Amerikanske fengselstjenestemenn og akademikere ser i økende grad til den norske tilnærmingen til fengsling etter ideer for å redusere tilbakefallstallene som er høyere i USA enn noe annet sted i verden.
Nord-Dakota og Oregon var de første som implementerte reformer som Norge, sa Brie Williams, direktør for Edit: Endre kriminalomsorgskulturen ideell organisasjon basert ved University of California, San Francisco.
En studie fra det amerikanske justisdepartementet anslår at halvparten til mer enn 75 prosent av de innsatte som slippes ut fra amerikanske fengsler havner i systemet, mens en studie på oppdrag fra Kriminalomsorgen finner at rundt 20 prosent av norske innsatte som er løslatt, vender tilbake til kriminalitet. Det er vanskelig å sammenligne tilbakefallsrater mellom land på grunn av datahull og ulike forskningsmetoder.
Se hele rapporten «Healing Justice» | Om dette prosjektet
Amerikanske fengselsdirektører som besøkte norske fengsler med den ideelle organisasjonen Amend fra University of California, San Francisco, tar en ny titt på hvordan innsatte håndteres i staten deres.
«I USA bygger vi effektive fengsler, men ikke effektive fengsler,» sa Leann Bertsch, Nord-Dakotas korrigeringsdirektør, som har besøkt Norge to ganger siden 2015 for å studere fengselssystemet.
«Evnen til å se ting som er annerledes enn det vi gjør er noe som ethvert kriminalomsorgssystem bør være forpliktet til,» la Bertsch til. «Mange prinsipper (i Norge) virket ikke så langsøkt å gjelde i vårt system.»
Mer:Michigan fengsel har en mildere tilnærming til psykisk syke
Mer:Michigan Treatment Courts fokuserer på rehabilitering, ikke hevn
Bertsch besøkte fire norske fengsler i 2015, sammen med representanter fra North Dakota Department of Social Services, Legislature and Judicial Branch. Turen ble organisert og finansiert av Amend. Gruppen finansierte lignende turer av delegasjoner fra Hawaii, Oregon, Rhode Island, Idaho og Alaska.
North Dakota har hatt suksess så langt, sa Bertsch.
Fengselssystemet var i stand til å redusere sin avhengighet av segregering, eller isolering av innsatte fra andre innsatte av disiplinære årsaker, med to tredjedeler etter å ha implementert metoder for å disiplinere innsatte i Norge, forklarer hun. De involverer først og fremst «dynamisk sikkerhet», den norske tilnærmingen om å bruke kommunikasjon og relasjonsbygging for å påvirke innsattes atferd.
Staten har opprettholdt denne reduksjonen ved å tilby intensive tjenester til innsatte som tidligere var isolert, la hun til.
«Vi gir dem alle muligheter til å endre atferd og reintegrere seg i befolkningen generelt,» sa Bertsch. «Og så, når de kommer inn i den generelle befolkningen igjen, får de mye mer støtte, så de opprettholder oppførselen sin.»
To kriminalomsorger i Nord-Dakota vil returnere til Norge i år for å skygge korrigeringsoffiserer ved Halden fengsel og styrke deres dynamiske sikkerhetskompetanse.
«Vi har begynt å organisere mange relasjonsbyggende aktiviteter, enhetsarrangementer der våre ansatte engasjerer seg i aktiviteter med befolkningen, brettspill, kortspill, basketballspill, ball, grilling eller hva som helst,» sa Bertsch om den nye tilnærmingen.
I Oregon merket fengselstjenestemenn umiddelbar forbedring blant innsatte som er innlosjert i en atferdsbasert boenhet etter å ha implementert tilnærminger sett i Norge, sa Cyrus Ahalt, Amends assisterende direktør.
Enheten ved Oregon State Penitentiary huser 40 alvorlig psykisk syke innsatte med en historie med voldelig oppførsel mens de er i varetekt.
Oregon fengselstjenestemenn og ansatte som besøkte Halden fengsel bestemte seg for å gjenskape en ressursteamtilnærming de observerte i Norge. Amend-programmet brakte norske kriminalomsorgsoffiserer til USA for å trene Oregon-teammedlemmene, sa Ahalt.
Etter å ha implementert den nye tilnærmingen, oppnådde enheten et lenge søkt mål: å gi beboerne et gjennomsnitt på 10 timer med programmering og 10 timer med ustrukturert rekreasjon utenfor cellene hver uke, sa Ahalt.
«I løpet av en uke etter treningen vår … var åtte av de dypest isolerte beboerne engasjert i et rehabiliteringsprogram utenfor cellen, noen for første gang på flere år,» bemerket han.
«Deltakende ansatte beskrev denne opplevelsen som den mest berikende opplevelsen i deres karriere og et vendepunkt i deres profesjonelle liv.»
North Dakota har også implementert endringer for fanger som nærmer seg løslatelsesdatoene.
Inspirert av det statlige tjenestemenn så på Bastoy Island, en norsk øy der innsatte med minimumssikkerhet bodde i hytter, reiste fengselssystemet to modulære boenheter i et minimumssikkerhetsfengsel. Den ene inneholder rom for 36 innsatte som deltar i systemets arbeidsfrigjøringsprogram, og den andre har salong og andre fellesarealer.
Innsatte har eget rom med seng, skrivebord og lite kjøleskap, og deler bad med en annen innsatt.
Nord-Dakotas fengselsreformer har ikke sluppet unna kontroverser. Noen fengselsansatte sa opp. Andre kunne ikke akseptere endringene og ble vist døren.
«Tidligere ansatte som har sluttet eller blitt bedt om å slutte er sannsynligvis de som snakker mest om det, og sier: «Dette er for mildt,» sa Bertsch.
«Hver gang du gjør systemet mindre straffbart, vil motstandere si at du gjør det mindre trygt – og det er helt feil.
«…Hvis det er et overfall i systemet vårt, er det vanligvis fordi vi har noen med en veldig alvorlig psykisk lidelse.»
Amend brukte erfaringene fra North Dakota og Oregon til å utvikle en modell for andre stater. Modellen vil bli publisert i et fagfellevurdert tidsskrift senere i år.
Den norske modellen fører til mye roligere fengselsforhold, sa Sami Abdel-Salam, førsteamanuensis i strafferettspleie ved West Chester University of Pennsylvania som har studert Norges Halden-fengsel.
«Dette bidrar til å redusere spenningen i fengslene,» sa Abdel-Salam. «Dette kan bidra til å redusere voldsnivået i amerikanske fengsler.»
«Healing Justice» er et Detroit News-prosjekt som er muliggjort av et tilskudd fra Association of Health Care Journalists finansiert av Commonwealth Fund, en helsefokusert ideell stiftelse.
kbouffard@detroitnews.com
Twitter: @kbouffardDN
NESTE ARTIKKEL: For hva Detroit News laget denne spesialrapporten
«Typisk tenker. Uunnskyldende alkoholiker. Internett-fanatiker. Forkjemper for popkultur. TV-junkie.»
