Norges avtroppende konservativt ledede regjering la tirsdag frem sitt siste statsbudsjettforslag, men det er nå gjenstand for mye debatt og endringsforslag i Stortinget. Den nye Ap-regjeringen ved Sentrum vil gjerne sette sitt preg på budsjettet, og den vil da komme under press fra flere venstreorienterte partier.

Dette tyder på høyere skatter på de rike for å utjevne sosiale forskjeller. Det vil også være press for å gjøre budsjettet «grønnere», men den nye Ap-ledede regjeringen tør neppe å trekke mer penger fra Norges enorme oljefond. Budsjettet er allerede balansert med 322,4 milliarder kroner som kommer fra landets suverene formuesfond. Dette utgjør 2,6 prosent av fondets forvaltningskapital, mindre enn de 3 prosentene som er tillatt, men representerer fortsatt mye penger siden fondet skal spares til fremtidige pensjoner.

Avtroppende finansminister Jan Tore Sanner i Høyre understreket under sin statsbudsjetttale i Stortinget tirsdag at statsbudsjettet er et eksempel på «politikk i praksis». Dette tvinger politikerne til å prioritere, selv om Norge er ekstremt heldige som har sitt Oljefond som bokstavelig talt kan fete budsjettet. Det store flertallet av inntektene som trengs for å finansiere velferdsstaten kommer fortsatt først og fremst fra skatter, og mange av disse kommer til å stige uavhengig av hvilket parti som sitter med makten.

Den konservative regjeringen har allerede planlagt bratte skatteøkninger, kanskje som del av en offensiv mot sine politiske motstandere. Regjeringen foreslår en enorm økning på 30 prosent av karbonavgiftene, for eksempel fra 591 kroner per tonn i år til 766 kroner per tonn neste år, samt mye høyere avgifter på diesel og bensin ved pumpen.

Teorien er at «forurensere betaler», mens avgiftsøkninger også kan motvirke kjøring. Avgiftene vil også øke på alle biler, med nesten 37 prosent for kjøretøy med fossilt drivstoff. Hybridbiler vil ikke lenger få like store avgiftsfradrag som før med mindre de kan gå på batteri i minst 100 kilometer. Elbiler kan også fortsette å miste noen av avgiftsfordelene, ved at regjeringen foreslår at de nå skal betale like høy årlig registreringsavgift som alle andre (rundt 3000 kroner). De vil imidlertid nyte godt av en liten reduksjon i bilforsikringsavgiftene.

Tobakksavgiftene stiger igjen til 6,5 prosent og strømavgiftene reduseres bare litt til tross for alle oppfordringene om skattelette i en tid da strømprisene når rekordnivåer. En annen skatteøkning som kan økes dersom Miljøpartiet De Grønne får noen innflytelse, er den kontroversielle flyseteavgiften, som kan variere fra 80 til 214 kroner.

Et område hvor det foreslås høyere beskatning gjelder fritidseiendommer, fritidseiendommer og boliger med markedsverdi over 15 millioner kroner. De blir plutselig gjenstand for høyere verdivurderinger, noe som igjen vil øke skattyternes skattepliktige nettoformue.

Regjeringen anslår at dagens ligningsverdi på fritidsboliger (varmere)for eksempel er kunstig lav og bør økes, noe som også vil øke den skattepliktige personlige formuen. Boliger med markedsverdi over 15 millioner kroner kunne plutselig se 50 prosent av verdien over 15 millioner kroner inkludert i formueberegningen, i stedet for formuesskattepliktige 25 prosentene i rimeligere boliger.

Samtidig foreslo den avtroppende konservative regjeringen å øke skattepliktig formuefradrag til 1,6 millioner kroner per person, eller 3,2 millioner kroner for par. Den effektive skattesatsen på gjenværende skattepliktig nettoformue forventes å holde seg på dagens nivå på 0,85 prosent.

TDisse og andre skatteøkninger er alle rettet å sikre at Norge har ressursene som trengs for en bærekraftig velferdsstat. Utgiftsforslagene inkluderer i mellomtiden nesten 53 milliarder kroner til «bydelsutvikling», kanskje nok en offensiv streik mot det bygdeorienterte Senterpartiet. Forsvarsutgiftene ventes å stige igjen, til rundt 69 milliarder kroner, mens 800 millioner kroner er øremerket programmer for å sikre flere unge nordmenn fullført videregående opplæring.

Ytterligere 243 millioner kroner er foreslått til å finansiere en ny søk- og redningshelikopterbase i Tromsø, mens det er satt av 2 milliarder kroner til landets lokale myndigheter å bruke på avhengig av lokale behov. Den avtroppende regjeringen ber om slutt på kompensasjonsordningene for koronavirus, mens Ap ønsker å fortsette å finansiere dem til slutten av året.

Debatten om statsbudsjettet er ventet å starte neste uke, etter at Ap-leder Jonas Gahr Støre presenterer sitt nye regjeringsprogram og alle de nye statsrådene som er involvert. Enkelte kommentatorer spår at rundt 10 milliarder kroner kan omdirigeres, men det blir ikke tid til å gjøre massive endringer i budsjettet. Neste år får den nye regjeringen første mulighet til å legge frem sitt eget statsbudsjett, med alle de politiske prioriteringene det innebærer.

newsinenglish.no/Nina Berglund