Kappløpet om å sette satellitter i bane fra Vest-Europa begynner å varmes opp.
Bare noen få dager etter en Britisk satellittoppskytingsfeilSverige innviet sitt eget oppskytningssted i Arktis på fredag, hvorfra man håper å se den første satellitten løftes opp innen utgangen av mars 2024.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, den svenske kong Carl XVI Gustaf og Sveriges statsminister Ulf Kristersson klippet båndet under en seremoni ved romhavnen Esrange, omtrent 40 km fra byen Kiruna.
De fremhevet hvordan romhavnen kan hjelpe EU med å bekjempe klimaendringer og styrke dets sikkerhets- og forsvarsevne.
«Denne romhavnen gir en uavhengig europeisk inngangsport til verdensrommet,» sa von der Leyen, og beskrev hvordan romforskning har «enormt potensial» for å forbedre hverdagen vår, fra å måle effekten av klimaendringer til å spore katastrofer. sanntids veitrafikkovervåking. tid.
Små satellitter er også viktige for Europas sikkerhet, la von der Leyen til, og la merke til hvordan ukrainske styrker bruker dem til å spore bevegelsen til russiske tropper.
«Europa har foten i verdensrommet og vi vil opprettholde den,» sa hun.
Mens 2022 har vært en eksepsjonelt år for romutforskningdet har vært preget av økende spenninger med Europas største romfartspartner, Russland.
Eksperter sier det har blitt enklere de siste årene å sende satellitter i bane takket være deres mindre størrelser og billigere priser enn for noen år siden – og Europa ser nå etter å dra nytte av dette.
Geografisk fordel
Ettersom det legger ut på en mer uavhengig vei, har Esrange Space Center blitt den viktigste potensielle kandidaten for oppskytingen av Europas første satellitt.
Selv om European Space Agency (ESA) har et romknutepunkt i Kourou i Fransk Guyana, er det ennå ikke sendt noen satellitt direkte fra det europeiske fastlandet til verdensrommet.
Den svenske romhavnen sa imidlertid at det kunne skje allerede i slutten av 2023.
Andre europeiske romhavner er også i gang. Azorene i Portugal, øya Andoya i Norge, Andalusia i Spania og Shetlandsøyene i Storbritannia kjemper om æren av å skyte opp den første europeiske satellitten.
Swedish Space Corporation (SSC) sier at beliggenheten, 200 km over polarsirkelen, gjør romsenteret Esrange til en ideell kandidat.
«Vi tror vi er klart lengst fremme», sier Mattias Abrahamsson, forretningsutviklingssjef i SSC.
«I dette området har vi 5200 kvadratkilometer der ingen bor, så vi kan enkelt skyte opp en rakett som flyr inn i dette området og faller uten at noen blir skadet,» sa Abrahamsson.
Å kretse rundt Nord- og Sydpolen er nok for mange satellitter og i Sverige, som i resten av Europa, er rakettene som er under utvikling «mikroraketter».
Disse er rundt 30 meter lange og er i stand til å bære en nyttelast på flere hundre kilo.
«I stedet for å skyte opp én stor satellitt, sprer du den over flere små satellitter, og det stimulerer etterspørselen,» forklarte Philip Påhlsson, New Esranges prosjektleder.
I tillegg sparer de og satellittene deres lange båtturer til Kourou å ha et oppskytningssted nær europeiske kunder.
Satellittindustrien blomstrer, og det svenske offentlige selskapet er i samtaler med flere rakettprodusenter og kunder som ønsker å sette satellittene sine i bane.
Men å jobbe i det harde arktiske klimaet «kommer med utfordringer», sier SPC.
Med temperaturer som regelmessig synker til -20 eller -30 grader, må man være spesielt oppmerksom på metallene som brukes, som blir sprø i kulden.
Prosjekt «New Esrange»
Esrange-romsenteret ble grunnlagt av ESA i 1966 for å studere atmosfæren og fenomenet nordlys, og har de siste årene investert mye i sine anlegg for å kunne sende satellitter ut i verdensrommet.
Den nye hangaren er stor nok til å huse to 30 meter lange raketter, som for tiden er i ferd med å settes sammen andre steder.
Mer enn 600 suborbitale raketter er allerede skutt opp fra dette avsidesliggende hjørnet av det nordlige Sverige, inkludert Suborbital Express 3, som ble skutt opp i november.
I fremtiden sikter SSC mot nyttelast over ett tonn.
Under et prosjekt kalt Themis vil Esrange også være vertskap for ESAs tester av gjenbrukbare raketter som kan lande på jorden, lik de som brukes av Elon Muskfra SpaceX.
For mer om denne historien, se videoen i mediespilleren over.
«Typisk tenker. Uunnskyldende alkoholiker. Internett-fanatiker. Forkjemper for popkultur. TV-junkie.»