- Av Roger Harrabin
- BBCs miljøanalytiker
Et skandinavisk retursystem for retur av flasker vil sannsynligvis bli tatt i bruk i Storbritannia.
Regjeringsrådgivere sier at disse programmene har redusert plastavfall i miljøet og havet betydelig.
En ministerdelegasjon har besøkt Norge for å se om Storbritannia bør kopiere en industriledet ordning som resirkulerer 97 % av flaskene.
I Storbritannia viser tall at bare rundt halvparten av plastflaskene blir resirkulert.
Norge hevder å tilby den mest kostnadseffektive måten å bekjempe plastavfall.
Den norske regjeringen bestemte at den beste metoden ville være å pålegge en avgift på hver flaske som ikke resirkuleres, og deretter overlate detaljene om hvordan programmet ville fungere til selskapene.
Det fungerer slik: Forbrukeren betaler et depositum på hver flaske, tilsvarende 10 til 25 cent avhengig av størrelsen.
De returnerer den tom og legger den i en maskin som leser strekkoden og produserer en kupong for depositumet.
Hvis den uforsiktige forbrukeren har lagt igjen væske i flasken, spiser maskinen det likevel – men gir pantet til kjøpmannen som må tømme flasken.
Lignende programmer opererer i andre nordiske land, Tyskland og noen stater i USA og Canada.
De ansvarlige for den norske operasjonen sier denne metoden lett kan brukes i Storbritannia.
«Forenklet prosess»
I Norge tar panteautomaten kun imot to typer plastflasker, med godkjente etiketter og til og med godkjent lim for å feste etikettene.
Dette gjør det enkelt å fjerne etiketter og forenkle resirkulering.
I Storbritannia blir innsamling av plastflasker ved veien forstyrret av forurensning fra uønsket avfall som deponeres i resirkuleringsbeholdere.
Kjell Olav Maldum, administrerende direktør i Infinitum, som driver Norges flaskeresirkuleringsprogram, sa til BBC News: «Det finnes andre resirkuleringsprogrammer, men vi mener vårt er det mest kostnadseffektive.
«Vi tror det kan kopieres i Storbritannia – eller hvor som helst andre steder.
«Vårt prinsipp er at hvis drikkeselskaper kan ta med flasker til butikker for å selge produktene sine, kan de også samle inn de samme flaskene. »
Skottland har allerede forpliktet seg til å sette opp et innskuddssystem, uten å gi ytterligere detaljer ennå.
Men politikere i Westminster har vært mer forsiktige med lobbyvirksomhet fra drikkeprodusenter og småbedrifters frykt for den administrative byrden.
I Norge er småhandlere generelt positive til innskuddssystemet. De får et lite beløp for hver flaske og drar også nytte av økt trafikk takket være returflasker.
Sajana Pariyar, som jobber i Joker-nærbutikken i Oslo sentrum, sa til meg: «Det er en god ting. Folk tar med flasken tilbake og med pengene de får fra den kjøper de ting av oss.
«Dette øker antallet mennesker i butikkene våre. Det er bra for virksomheten. »
Under vårt besøk i butikken hans matet en hjemløs mann tålmodig en pose full av flasker og bokser inn i munnen på maskinen. Han samlet containerne fra et nærliggende kontor og samlet inn 5 pund i prosessen.
Skoleløp
Du kommer kanskje også til å like:
Men selv i land der resirkulering er en prioritet, bryter fortsatt noen reglene. De mest kritikkverdige er ungdom som drikker energidrikker på vei til skolen.
Noen skoler har nå installert flaskeoppsamlere ved skoleportene for å hindre at plastflasker havner i vanlige søppeldunker.
De mest dydige forbrukerne er eldre øldrikkere som kan lagre boksene sine hjemme før de kommer tilbake senere.
Bare 3 % av norske plastflasker slipper unna pantesystemet, men likevel er de absolutte tallene høye.
Terje Skovly jobber i et kommunalt gjenvinningsprogram, ROAF, som samler søppel fra 70.000 boliger i forstaden til Oslo.
I fabrikken – en 3D-labyrint av transportører og ramper – er en konstant strøm av plastflasker isolert fra annet avfall ved infrarød gjenkjenning.
Disse flaskene ble blandet med annet avfall under innsamling, slik at de ikke lenger kan gjenbrukes til matemballasje. De blir i stedet nedgradert til plastmøbler.
Alternativ valuta
«Jeg blir sint når jeg ser det,» sa han til meg og så på flasketransportøren under oss. «Hvorfor er folk så late at de ikke gidder å resirkulere en flaske? Vi bør øke depositumet til 50 cent for en stor flaske. »
Hva var verdien av de tapte innskuddene? Jeg spurte.
Han gjorde en grov beregning… i underkant av en million dollar i året.
Med så mye penger i omløp er det ikke rart at representanter fra andre land vurderer fordelene med å reise til Norge.
Men selv Norges ultraeffektive resirkuleringssystem kan ikke konkurrere med ny plast på kostnad.
Problemet, sier gjenvinnere, er at plastens ingredienser – olje og gass – rett og slett er for billige.
Prisen på hver flaske subsidieres av produsenten med noen få øre, og dette beløpet blir til slutt gitt videre til forbrukeren.
Operatører av ordningen sier det er mer fornuftig at folk som kjøper drikker betaler for at de skal resirkuleres, i stedet for å la skattebetalerne betale regningen for å rydde opp søppel på strendene.
Den britiske regjeringens arbeidsgruppe for plastavfall vil trekke frem Norge som et eksempel på et velfungerende system.
Medlemmene er også fascinert av eksemplet med Litauen, som angivelig oppnådde en avkastning på 93 % på bare tre år.
Samantha Harding, fra bygdegruppen CPRE, har drevet kampanje mot plastavfall i over et tiår.
Hun sa til BBC News: «Det frustrerer meg når folk sier «Å, de resirkulerer bare fordi de er skandinaviske… i Storbritannia er vi annerledes». »
«Vel, de gjør det i Tyskland også, så vel som noen stater i USA og Canada. Er de alle like, så er vi forskjellige fra dem alle? »
«Det viktigste er å få et økonomisk insentiv: Sett et pant på flasken, og de fleste vil ikke kaste pengene sine. »
Hun roste det norske systemet med å montere stativer rundt søppelkasser på offentlige steder for kasserte plastflasker.
«Folk sier de ikke vil se hjemløse grave gjennom søppel for å få pantet tilbake på flaskene…hvorfor gjør vi det ikke lettere for dem? »
Ms Harding sa at en av de store fordelene med panteordninger er at de tvinger alle deler av plastkjeden til å endre atferd – fra produktkonsept, til design, til produksjon, til transport, bruken og til slutt avhending.
«Det er en god ting fordi vi har sett store selskaper kampanje mot gode programmer fordi det krever at de tar mer ansvar. Vi er i krise i dag, det er ikke rom for denne typen ting, sa hun.
«Popkulturfan. Kaffeekspert. Baconnerd. Opprørende ydmyk formidler. Vennlig spiller.»
