1. Zelenskyy krever milliarder ettersom Scholz krever Marshall Plan 2.0

Den ukrainske presidenten ba tirsdag det internasjonale samfunnet om ytterligere økonomisk støtte for å fylle et budsjettunderskudd på 38 milliarder euro, forårsaket av den russiske invasjonen.

Via videolink oppfordret Volodymyr Zelenskyy politikere og eksperter samlet i Berlin for en internasjonal konferanse om Ukrainas gjenoppbygging om å «ta en beslutning» og lukke landets budsjettunderskudd innen 2023.

«Det er en veldig stor sum på 38 milliarder dollar,» sa han og la til at det var for «lønn til lærere, leger, det er sosiale ytelser, pensjoner.»

Da den tyske kansleren Olaf Scholz åpnet møtet, sa at gjenoppbyggingen burde «starte nå», og sa at «en ny Marshall-plan for det 21. århundre» var nødvendig.

Marshall-planen var et massivt USA-finansiert utgiftsprosjekt som bidro til å gjenoppbygge Europa etter ødeleggelsene under andre verdenskrig.

Å gjenoppbygge Ukraina er «en utfordring for generasjoner», fortsatte Scholz, og la til at det også ville være en mulighet til å modernisere landets «veier, broer, sykehus og transportmidler».

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen var på konferansen og kalte ødeleggelsene i Ukraina «forbløffende».

«Verdensbanken anslår kostnadene for skaden til 350 milliarder euro… Dette er absolutt mer enn et land eller en union kan gi på egen hånd. Vi trenger alle på dekk.»

Zelenskyy la til at det var et presserende behov for penger for å hjelpe Ukraina «komme gjennom vinteren og redde folk fra en humanitær katastrofe».

Dette «ville redde det europeiske kontinentet (…) fra en migrerende tsunami», la han til.

Millioner av ukrainere har flyktet fra landet sitt siden krigen startet i februar, og har fylt seg opp i vest og til Russland og Hviterussland i øst.

2. USA vurderer luftforsvaret til Ukraina

USA planlegger å sende eldre HAWK luftvernutstyr for å hjelpe Ukraina med å forsvare seg mot russiske drone- og kryssermissilangrep, sa to tjenestemenn til Reuters.

HAWK-avskjæringsmissilene ville være en oppgradering av Stinger-missilsystemene – et mindre luftforsvarssystem med kortere rekkevidde – som Washington allerede har sendt til Ukraina.

Russland påførte nylig alvorlige skader på Ukrainas energi- og forsyningsinfrastruktur, angivelig ved hjelp av iranskproduserte droner. Iran og Russland benekter at de blir brukt.

Det er fortsatt uklart hvor mange HAWK-systemer og missiler USA vil sende til Ukraina. Det hvite hus nektet å kommentere.

USAs president Joe Biden lovet Zelenskyy at Washington ville gi Ukraina avanserte luftsystemer etter en ødeleggende rakettflott fra Russland tidligere denne måneden.

Washinton er likevel på vakt mot å forsyne Ukraina med ultralang rekkevidde militærteknologi i frykt for å skape en eskalering med Russland.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sa også at Spania hadde til hensikt å sende fire HAWK-kastere.

Siden Russland invaderte Ukraina i februar, har USA sendt rundt 17,6 milliarder dollar (17,7 milliarder euro) i sikkerhetshjelp til Kiev.

3. En eksplosjon ryster en russisk-okkupert by

En stor eksplosjon rammet Melitopol i det sørøstlige Ukraina tirsdag og skadet fem personer, sa pro-Moskva myndigheter i en uttalelse.

«En bil eksploderte i Melitopol nær bygningen til medieholdingselskapet ZaMedia,» sa tjenestemenn i den russisk-okkuperte byen på Telegram.

«Fem personer ble lettere skadet» i eksplosjonen, som knuste vinduene og sprengte dørene til flere etasjer i bygningen, ifølge samme kilde.

En av de skadde ble innlagt på sykehus, heter det i uttalelsen.

Byen Melitopol ligger i den østlige regionen Zaporizhia, som ble annektert i september av Russland sammen med tre andre ukrainske regioner: Donetsk, Lugansk og Kherson.

Russisk stats-tv Rossia 24 sendte opptak av bygningen, med delvis forkullede vegger og trapper fulle av rusk.

Bygningen huset en pro-russisk TV- og radiostasjon. De «fortsetter sin virksomhet», sa byens myndigheter.

En annen pro-russisk tjenestemann, Vladimir Rogov, la til at eksplosjonen påvirket flere leilighetsbygg i nærheten, og la ut bilder av bygninger med knuste vinduer på Telegram-kontoen hans.

«Dusinvis av sivile leiligheter i byen ble skadet,» sa han.

I mellomtiden sa en ukrainsk regional guvernør i Donetsk tirsdag at syv sivile ble drept og tre andre skadet mandag i byen Bakhmut.

Mandag avviste ukrainske tropper russiske angrep nær ti lokaliteter, inkludert Bakhmut, i de østlige regionene Donetsk og Lugansk.

4. Norge arresterer mistenkt russisk spion

Norsk politi pågrep mandag en mistenkt russisk spion i ishavsbyen Tromsø, ifølge landets sikkerhetstjeneste PST.

Mannen, som jobbet som vitenskapsmann ved Universitetet i Tromsø, hadde utgitt seg som brasiliansk statsborger, men politiet tror han jobbet for en av Russlands etterretningstjenester under falskt navn og identitet.

En lokal domstol beordret den mistenktes varetektsfengsling i fire uker. Han benekter enhver forseelse.

Mannen utgjør en «trussel mot grunnleggende nasjonale interesser» og bør utvises fra Norge, sier PST-nestsjef Hedvig Moe til NRK.

NATO-medlemmet Norge grenser til Russland i Arktis og har skjerpet sikkerheten etter Moskvas invasjon av Ukraina tidligere i år.

Mannen, som har vært i Norge siden 2021, ble mistenkt av PST for å ha forsøkt å etablere seg i landet under falsk identitet mens han i all hemmelighet jobbet for russisk etterretning, melder NRK.

PST sies å være «bekymret for det [the man] kan ha skaffet seg et nettverk og informasjon om Norges politikk i nordregionen, sa Moe.

«Selv om dette nettverket eller informasjonen som den skjer ikke utgjør en trussel mot rikets sikkerhet, er vi bekymret for at informasjonen kan bli misbrukt av Russland,» la han til.

Moe sa at Norges sikkerhetsbyrå har samarbeidet med andre land, uten å spesifisere hvem.

– Internasjonalt samarbeid er viktig i arbeidet med illegale fordi de er veldig forsiktige og ofte er flinke til å gjemme seg og operere lenge i landet, sa Moe til NRK.

Flere russiske statsborgere er pågrepet i Norge de siste ukene, deriblant tre menn og en kvinne som skal ha blitt sett å ta bilder i Midt-Norge av gjenstander omfattet av fotoforbud. De har siden blitt løslatt.

Europeiske nasjoner har strammet sikkerheten rundt viktig energi, internett og elektrisk infrastruktur som følger undervannseksplosjoner som sprakk to gassrørledninger i Østersjøen.

5. De krigførende reagerer på den nye britiske lederen

Ukraina og Russland har hatt blandede reaksjoner på dette utnevnelse av Rishi Sunak til britisk statsminister.

Sunak talte til nasjonen i sin første offentlige tale, og gjentok britisk støtte til Ukraina i den «forferdelige krigen» som ble ført av Moskva, og sa at den må «ende med suksess» for Kiev.

Zelenskyy sa at han var klar til å «fortsette å styrke» båndene mellom Ukraina og Storbritannia, en av Kievs viktigste europeiske allierte.

Som en reaksjon på Sunaks utnevnelse sa Russland at de ikke så «ingen håp» om å forbedre forholdet til Storbritannia.

– For øyeblikket ser vi ingen premisser, intet grunnlag og vi har ikke noe håp om positive endringer i nær fremtid, sa Kreml-talsmann Dmitrij Peskov til journalister.

Forholdet mellom Russland og Storbritannia har forverret seg kraftig siden starten av krigen, og nådde sitt laveste nivå siden den kalde krigen.

Ukraina har mottatt mye militær og politisk støtte fra London, sammen med andre vestlige hovedsteder, mens Russland har vært utsatt for dødelige internasjonale sanksjoner.

Storbritannia hjelper til med å trene ukrainske soldater før de kjemper mot russiske styrker i Ukraina.

«Russland er fortsatt åpent og klar til å snakke om vanskelige spørsmål ved forhandlingsbordet,» sa Peskov tirsdag, og la til at de ikke ville gjøre det «til skade for sine interesser.»