Taliban har konsolidert sin makt og overvåket en enorm forbedring av sikkerheten over hele Afghanistan i år. Samtidig har islamistiske ledere ikke klart å oppnå formell internasjonal anerkjennelse og sanksjoner ved å nekte å fjerne restriksjoner på kvinners friheter i det offentlige liv og utdanning.

Opprørsgruppen kom tilbake til makten i midten av august 2021 da USA og NATO-ledede vestlige allierte fullførte sin militære tilbaketrekning etter to tiår med involvering i krigen med Taliban.

Mer enn 16 måneder etter fornyelsen av Taliban-regimet ser det ut til at frykten for økonomisk kollaps, utbredt sult og massemigrasjon av afghanere som følge av amerikanske sanksjoner og suspensjon av utenlandsk bistand har stilnet.

Fraværet av en krise tilskrives i stor grad en rekke unntak gitt av president Joe Biden fra amerikanske sanksjoner og levering av humanitær nødhjelp fra vestlige allierte.

Et Taliban-nedslag mot korrupsjon, en markant reduksjon i vold og en enestående økning i kulleksport til nabolandet Pakistan har også bidratt til å bremse den afghanske økonomiens fritt fall og stabilisere den konfliktherjede nasjonen.

Men Taliban-regimet fortsetter å møte hard kritikk for sine menneskerettigheter, spesielt sin behandling av kvinner.

Nye restriksjoner for kvinner i offentligheten

Norge var vertskap for Taliban-diplomater i januar for møter med europeiske delegater om afghanske humanitære og menneskerettighetsspørsmål. Initiativet vakte håp om at det islamistiske Taliban ville oppfylle løftene sine om å garantere kvinners friheter og åpne skoler for jenter i bytte mot vestlig økonomisk samarbeid.

Men utviklingen i månedene som fulgte anstrengte et allerede skjørt forhold mellom Taliban og omverdenen. Det nye regimet i Kabul, kjent som det islamske emiratet, begynte å begrense kvinners friheter i strid med gjentatte løfter.

Hibatullah Akhudzada, den tilbaketrukkede øverste lederen av Taliban, bestemte seg brått for å ikke la tenåringsjenter gå tilbake til skolen da landets offentlige ungdomsskoler åpnet igjen i mars.

Afghanske ledere har fortsatt å stramme inn restriksjonene for kvinner, og utestengt dem fra offentlige steder, inkludert parker, badehus og gymsaler. Kvinner er pålagt å dekke ansiktet sitt offentlig og kan bare besøke helseinstitusjoner eller gjennomføre bilturer utover en viss avstand hvis de er ledsaget av mannlige ledsagere. De fleste kvinnelige tjenestemenn sier at de har vært innesperret i hjemmene sine eller permittert.

FN og vestlige regjeringer har konsekvent fordømt utestengelse av kvinner fra det offentlige liv som en «menneskerettighetskrise» i Afghanistan og bedt om at reglene skal omgjøres.

«Den økonomiske og sosiale stabiliteten i landet og Talibans nasjonale og internasjonale legitimitet avhenger enormt av deres behandling av afghanske mødre og døtre,» sa Thomas West, den afghanske spesialrepresentanten for USA, til Talibans forsvarsminister, Mohammed Yaqub. , på et desembermøte i Abu Dhabi.

Taliban har også begrenset medienes frihet, og plassen for sivilsamfunnsaktivister har blitt stadig mindre.

I en sjelden tale midt i året refset Akhundzada det internasjonale ramaskrik og ba ham fjerne restriksjoner på kvinner og jenter.

«Jeg er ikke her for å oppfylle din [foreigners»] ønsker, og de er ikke akseptable for meg. Jeg kan ikke gå på akkord med sharia [Islamic law] jobbe med deg eller til og med ta et skritt fremover,» sa han til en mannlig forsamling av tusenvis av geistlige i den afghanske hovedstaden.

Flageleringer, retur av henrettelser

Akhundzada beordret også Taliban-domstolene sent på året til å begynne å anvende islamsk lov på strafferett, noe som førte til offentlig pisking av dusinvis av afghanere, inkludert kvinner, på overfylte stadioner for angivelig å ha begått «moralske forbrytelser» som utroskap og tyveri.

I desember arrangerte Taliban sin første offentlige henrettelse av en dømt morder, og gjenopplivet praksisen til det tidligere Taliban-regimet i Afghanistan fra 1996 til 2001.

Returen til harde straffer utløste internasjonal forargelse, men Taliban-ledere avfeide ramaskrik som «forkastelig» og en «fornærmelse» mot deres religiøse tro.

Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt fortalte en begivenhet i Oslo forrige uke at hennes regjering trodde på fortsatt engasjement med myndighetene i Kabul for å sikre at sårt tiltrengt bistand når afghanere.

«På mange nivåer er kvinner fundamentalt slettet fra det offentlige liv. Dette er en menneskerettighetskrise, sa Huitfeldt på et arrangement i Oslo forrige uke. Hun forsvarte regjeringens beslutning om å være vertskap for Taliban-møter i januar og gikk inn for fortsatt engasjement med dem, og sa at det ikke er noe alternativ til dialog for å hjelpe det afghanske folket.

«Men Taliban holdt ikke løftene sine. De åpnet ikke skoler for jenter. De beveget seg ikke mot en representativ regjering. De respekterer ikke menneskerettighetene, som den nylig eksemplifiserte offentlige henrettelsen,» sa Huitfeldt.

Talsmann for Talibans utenriksdepartement, Abdul Qahar Balkhi, forsvarte regjeringens politikk og understreket behovet for at andre land jobber for å bygge bro over det gjensidige tillitsgapet.

«Det er viktig at Vesten reviderer sin politikk for kollektiv straff og gir afghanerne deres mest grunnleggende menneskerettighet – retten til liv,» sa Balkhi til VOA i skriftlige kommentarer.

«Etter å ha opplevd et halvt århundre med krise og vold forårsaket av utenlandsk innblanding og stormaktspolitikk, må afghanere gis muligheten til å gjenoppbygge livene sine og helbrede sine traumer gjennom bistand, samarbeid og integrering slik at tillitsunderskudd kan reduseres og en vei videre. kan kartlegges i takt med verden,» la Balkhi til.

Taliban-ekstremister har kontroll

Michael Kugelman, direktør for South Asia Institute ved Wilson Center i Washington, sier han ikke er optimistisk til at Taliban og det internasjonale samfunnet kommer til enighet neste år. Han sier Talibans politikk er drevet av religiøse ekstremister, inkludert Akhundzada, som har overtaket i den regjerende gruppen.

«Trendlinjene er ikke gode og Taliban ser ut til å trappe opp den drakoniske politikken som det internasjonale samfunnet er så opptatt av,» sa Kugelman.

«Og Taliban bryr seg ikke om forsoning, anerkjennelse og hjelp fra det internasjonale samfunnet. Med mindre den interne dynamikken til Taliban endres neste år på en måte som gir moderate mer kontroll over politikk, tviler jeg på at mye vil endre seg, dessverre, la han til.

Torek Farhadi, en tidligere afghansk embetsmann og politisk kommentator, sier Taliban-ledere bruker den strengeste tolkningen av sharia for å tilfredsstille ekstremister, i et forsøk på å unngå opprettelsen av splintgrupper i bevegelsen.

«Det gir imidlertid et dårlig bilde av den islamske troen som helhet. Organisasjonen for islamsk samarbeid [the Muslim-majority nations’ grouping] har også vært motvillige til å gi Taliban-regimet anerkjennelse så lenge skoler for tenåringsjenter forblir stengt, sa Farhadi.

– Det er unødvendig å si at vestlige land ikke er interessert i at representanter og utsendinger fra Taliban-regimene fungerer som ambassadører i deres egne hovedsteder, sa Farhadi.

Taliban-ledere avviser da vestlig mediepropaganda peker på splittelser i deres rekker.

Islamistiske ledere tar æren for å få slutt på årevis med krig i landet, men de har ikke vært i stand til å motvirke økende terrorangrep fra ISIS-K, den afghanske tilknytningen til den islamske staten. Den islamske staten har iscenesatt høyprofilerte dødelige angrep de siste månedene rettet mot Taliban-operative, Afghanistans sjia-minoritetssamfunn, russiske og pakistanske diplomatiske oppdrag samt kinesiske statsborgere i landet.

Balkhi avfeide kritikken av deres antiterrorhandlinger og fornyet regjeringens beslutning om ikke å la noen bruke afghansk jord mot andre land.

«Det islamske emiratet har vært mye mer effektivt i kampen mot ISIS enn noen annen stat gjennom vedtakelse av sunn politikk, forebyggende operasjoner og rask respons på hendelser,» sa han.

Taliban kjemper også mot et lavnivåopprør, kjent som National Resistance Front eller NRF, som er aktiv i deler av den nordlige Panjshir-provinsen og områdene rundt. Opprørslederne antas å operere fra baser i nabolandet Tadsjikistan, men de har ikke vært i stand til å utgjøre noen reell trussel mot regimet i Kabul.

Det internasjonale samfunnet har også frarådet ytterligere vold, i frykt for at det kan utløse en ny afghansk borgerkrig og muligens skape rom for økt transnasjonal terroraktivitet.

Norges Huitfeldt bemerket også i sin tale den 12. desember i Oslo at gruppen Islamsk stat «utgjør en enda større trussel» i Afghanistan og at den kan spre seg internasjonalt over tid hvis den ikke stoppes.

«Vi må ikke se bort. Historien har lært oss at det ikke er lurt å forlate Afghanistan. Ingen vil være trygge hvis landet går inn i borgerkrig eller blir en base for terrorisme. Dette vil skade både det afghanske folket og det internasjonale samfunnet.