Studien, publisert i tidsskriftet PLOS One, fant at personer som trente regelmessig hadde høyere smertetoleranse enn de som nesten ikke trente noe.

For å gjennomføre studien brukte forskerne data fra 10 732 deltakere som hadde deltatt i Tromsø-studien – en stor helse- og sykdomsstudie som ble utført i Tromsø, Norge. Deltakerne var i alderen 30 til 87 år, og litt over halvparten var det kvinner.

Hver deltaker ble vurdert to ganger med åtte års mellomrom. Under hver vurdering svarte de på spørsmål om deres fysiske aktivitetsnivå og deltok i en kuldetrykkstest. Dette er en vanlig metode som brukes av forskere for å indusere smerte i et laboratoriemiljø. Deltakerne legger hånden i 3 grader celsius vann så lenge de kan. Jo lenger de holder hånden i vannet, desto større er smertetoleransen.

Forskere fant at jo mer aktive deltakere var, jo lenger kunne de holde hendene i vannet. De som ble klassifisert som svært aktive var faktisk i stand til å holde hånden i vannet i gjennomsnitt på 115,7 sekunder sammenlignet med 99,4 sekunder for de minst aktive deltakerne. Forskerne fant også at deltakere som forble aktive eller ble enda mer aktive var i stand til å prestere bedre i gjennomsnitt på den andre testen sammenlignet med de som forble inaktive.

Det bør imidlertid bemerkes at i løpet av de åtte årene mellom vurderingene ble alle gjennomsnittlig mindre smertetolerante. Denne endringen var stort sett den samme for alle – enten folk var det lat eller lidenskapelige maratonløpere. Men aktive deltakere hadde fortsatt høyere smertetoleranse enn inaktive, til tross for denne nedgangen. Det er uklart hvorfor folk har blitt mindre tolerante for smerte over tid, men det kan være på grunn av aldring.

Fysisk aktivitet forbedrer også humøret vårt, noe som gjør oss mer motstandsdyktige mot smerte. (Kilde: Getty Images/Thinkstock)

Vi må imidlertid være forsiktige med å tolke resultatene. Vurdere fysisk aktivitet via egenmelding er en vanskelig forretning da deltakerne kan bli fristet til å si at de er mer fysisk aktive enn de faktisk er. De kan også ha problemer med å huske sine fysiske aktiviteter, noe som kan føre til både over- og underrapportering.

Deltakerne ble også bare spurt om deres fysiske aktivitet de siste 12 månedene, mens de resterende syv årene mellom vurderingene ikke ble tatt med i analysene. Dette betyr at en person kan anses som stillesittende selv om de har drevet kraftig fysisk aktivitet i sju av åtte år. Slike tilfeller kan skjeve resultatene og føre til feiltolkning av resultatene.

Likevel slutter denne studien seg til en voksende mengde forskning som har vist fordelene med fysisk aktivitet på smertetoleranse.
trening og smerte

Gitt disse resultatene er det interessant å spekulere i hvordan fysisk aktivitet kan påvirke smertetoleranse. Selv om vi har noen ideer om hvorfor denne koblingen eksisterer, er vi fortsatt et stykke unna å vite hele bildet.

En mulig forklaring på denne koblingen kan skyldes noen av de fysiologiske endringene som oppstår etter trening, for eksempel anstrengelsesutløst «hypoalgesi». Det refererer i utgangspunktet til en reduksjon i smerte og ømhet som folk rapporterer under og etter trening. Et godt eksempel på dette er løperens high, når kroppen frigjør sine egne opioider, kalt endorfiner.

Disse hormonene binder seg til de samme reseptorene som opioider, og gir en lignende smertestillende effekt.

Likevel er endorfiner bare en del av magien bak løperens high. Forskning tyder på at det endocannabinoide systemet har lignende effekter etter trening. Dette systemet er et omfattende cellulært signalnettverk, hovedsakelig sammensatt av endocannabinoider og deres reseptorer. De er nevrotransmittere produsert av kroppen som er involvert i mange prosesser, inkludert regulering av søvn, appetitt og humør.

Forskning tyder også på at de kan hjelpe oss med å tolerere smerte bedre. Studier viser at trening kan øke endocannabinoidnivået, som igjen kan forbedre vår generelle smertetoleranse.

Men smerte er ikke et rent fysiologisk fenomen. Det er en opplevelse, og som sådan er det underlagt vår psykologi så vel som vår fysiologi.

Det kan hevdes at øvelsen kommer med et visst nivå av smerte – fra sting og muskelsmerter til den brennende følelsen du får når du prøver å presse inn den siste repetisjonen.

Av denne grunn har trening makten til å endre måten vi vurderer smerte på. Å utsette oss selv for disse ubehagelige opplevelsene under en treningsøkt kan bidra til å bygge motstandskraft – vår evne til å fungere i møte med stressende hendelser, som smerte. Fysisk aktivitet kan også øke selveffektiviteten, som er vår tro på at vi kan gjøre visse ting til tross for smerte.

Fysisk aktivitet forbedrer også humøret vårt, noe som gjør oss mer motstandsdyktige mot smerte. I tillegg hjelper trening oss å lære å distrahere oss fra smerte, som når vi hører på musikk mens vi løper. Regelmessig fysisk aktivitet kan hjelpe oss med å overvinne frykten for smerte og bevegelse og lar oss forberede oss på opplevelsen av smerte. Ikke overraskende brukes mange av disse teknikkene som grunnlag for smertebehandlingsteknikker.

Selv om det fortsatt er mange spørsmål som fremtidig forskning må svare på, minner denne forskningen oss om hvor mye trening er til nytte for oss, selv på måter vi kanskje ikke forventer. Disse funnene kan også legge til en voksende mengde bevis som støtter trening kan hjelpe til med å håndtere kroniske smerter.

📣 For flere livsstilsnyheter, følg oss videre instagram | Twitter | Facebook og ikke gå glipp av de siste oppdateringene!