Tyskland skal midlertidig suspendere stengingen av to atomkraftverk i et forsøk på å styrke energisikkerheten etter at Russland har stanset gassforsyningen til Europas største økonomi.

Økonomiminister Robert Habeck kunngjorde mandag at kraftstasjonene, Neckarwestheim i Baden-Württemberg og Isar 2 i Bayern, skulle holdes i drift lenger enn planlagt for å kunne brukes som nødreserve til midten av neste år.

Habeck sa at etter en stresstest utført med fire nettoperatører, betraktet som verste scenarioer, kom de til den konklusjon at «time kriselignende situasjoner i strømforsyningssystemet vinteren 22/23, selv om det er svært usannsynlig, ikke kan være helt utelukket».

Han insisterte på at Tyskland hadde «svært høy forsyningssikkerhet» og at de to atomkraftverkene skulle stå «i beredskap til midten av april 2023, for om nødvendig å gi et ekstra bidrag til strømnettet i Sør-Tyskland».

Kjernekraftverk vil være klare til drift og fullt bemannet, men bare i beredskap og vil ikke produsere strøm med mindre det anses nødvendig.

Han insisterte på at Tyskland ville fortsette å holde fast ved sine planer – regulert ved lov – om å trekke seg ut av kjernekraft.

Anleggene skulle legges i møll i slutten av desember, det siste av Tysklands atomkraftverk som ble lagt ned, etter en dramatisk avgjørelse tatt i 2011 av daværende kansler Angela Merkel som svar på atomulykken i Fukushima i Japan.

Den ekstraordinære omveltningen i energimarkedene siden Russlands invasjon av Ukraina i februar har imidlertid ført til en radikal overhaling.

Strømregningene over hele kontinentet har steget i lys av synkende forsyninger, og setter husholdninger og bedrifter under ekstremt press når vinteren nærmer seg.

Følelsen av at det haster vokste da Russland ikke klarte å skru på den femte og siste driftsturbinen i gassrørledningen Nord Stream 1 som hadde fraktet gass fra Russland over Østersjøen til Tyskland. Moskva siterte feil oppførsel på linjen, som den sa var relatert til sanksjonene som ble pålagt den.

Snakker om å forlenge levetiden til kraftverk har utløst heftig debatt i Tyskland, der atomkraft har vært en kilde til kontrovers i flere tiår. En kunngjøring fra Habeck, en galjonsfigur for det antikjernefysiske miljøpartiet, om å starte kraftverk på nytt ville en gang vært utenkelig, men partiet er under økende press, spesielt fra koalisjonspartneren, den pro-business FDP, for å sette utfasingen på pause. .

Mange FDP-medlemmer håper dagens kunngjøring kan føre til en fullstendig overhaling av utfasingspolitikken, og sier at atomkraft vil hjelpe Tyskland med å nå sine nullkarbonmål raskere, samtidig som det bidrar til å sikre langsiktig energisikkerhet. Miljøpartiet De Grønne avviste dette standpunktet.

«Om vinteren vil byene våre være delvis mørkere fordi vi må spare strøm. I denne situasjonen må vi ikke gi slipp på sikrere og klimavennlige måter å generere strøm på, som kjernekraft. Dette krever mer enn bare en utvidelse av deres drift, sa finansminister Christian Lindner, som leder FDP.

Allerede hadde Tyskland blitt tvunget til å starte på nytt kullkraftverk med kullkraftverk, ansett som den mest miljøskadelige drivstoffkilden, som Habeck sa var et midlertidig og smertefullt, men nødvendig tiltak. Så langt viser meningsmålinger at flertallet av tyskerne forstår behovet for å gå tilbake til atomkraft i det minste midlertidig, gitt situasjonens haster, selv om de ikke liker det.

Habeck forsøkte også å fylle tyske gasslagre ved å bruke forsyninger fra Belgia, Norge og Nederland. Til tross for Russlands totale nedleggelse, var lagringsnivåene i underkant av 86 % på mandag.

Dmitry Peskov, Kreml-talsmannen, sa mandag at manglende gjenopptagelse av forsyninger til Nord Stream 1 etter improvisert vedlikeholdsarbeid skyldtes «problemer med å pumpe gass [that] ble født ut av sanksjonene som ble pålagt landet vårt”.

Å forlenge levetiden til kraftverk forventes imidlertid ikke å øke Tysklands energiforsyning vesentlig. Habeck sa at de bare står for 2% av Tysklands elektrisitetsproduksjon.

Han hadde gjentatte ganger utelukket å gjenopplive plantene, mens kansler Olaf Scholz sa at det «kan være fornuftig».

Scholz avduket et nytt sett med inflasjonsbekjempende tiltak på søndag, som beløper seg til 65 milliarder euro og omfatter alt fra barnebidragsøkninger til bostøtte for å dekke høye energiregninger.

Ekstreme venstre- og høyreekstreme grupper og politiske partier har lovet en høst med protester mot de økende levekostnadene, hvorav den første skal begynne mandag kveld i den østlige byen Leipzig.