Svenske og europeiske tjenestemenn klippet båndet for et fremtidig romrakettsenter i Esrange, i det dype nord i Sverige, fredag ​​(13. desember), og uttrykker håp om at europeiske raketter vil begynne å skyte opp satellitter fra svensk jord allerede neste år.

Kong Carl XVI Gustaf, sammen med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og Sveriges statsminister Ulf Kristersson, innviet det som ble regnet som en ny romhavn som dramatisk skulle omforme det europeiske romlandskapet.

Seremonien falt sammen med innvielsen av det svenske formannskapet i EUs råd, som fant sted i Kiruna, den nordligste byen i Sverige, som ligger 145 km nord for polarsirkelen.

Esrange, ca. 40 km øst for Kiruna, har vært base for vitenskapelig forskning med blant annet høyhøydeballonger, nordlysundersøkelser, sonderende rakettoppskytinger og satellittsporing.

EU har et rakettoppskytingssenter i Kourou, Fransk Guyana, og det er grunnen til at det fremtidige senteret i Esrange har blitt utpekt som «kontinental-Europas første satellittoppskytningskompleks». Senteret utnytter et område på 5200 kvadratkilometer, som verten sier er det dobbelte av territoriet til EU-medlemmet Luxembourg.

Selv om Esrange er i polposisjon som Europas første oppskytningsanlegg for kontinentale bane som er ferdigstilt, ser det ikke ut til å være mange selskaper som står i kø for å starte operasjoner fra anlegget.

Tilsynelatende er ArianeGroup det eneste selskapet som planlegger å lansere fra Esrange. Den europeiske rakettprodusenten ville gjennomføre de første hopptestene av sin gjenbrukbare booster-demonstrator Themis der.

«Det er et flott øyeblikk for Europa. Det er et flott øyeblikk for den europeiske romindustrien. […] Denne romhavnen gir en uavhengig europeisk inngangsport til verdensrommet. Dette er akkurat infrastrukturen vi trenger, ikke bare for å fortsette å innovere, men også for å utforske den endelige grensen ytterligere, sa von der Leyen i sin tale.

Omtrent seksti Brussel-journalister som var invitert til presseturen for innvielsen av det svenske presidentskapet så en tom hangar hvor en utstilling ble installert. Det var imidlertid lite bevis for fremtidige romoppskytinger.

Mer enn 600 suborbitale raketter er allerede skutt opp fra Esrange. Mens disse rakettene er i stand til å nå verdensrommet i høyder på 260 kilometer, har de så langt ikke vært i stand til å gå i bane rundt jorden.

I sammenheng med russisk aggresjon mot Ukraina har betydningen av Europas egen evne til å skyte opp raketter og satellitter blitt en prioritet.

Esrange er ikke alene i løpet. Andre europeiske lokasjoner som Azorene i Portugal, øya Andoya i Norge, Andalusia i Spania og Storbritannia, blant annet, konkurrerer alle om å være Europas inngangsport til verdensrommet.

«Vi har store planer for dette året, men vi ønsker ikke å røpe dem,» sa Josef Aschbacher, generaldirektør for European Space Agency, til journalister. Han antydet at mer informasjon ville bli frigitt 23. januar, og nevnte et annet romtoppmøte i Sevilla i november.

Stefan Gustafsson, sjefstrateg i Swedish Space Corporation, snakket med journalister om cybersikkerhet som en stadig viktigere del av EUs kritiske infrastruktur.

I lys av de russiske cyberangrepene 24. februar på et satellittkommunikasjonssystem drevet av Viasat, som forstyrret kommunikasjonen i Ukraina akkurat da russiske tropper invaderte, argumenterte Gustafsson for at krigen var blitt en øyeåpner for EU til å innse hvor viktig verdensrommet er.

Han forklarte at dagens teknologi, som gjør det mulig for alle å kjøpe satellittbilder på nettet, var en game-changer i krigføring fordi, med hans ord, bare «supermakter» tidligere hadde tilgang til denne informasjonen.

Han sa at EU burde fylle tomrommet, ettersom tidligere 20-30 av Europas satellitter ble skutt opp ved hjelp av russisk teknologi og bæreraketter. Når det gjelder sitt eget selskap, SSC, sa han at det egentlig ikke var berørt fordi det ikke hadde noe direkte forhold til Russland.

[Edited by Zoran Radosavljevic]