Hvordan vil verdens energikart utvikle seg? Vil skyhøye energipriser øke fornybar energi? Hvordan vil industrilandskapet utvikle seg? Hva blir de varige økonomiske konsekvensene? Hvordan vil energikrisen påvirke klimatiltak? Dette er de fem avgjørende spørsmålene som forskere over hele verden vil bli bedt om å ta opp i 2023. Det vil være opp til dem å finne tilstrekkelige svar for å støtte regjeringens handling i månedene som kommer for å håndtere krisen.

Simone Tagliapietra, forsker ved fakultetet for stats- og samfunnsvitenskap ved Università Cattolica del Sacro Cuore, fikk i oppdrag av tidsskriftet «Nature» å skissere noen mulige energiscenarier for 2023. Med medforfatteren av den kommende artikkelen til slutt- årets utgave av det prestisjetunge tidsskriftet, Andreas Goldthau, direktør for Willy Brandt-skolen ved Universitetet i Erfurt, i tillegg til å fokusere på det nye verdensenergikartet etter krigen i Ukraina, prøvde han å indikere det industrielle, økonomiske og sosiale konsekvenser av energikrisen. Med fokus på effektene – potensielt positive – som det vil måtte fremme den økologiske omstillingen.

«I 2022 har energimarkedene vært på en berg-og-dal-banetur,» sier forskerne. Av denne grunn vil det som er i ferd med å stenge gå over i historien som et annus horribilis. Skyld det på en «energikrise» «utløst av den russiske invasjonen av Ukraina» og følgelig på «den geopolitiske bruken av naturgassstrømmer» av Kreml mot Europa. Dermed vil 2023 være et avgjørende år for å forstå hvordan energikrisen vil utvikle seg og hvordan den vil påvirke valgene som vil bli tatt på globalt nivå for å sikre en mer bærekraftig fremtid.

Hvordan vil verdens energikart utvikle seg? «Hendelsene det siste året har fundamentalt endret Russlands posisjon i verdens energimarkeder og formen på disse markedene. Nye allianser bygges og gamle blir konsolidert, sier Tagliapietra. EU henvender seg på sin side til store gassleverandører som Norge, Algerie og USA, samt afrikanske og Midtøsten-produsenter av flytende naturgass. Russlands overføringer tapte europeisk eksport til Asia. Europa vil se varige reduksjoner i forbruket av naturgass gjennom større energieffektivitet, et skifte til grønne alternativer. Stilt overfor dette scenariet i 2023, bør «forskere vurdere om slike tiltak er tilstrekkelige til å kompensere for tapt russisk import og unngå global forsyningsmangel», sier Tagliapietra.

Vil skyhøye energipriser øke fornybar energi?

I hvilken grad land kan fremskynde overgangen til grønn energi er et nøkkelspørsmål for 2023. Høye globale olje- og gasspriser får husholdninger og bedrifter til å installere solcellepaneler og varmepumper for å redusere energiregningen, slik mange har gjort. i år i Europa.

Hvordan vil industrilandskapet utvikle seg?

Høye kostnader og begrenset energiforsyning vil omorganisere industrier, inkludert prosesser og lokasjoner. Noen energiintensive produksjonssektorer, spesielt for aluminium, gjødsel og andre kjemikalier, begynner å flytte til steder med billigere energi, som USA eller Midtøsten. Andre bransjer er innoverende.

Hva blir de varige økonomiske konsekvensene?

Det kommende året vil bringe klarhet i trendene med «de-globalisering» og økonomisk nasjonalisme. Noen økonomer spår at reshoring vil bremse den globale energiovergangen ettersom markedene fragmenteres. Forskere må også se hva som skjer med den globale arbeidsdelingen som førte til utviklingen av rene teknologier og senket kostnadene for solcellepaneler i utgangspunktet – en blanding av amerikansk innovasjon, kinesiske investeringer i produksjon og subsidier i Europa. Hvis land opptrer isolert og gjør det rent konkurransedyktig, kan denne gode sirkelen brytes.

«Energikrisen forverrer sosiale ulikheter i og mellom land. Sårbare husholdninger og lav- og mellominntektsland har blitt hardest rammet av økende energikostnader, sier Tagliapietra. «Forskere må vurdere implikasjonene for nasjonal og multilateral bistand, utlån og utviklingspolitikk. De bør belyse i hvilken grad økende energifattigdom, energiprissjokk og energiindusert inflasjon svekker sosial samhørighet og truer politisk stabilitet. Velstående nasjoner kan også bli berørt, som bevist av protester i Storbritannia og Tsjekkia.»

Hvordan vil energikrisen påvirke klimatiltak?

Konsekvensene her er potensielt alvorlige. Lav- og mellominntektsland er ukomfortable med vestlige reaksjoner på energikrisen; rike land som bruker kull for å erstatte russisk import, mens de ber fattigere land om å gjøre alt de kan for å avkarbonisere virker hyklersk

«Sosial- og statsvitere og økonomer bør identifisere de bilaterale, regionale og multilaterale mekanismene som er best egnet til å fremme klimafinansiering, teknologioverføring og kapasitetsbygging, som lovet i Paris-klimaavtalen. Det er behov for en gjennomgang av grenseoverskridende karbontiltak, sier Tagliapietra.