NYHETSANALYSE: Norges økonomi er fortsatt sterk, de største selskapene er mer lønnsomme enn noen gang, prisen på oljen er fortsatt høy og arbeidsledigheten er lav. Dette har ført til mye debatt i det siste om hvorfor landets valuta (den krone) er så svak, og hva sentralbanken vil eller bør gjøre med det.

På et tidspunkt tidligere denne uken kostet det 10,81 kroner å kjøpe en amerikansk dollar, mot 6-8 kroner som hadde vært vanlig i mange år. Onsdag kostet det 11,88 kroner å kjøpe en euro, noe som fører til valutakurser som gjør sommerferien i utlandet mye dyrere for nordmenn, men som også fyller opp deres massive statsformuefond. Norsk Nordsjøråolje selges for eksempel i amerikanske dollar, noe som betyr mye mer krone synker ned i landets velkjente sparegris.

Den svake kronen er imidlertid i strid med Norges image som et velstående land. Et lands valuta gjenspeiler dets status og «hva investorer mener om det grunnleggende» i økonomien, ifølge Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Norges Sparebank Group 1. Når den norske kronen er svak, skrev Holvik i avisen. Dagens Næringsliv (DN) nylig «viser det at vi ikke har mye å selge bortsett fra olje og gass, at vi er avhengige av import og at vi ikke lenger er et attraktivt land å investere i».

Au. Det er ikke det norsk næringsliv eller dets finansminister, Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum, vil høre. Holvik argumenterer i mellomtiden for at den norske kronen vil fortsette å svekke seg på grunn av den «svakere strukturen» i økonomien. Hun peker også på at Norge ville hatt et underskudd på statsbudsjettet på rundt 350 milliarder kroner hvis det ikke var for olje- og gassinntektene, hvorav det meste er skjult i det statlige formuesfondet (kjent som oljefondet). ) for fremtidige generasjoner. .

Norge, sier Holvik, har gått fra å være en «trygg havn» i 2008 (da kronen var sterk) til et land som av investorer ble sett på som «mer risikabelt og uforutsigbart». Og det har mye å gjøre med skattesystemet hans som har blitt mer tyngende siden Vedum tok over finansdepartementet i 2021. Senterpartiet hans og mye større regjeringspartner Ap har hevet skattene dramatisk, spesielt på enkeltpersoner. og bedriftens nettoformue.

Andre økonomer peker også på tvilsom konkurranseevne, lavere produktivitet, offentlig sektors store og voksende rolle i økonomien, og et skattesystem som noen sier begrenser private investeringer og stimulerer til tidlig salg av oppstartsbedrifter. I mellomtiden flyktet dusinvis av Norges rikeste individer til Sveits eller sendte i det minste væpnede etterkommere av familiens formue, mens de fortsatt klarte å beholde kontrollen over virksomheten.

Holvik tar til orde for fjerning av Norge formelskatt (formuesskatt), i hvert fall på bedriftseiendom. «For å bygge investeringsviljen må man øke insentiver slik at kapital kan investeres produktivt i Norge», skrev Holvik. «Det første er å gjøre det alle våre naboland har: avskaffe formuesskatten for bedriftseiere. Kontrasten mellom beskatningen av bedriftseiere i Norge og andre land er blitt så stor at mange velger å forlate Norge.

Andre frykter at den svake kronen kan være her for å bli. De påpeker at det er en «mindre» valuta som er sårbar for markedsuro og er så nært knyttet til olje- og gasspriser. Selv om de steg, økte ikke kronen. I tillegg er olje- og gassindustrien ansett for å gå inn i skumringsårene på grunn av klimaendringer som har gjort fossilt brensel uattraktivt og til slutt vil tvinge frem utslippsreduksjoner. Norge har lenge snakket om et såkalt «grønt skifte» mot alternative energikilder og investeringer i disse, men fremgangen har gått sakte. Det er fortsatt så mye penger å tjene på olje og gass, og så mange jobber knyttet til industrien.

Norske renter har i mellomtiden holdt seg relativt lave sammenlignet med andre land. Sentralbankens styringsrente ble hevet til 3 % i mars, fra 3,5 % i nabolandet Sverige og 5 % i USA. – Andre sentralbanker har hevet renten mer enn Norge, sier Ole Håkon Eek-Nielsen, sjefanalytiker i det nordiske bankkonsernet Nordea. DN. Renteforventningene var generelt høyere i Norge enn de er nå, spesielt siden kjerneinflasjonen i mars var 6,2 %. Inflasjonsmålet i Norges sentralbank (Norges Bank) er fortsatt bare 2 %.

«Vi snakker om en ny situasjon» Nils Kristian Knudsen, rente- og valutastrateg kl Handelsbanken, sa DNviser til hvordan den norske kronen har svekket seg med 20 % mot dollar og euro det siste året.

Knudsen konstaterer at energiprisene, som ofte gir drivstoff til kronen, toppet seg i fjor sommer. Forventningene til norske renter er også lavere enn de er til globale renter. «Det kan være starten på et nytt regime med en svakere korona,» sa han og la merke til at koronaen har falt 7% like siden nyttår.

Mens noen peker på tung valutahandel i påskeferien og noe salg av kroner fra den norske sentralbanken, mener mange at norske renter er for lave sammenlignet med andre land, selv om rentene har økt. Banken ventes å heve styringsrenten igjen torsdag, og også senere på året.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache blir tatt mellom de som vil at rentene skal holde seg lave i en tid hvor alle andre husholdningskostnader stiger, og de som mener de bør opp for å løfte kronen. Hun tilskrev mye av kronens svakhet i mars til «ulykke i finansmarkedet» som banken sa ville lette.

Bache understreket imidlertid at det var «stor usikkerhet» knyttet til verdien av kronen. Hun sa i forrige måned at dersom kronen svekkes ytterligere, vil rentene sannsynligvis bli hevet for å få ned inflasjonen og øke kronen. Forbrukerne sto derfor overfor minst en kvartpoengs stigning torsdag, om ikke mer.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund