i det nordlige Seoul til Dongducheon, Gyeonggi på slutten av krigen.

Gjentilkoblinger
Norges medisinske støtte til Korea tok ikke slutt med krigen.

Noen norske medisinske ansatte valgte å bli og slutte seg til den multilaterale innsatsen med Danmark, Sverige og Korea for å bygge National Medical Center i Seoul.

Senteret feiret 65-årsjubileum i år, med samarbeid utvidet til medisin og bioteknologi.

«En av de første gruppene jeg mottok fra Norge under min periode som ambassadør i Korea var en delegasjon fra det norske parlamentet, som spurte om Koreas innovative og smarte helsevesen,» sa han.

Gitt at begge lands befolkning er raskt aldrende, med omtrent 18 prosent av befolkningen i alderen 65 år eller eldre, var delegasjonen spesielt interessert i utvikling og bruk av teknologier for eldreomsorg.

Familiemedlemmer til norske Koreakrigsveteraner har også fortsatt å gjenoppta kontakten med Korea opp gjennom årene.

Reidar Tveit, som tjenestegjorde under Koreakrigen som andremaskinist på ett av tre norske skip som hadde i oppgave å frakte stridsvogner og annet militært utstyr til og fra frontlinjene, omkom i en ulykke under krigen.

En av tre nordmenn som døde i krigen, han er fortsatt den eneste nordmannen som er gravlagt på FNs Korea Memorial Cemetery i Busan.

Tveits familiemedlemmer reiste til Korea i juli for å delta på 70-årsjubileet for slutten av Korea-krigen i Busan.

«For mange av disse veteranene og deres kjære forlot Korea aldri deres hjerter,» sa Ovind.

AV ESTHER CHUNG [chung.juhee@joongang.co.kr]