Kroatia fikk grønt lys til å bli med i den europeiske Schengen-passfrie reisesonen i januar i et etterlengtet trekk som utelukker Bulgaria og Romania.

Beslutningen kom 8. desember på et møte i Brussel med innenriks- og justisministre fra EU- og Schengen-statene og ble ønsket hjertelig velkommen av Kroatia, men dessverre ønsket velkommen av Bulgaria og Romania.

«Schengen-området utvides for første gang på mer enn et tiår», tvitret Tsjekkia, som har det roterende EU-presidentskapet. «Ministrene har godkjent Kroatias medlemskap fra 1. januar 2023!»

Den kroatiske delegasjonen til EU reagerte også entusiastisk.

«Siste skritt tatt! Rådsbeslutning vedtatt — Det er nå formelt bekreftet at #Kroatia slutter seg til #Schengen-området fra 1. januar 2023,» sa han. på Twitter.

Statsminister Andrej Plenkovic skrev på Facebook at med de åpne grensene har Kroatia «oppfylt regjeringens strategiske mål» og at «innbyggerne og økonomien vil tjene mest på».

Visestatsminister Davor Bozinovic sa at Kroatia oppfylte alle betingelsene for en lang og krevende prosess.

«Med Kroatia i Schengen kommer alle til gode – innbyggerne, økonomien, Kroatia og EU», sa han.

Tjueseks land – 22 EU-stater pluss Island, Liechtenstein, Norge og Sveits – utgjør for tiden
Schengen-området. Kroatia vil bli landets 27. land og det første som blir med siden sonen ble utvidet i 2011 for å slippe inn Liechtenstein.

EU har erklært Schengen for å være det største området for fri bevegelse i verden. Innenfor den er det 1,25 milliarder årlige reiser og 3,5 millioner daglige grensepasseringer, sa.

Denne avgjørelsen krevde enstemmig støtte fra alle 27 EU-medlemmene. Kroatias kandidatur møtte ingen nevneverdig motstand, mens Østerrike og Nederland motsatte seg Romanias og Bulgarias medlemskap, med henvisning til korrupsjons- og migrasjonsspørsmål ettersom et økende antall mennesker krysser grensene uten autorisasjon via Balkan-regionen.

Østerrikes innenriksminister Gerhard Karner bemerket at mer enn 100 000 mennesker har reist inn i Østerrike i år uten tillatelse.

«Det er feil at et system som ikke fungerer som det skal mange steder utvides på dette tidspunktet,» sa han.

Over hele blokken i løpet av de første 10 månedene av 2022 ble det registrert 281 000 irregulære innreiser, opp 77 % fra året før og den høyeste siden 2016, sa Frontex, sa grensepolitiet. EU forrige måned.

Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock har oppfordret Østerrike til å ombestemme seg, spesielt i en tid da det er «viktig for Europa å komme nærmere hverandre», sa hun i en uttalelse.

Nederland motsatte seg også å gi tilgang. Det nederlandske parlamentet vedtok en resolusjon i oktober som sa at ytterligere analyse av hvordan rettsstaten fungerer og omfanget av korrupsjon og organisert kriminalitet i Bulgaria og Romania var nødvendig.

Den rumenske statsministeren Nicolae Ciuca sa at han var skuffet og ville søke på nytt.

«Vi angrer og forstår ærlig talt ikke den ufleksible posisjonen Østerrike har tatt,» sa han.

Honor Keleman, Romanias visestatsminister, var imidlertid rasende over utfallet og sverget å «fortsette å kjempe» for å bli med i Schengen «uten å gi etter for Østerrikes elendige utpressing», skrev han på Facebook.

Bulgaria vil også prøve igjen, sa utenriksministeren.

Bulgarsk innenriksminister Ivan Demerdzhiev hørtes forsiktig optimistisk ut, og sa at han trodde man kunne finne felles grunnlag for å overvinne innvendinger fra Østerrike og muligens Nederland.

«Østerrike har allerede signalisert at det er mekanismer, kompromisser som de er klare til å akseptere. Så samtalene vil fortsette,» sa han til journalister.

EUs innenrikskommissær Ylva Johansson sa at Romania og Bulgaria fortjener fullt Schengen-medlemskap og tilgang til fri bevegelse.

«Jeg deler skuffelsen til bulgarske og rumenske borgere,» sa han.

Med rapporter fra AP, Reuters og dpa