Norge, som leverer rundt 60 % av Storbritannias gass, har høstet forbløffende overskudd midt i energikrisen på grunn av høye engrospriser på gass, i stor grad utløst av handlingene til Russlands president Vladimir Putin. Men mens Norge høster fruktene av Putins krig og undergraver Putins grep om Europa, står også britiske husholdninger for regningen. Før Russlands invasjon av Ukraina mottok Oslo rundt 24 milliarder pund i olje- og gassinntekter i året. Men etter krigens start forventes dets overskudd å nå 100 milliarder pund for hele 2022 og vil til og med nå 119 milliarder pund i 2023.

Det er nesten £32 000 hver for landets 5,4 millioner innbyggere over to år. Allerede ved å betale ut det dobbelte av beløpet de betalte før krigen i gjennomsnitt, vil briter nå måtte betale enda mer for energien når pristaket stiger fra 2500 pund til 3000 pund i april.

Men til tross for at de er dyrere på grunn av det internasjonale markedet, er forsyninger fra Norge fortsatt populært ettersom land sliter med å erstatte fallende volumer av russisk gass.

Ikke bare er EU (som fikk 40 % av gassen fra Russland før krigen) fast bestemt på å kutte russisk import av fossilt brensel for å sulte Kreml på inntekter, men Putin har også kuttet leveransene til blokken og truet med å «fryse» Europa . Denne vinteren.

Putin sluttet også å sende gass gjennom den livsviktige Nord Stream 1-rørledningen til Tyskland, Østersjøsystemet som ble utsatt for en eksplosjon som førte til at gass lekket ut i svensk og dansk farvann i august.

Norge har svart med å øke gass- og oljeproduksjonen der det er mulig, noe som har økt gassmengden de sender til Europa fra 20 % av kontinentets totalsum før krisen til 25 %.

Norges statseide rørledningsoperatør sa at mengden gass levert til Europa vil nå 117 milliarder kubikkmeter, ny rekord og en økning fra 113 milliarder sendt i fjor.

Men Nathan Piper, en olje- og gassanalytiker hos Investec, sa til The Telegraph at dette ikke er i nærheten av nok til umiddelbart å erstatte de 150 milliarder kubikkmeterne som tidligere ble mottatt fra Russland.

Han sa: «Selv om du har et olje- og gassfunn, vil du ikke få ny produksjon på minst tre til fem, kanskje til og med 10 år, så du kan ikke bare slå disse tingene av og på. Hvis du har en eksisterende installasjon kan man gradvis øke produksjonen, og det er det Norge har gjort.»

LES MER: B-21 stealth bombefly, som er «det mest avanserte kampflyet noensinne», har blitt avduket

«Men hvis Russland begrenset gassvolumet til Europa de neste to til tre til fire årene, ville du se flere investeringer.»

Men mens Oslo saboterer Putins energigrep om Europa, står husholdninger i Storbritannia og over hele Europa fortsatt overfor skyhøye regningsøkninger som har kastet millioner ut i drivstofffattigdom. , og mange er nå tvunget til å velge mellom å varme opp eller spise når temperaturen begynner å synke. . .

I fjor steg gassimporten fra Norge med 57 % til 22,6 milliarder pund i året frem til juni, ifølge Department for International Trade. I mellomtiden steg oljeimporten med 32 prosent til 13 milliarder pund.

Kritikere har kritisert Norge for å tjene «krigsfortjeneste» på olje og gass.

IKKE GÅ GLIPP
Macron skammet seg da Frankrike ble tatt for å kjøpe russisk atombrensel [REVEAL]
760 000 sårbare husstander får ikke livsviktig hjelp med strømregningen [REPORT]
Westminster Abbey’s Lost Medieval Chapel gjenoppbygd [INSIGHT]

I september i fjor gikk den norske opposisjonspartiets lovgiver Rasmus Hansson ut mot sin regjering for å ha samlet inn enorme pengesummer midt i Putins brutale invasjon og Europas energikrise, og kalte det «moralsk galt».

Han sa til Politico: «Vi synes Norge er kortsiktig og for egoistisk. Vi får en uventet profitt som er veldig viktig, men spørsmålet er om de pengene er våre så lenge som den mest åpenbare årsaken til denne prisøkningen og dette tillegget. inntekt er katastrofen som har rammet det ukrainske folket?.

Hansson la til at i stedet for å kreve astronomiske priser til europeiske allierte, burde landet hans i stedet ha eksperter til å sette det de mener er en «normal» gasspris, og argumenterer for at alt det ovennevnte bør betraktes som krigsfortjeneste og omfordeles.

Steiner Juel, økonom ved den Oslo-baserte tenketanken Civita, sa at i Norge «føler mange mennesker flau over å få denne inntekten på grunn av denne katastrofen vi har i Europa», melder Telegraph.

Nå pågår det angivelig samtaler mens landet vurderer å opprette et fond for å kanalisere mer av pengene til Ukraina og utviklingsland som er berørt av matmangel som følge av krigen. Men Norge har fortsatt ikke tatt en beslutning om hvor olje- og gassindustrien skal gå.