Den norske arktiske øygruppen Svalbard registrerer sin mildeste januar på 90 år. Klimaforskere tror temperaturene vil fortsette å stige, så myndighetene prøver nok en gang å begrense turismen på grunn av dens bidrag til klimaendringer.

Klimatologer rapporterte mandag at januartemperaturen på Svalbard har steget nesten 14 grader siden 1960. Gjennomsnittstemperaturene i årene 1961-1990 var minus-15,3 C. De gikk til minus -10,9°C fra 1991 til 2020 i gjennomsnitt i løpet av de to første ukene av januar.

I løpet av de siste to ukene av det nye året har temperaturene i gjennomsnitt vært minus -1,7°C, noe som bekrefter forskernes funn om at temperaturen stiger raskere i Arktis enn noe annet sted på planeten. – Og vi må regne med at temperaturen stiger enda mer, sier forsker Jostein Mamen ved Statens meteorologiske institutt til NRK. Sist sommer var også den varmeste som er registrert, med gjennomsnittstemperaturer på 8°C.

Dette bringer et nytt forsøk på undertrykkelse om turisme fra den statlige etaten med ansvar for miljøspørsmål (Miljodirektoratet). Dens juridiske og vitenskapelige eksperter ønsker å redusere raskt og fast reiselivsboom de siste årene det har ført til flere flyreiser, flere cruiseskip, mange flere mennesker og alle karbonutslippene dette medfører for Svalbard.

Ledelsen foreslår igjen for eksempel at cruiseskip som seiler til Svalbard ikke har mer enn 200 passasjerer om bord. Landingspunkter bør også begrenses, hevder de, og færre skip bør få navigere i beskyttede villmarksområder.

Det er karbonutslipp fra skip og for mye menneskelig tilstedeværelse på sensitive landområder som forstyrrer dyrelivet og skader naturen. Det er blitt vanlig at cruiseskip ankrer i ulike armer av fjordene rundt Svalbard og holder motorene i gang mens passasjerene ferges til land i mindre båter som også brenner fossilt brensel.

Norsk kringkasting (NRK) meldte at turister landet på over 200 naturskjønne steder rundt Svalbard bare i 2019 (året før turismen ble forstyrret av koronakrisen). Statlige miljøregulatorer ønsker nå å tillate at landinger på bare 43 steder velges ut som best egnet til å tolerere menneskelig aktivitet.

Det er rett og slett for mange nå i det uberørte Arktis, og tjenestemenn krever mye strengere regulering. De ønsker også at turoperatører skal holde turister minst 500 meter unna eventuelle isbjørner. Hvis en bjørn nærmer seg, kan det sette livet til dyret og turister i fare.

Miljøavdelingens tjenestemenn ønsker også et fullstendig forbud mot å fly droner i verneområder, spesielt rundt fuglehekkeområder. Droner har blitt stadig mer populære for å ta bilder og videoer, men de kan forstyrre dyrelivet og forsøple landskapet hvis de ikke fungerer.

Ledelsen vil også at regjeringen skal forby all motorisert transport på isen etter 1. mars i flere fjorder.

Juridiske eksperter påpeker at lovene som gjelder for Svalbard allerede sier at øyenes natur skal forbli urørt. Flere områder viser imidlertid tegn til all økt aktivitet fra turister som går rundt. – På noen av de mest populære stedene å lande på er tegnene på menneskelig aktivitet veldig synlige, sier Trond Flydal, leder for villmarksrettsavdelingen i direktoratet, til NRK. – Slitasjen på banen blir bare verre. Noen arter sliter med klimaendringer, og turismen setter dem i større fare.

Alle vet at Svalbard er et populært turistmål, mange ønsker å oppleve landskapet og dyrelivet, men det gir oss også mange utfordringer som vi nå prøver å ta tak i, sa Flydal. Det er cruiseboomen som bekymrer dem mest: I 1996 registrerte myndighetene 29.600 landinger på Svalbard. I 2019 steg antallet til 108.000.

Tjenestemenn i reiselivsnæringen er forutsigbart kritiske, og klar til å kjempe mot mer regulering. – Forslagene vil særlig påvirke vår del av virksomheten, sier Frigg Jørgensen i en organisasjon som representerer såkalte «ekspedisjonscruise» i Arktis. Den lokale reiselivsorganisasjonen «Visit Svalbard» vil ha forslagene trukket, og sier de kun vil «stenge kystområdene på Svalbard».

Cruiserederiet Hurtigruten Svalbard kalte forslagene en «katastrofe», og sa at å begrense avleveringspunktene ville øke «fotavtrykket» til turister på de 43 tillatte punktene betydelig. Flydal svarte at «utfordringene isbjørn står overfor på grunn av for eksempel klimaendringer, må veie tyngst».

Miljøorganisasjonene har vært positive, med den norske avdelingen av Jordens Venner (Naturvernforbund) velkommen strengere regler. – Dette er ekstremt viktig, sa organisasjonens leder i Troms, Anne-Lise Mortensen. «Svalbard har en sensitiv arktisk natur som vi er juridisk forpliktet til å ta vare på».

NewsinEnglish.no/Nina Berglund