Noen måneder etter Manchester Citys siste Champions League-finale, da det ble klart at det ikke ville bli noen avtale for Harry Kane – og, avgjørende, ingen annen Premier League-klubb var for ham – avsluttet en toppleder et møte og avtalen med to ord.

«Erling Haaland.»

Klubben bestemte seg der og da gikk de all-in på nordmannen. Nå, bare timer før deres neste Champions League-finale, henger så mye på Haaland. Han er absolutt den spilleren Simone Inzaghi har vært mest besatt av for å vite hvordan han skal stoppe.

22-åringen er etterbehandleren: Instinktet og teknikken hans ga ham 52 mål i sin første sesong i City. Han representerer også den siste biten av puslespillet til et strålende team som nå er på randen av total dominans og kulminasjonen av hele dette Abu Dhabi-prosjektet.

Omfanget av Citys siste tre måneder – der laget rett og slett brutaliserte sine nærmeste rivaler samt enhver følelse av sportslig konkurranse – ville vært utenkelig for det meste av fotballhistorien. Det var ingen problemer i denne innkjøringen, verken med tanke på Pep Guardiolas taktikk eller – følgelig – i kamper. Alt kommer fra forsamlingen i Haaland. Guardiola vet at nr. 9 må komme inn i troppen på en bestemt måte, så bestem troppen ut fra det.

De som jobbet med katalaneren sier at det brakte tilfredsstillende symmetri til hans egen karriere, ved at han til slutt vendte tilbake til sine fotballrøtter. Guardiola låste seg foran kampopptak i timevis, og grublet over mange taktiske muligheter bak Haaland. Han innså gradvis at forsvarsboksen spilt av Johan Cruyff for å vinne Barcelona sin første Champions League-finale i 1992 var perfekt. Alt fløt gjennom det, fra selve ballen og flytende romkontroll til plasseringen av Kevin De Bruyne bak Haaland.

Det er desto mer passende at Guardiola selv sto på toppen av boksen for Cruyff, for å vinne sin eneste Champions League som spiller. Systemet kan nå gi ham hans tredje som manager, en del av et hat-trick.

Tre av ni skjer veldig rent – ​​hvis, i dette tilfellet, etter en stund. Guardiola så også ut til å utvikle Haaland som spiller i denne perioden, og tilførte andre egenskaper til spillet hans. Dette ble sett med Bernardo Silvas kryss mot Arsenal. Slike bidrag er en konsekvens av treningsøkter der Guardiola humoristisk kaller spilleren sin «Haaland!» heller enn ved fornavnet hans, slik han gjør med de fleste av de andre teammedlemmene.

Det skal selvsagt understrekes at det er nødvendig med et betydelig perspektiv på arten av «problemet» som dette utgjør. City scoret 99 ligamål forrige sesong og bommet på to store sjanser i Real Madrid sent som ellers ville ha ført til en ny Champions League-finale. Til det la de en spiller som allerede kan beskrives som den kanskje største målmaskinen i moderne fotball. Han er tross alt den første som til og med truet Dixie Deans sesonghøyde 63 mål.

Dette er omtrent det beste «problemet» du kan ha. Fokuset på overføringsgebyret på bare 51 millioner pund som et røverkjøp var også misvisende, siden det fortsatt kom ned til penger på en mest mulig reduktiv måte. Denne avgiften var en frigjøringsklausul spesifikt bedt om av sportsagenten Mino Raiola for å gi spilleren enda større kontroll over fremtiden. Det gjorde også at det kom ned på attraktiviteten til tilbudet for Haalands side, både økonomisk og fotballmessig, sistnevnte selvfølgelig helt avhengig av førstnevnte. De involverte oppsiktsvekkende summer, når det gjelder grunnlønn og potensielle bonuser, og en rapportert agentprovisjon på 34 millioner pund.

Med Guardiola handler det imidlertid aldri bare om å kaste penger på noe og bare kaste en spiller inn i et lag. Han tenker bare ikke sånn. Det er derfor katalaneren lenge har favorisert Kane for konstruksjonsspillet sitt. Guardiola ønsker ikke bare å finne plass til én spiller. Han prøver å finne en måte for alt å bli maksimert i ideologien hans.

Det gjorde han etter hvert med Haaland, selv om det også krevde en viss mentalitetsendring. Selv Guardiola må ha fått en følelse av et visst image han hadde i tankene. Det er absolutt et kraftig bilde – bokstavelig talt.

Haalands høyde på 6 fot 4in skaper uunngåelig oppfatningen av en mektig spiller, som en moderne fotballversjon av Jonah Lomu; som om han spilte på en helt annen skala og nivå. Nordmannen kan gjøre det, men realiteten er at de fleste av målene hans kommer fra et helt annet tankesett. Haalands store ting er egentlig at han er en snikende spiller, med bevegelsen til en mindre spiss som måtte tenke på det. Det er kanskje ingen overraskelse siden det var akkurat det Haaland var. Dette kommer av at han forsto spillet da han vokste opp.

Erling var nesten for god for alderen sin så han spilte mer og mer med eldre gutter, sa Alf Ingve Berntsen, som trener Haaland i Bryne FK. Uavhengig tidligere. «Han var litt kortere enn dem og tynn, så for å fortsette å score måtte han være smartere i boksen. Han visste tidlig hvilke grep han måtte gjøre, når han skulle forfalske, når han skulle vente, når han skulle gå. Og han gradvis økt hans eksplosivitet, og hans intelligens.Han er en blanding av instinkt og utdanning.

Han har nå Guardiolas coaching for å forsterke det ytterligere. Det har også skapt en interessant diskusjon innen fotball, som vil påvirke denne Champions League-finalen.

Haalands enestående innvirkning har naturlig nok ført til at forsvarere har snakket mye om ham, og en økende tro er at det er en feil å fokusere på hans fysiske størrelse. Tross alt tror de fleste spillere at de ikke kan vinne en kamp med nordmannen, så gi ham selvsagt den ekstra plassen. Det spiller faktisk i hendene hans, da Haalands bevegelse alltid vil være overlegen. Han er noen skritt foran mentalt.

Så, som Real Madrids Antonio Rudiger innså, er trikset å prøve å distrahere spissen ved å lokke ham inn i en fysisk kamp. Dette stikket til Haalands stolthet, sier noen, betyr at han er fanget opp i kampen i stedet for bare å gå bort. Inter Milan-hovedtrener Simone Inzaghi har allerede vurdert dette til Champions League-finalen, og har ideelle forsvarsspillere for det i Alessandro Bastoni og, kanskje, retur Milan Skriniar.

Det kan være den eneste måten å forhindre det som har blitt en av fotballens mest imponerende skuespill: Haaland på full gass.

Igjen, det er som Lomu i 1995. Til og med Haalands lagkamerater stoppet på trening og sa «wow». Det er noe du må se. Det er på billettkontoret.

Siden pengene ble betalt har City blitt velsignet med en rekke individer i verdensklasse, men prosjektfotballens natur har ført til at selv de av Sergio Agueros kaliber er lagt inn i den kollektive helheten. De ble verdsatt estetisk og teknisk.

Slik er det ikke med Haaland. Reaksjonen er det instinktive «wow».

Han er fengslende.

Det er et kraftig verktøy for et sportsprosjekt som til syvende og sist tar sikte på normalisering av emiratet Abu Dhabi. Det setter også Haaland i en merkelig posisjon, gitt at Norge er et av landene der «sportsvask» har vært mest omdiskutert.

– Haalands overgang til Manchester City, som i praksis tilhører De forente arabiske emirater, var kontroversiell, sier Frank Conde Tangberg, politisk rådgiver for Amnesty Norge. Overføringen skjedde kort tid etter at det norske landslaget protesterte mot menneskerettighetsbrudd i Qatar.

«Det var også litt tilbakeslag mot mediedekningen, da den var veldig fokusert på de to norske superstjernene; Erling Haaland og Martin Odegaard. Mange vil være enige om at dekning av deres prestasjoner denne sesongen til en viss grad har gått på bekostning av historier som tar en mer kritisk tilnærming til sportsvasking.

«Manchester City ble kjøpt for å forbedre bildet til De forente arabiske emirater, for å skape positive assosiasjoner som ville bygge legitimitet og åpne dører som ville tillate De forente arabiske emirater å diversifisere sin økonomi. Til syvende og sist bidrar dette også til å konsolidere makten til regimet, spesielt når det er i stand til å gjøre det uten å stille for mange spørsmål om sin menneskerettighetshistorie.

«Denne omdømmeforbedringen skjer ved å tiltrekke seg superstjerner og vinne titler. Haaland gir City og dets eiere superstjernekvalitet på og utenfor banen. Det gir deg også lojaliteten til mange fans som ikke bare er klare til å se bort fra disse menneskerettighetsbruddene, men de berømmer eierne aktivt.

Tangberg er en av mange som mener fokus bør være på myndighetene som lot situasjonen skje, og at det ikke er rettferdig å avhøre spillere – om enn med forbehold.

«I fravær av handling fra styrende organer, kan spillere bruke sin plattform og beryktethet til å ha enorm innflytelse. Det betyr ikke at de har et internasjonalt menneskerettighetsansvar. Det betyr ikke og trenger heller ikke å stikke hodet inn i sand.

Dette er en debatt som egentlig ikke har startet ennå.

Lørdag kan imidlertid Haaland spille en viktig rolle i å lukke denne fasen av Abu Dhabi-prosjektet.

Det er noe som lenge har blitt sagt om Guardiolas 12 år uten Champions League, tross alt. Det, i den kampen, på den tiden, kunne han bare gjøre med en avslutter for å sette ballen i nettet.

Han har nå den ultimate finisheren.