Norske skattebetalere må nok subsidiere bøndene sine med rekordbeløp, men ikke fullt så mye som bøndene ønsker. Den bondevennlige regjeringen tilbød dem 10,15 milliarder kroner torsdag, mer enn 10 ganger hva de fikk i fjor.

Viil Søyland, som har ledet statens forhandlinger med bøndenes lobbyorganisasjoner den siste uken, beskrev regjeringens tilbud som ble presentert torsdag som «sterkt». Hun sa det reflekterte det regjeringen, som inkluderer det spesielt bondevennlige Senterpartiet, mener er nødvendig «for å bidra til å sikre Norges matproduksjon og selvforsyning i en situasjon med uforutsigbare markeder og kraftig kostnadsøkning».

Lederen for den største bondelobbygruppen, Norsk Bondelag, reagerte positivt på en endring, og kalte tilbudet i det minste «et godt utgangspunkt» for pågående forhandlinger de neste to ukene. Gruppen som Bjørn Gimming representerer er notorisk vanskelig å tilfredsstille, men mener stadig at den trenger langt mer statlig støtte enn andre arbeidsgrupper.

«Vi vil lese tilbudet nøye og se hva det betyr for individuelle bønder,» sa Gimming etter å ha mottatt det rekordhøye tilbudet om statlig støtte.

Andre var imidlertid ikke så positive. Norsk kringkasting (NRK) meldte at enkelte bønder mener staten har blåst opp tilbudet og at det egentlig «bare» er verdt rundt 8,9 milliarder kroner (nesten 1 milliard dollar med dagens valutakurser). Søyland avviser dette, og sier tilbudet på 10,15 kroner er beregnet «på tradisjonell måte» gitt dagens landbruksstøtteramme. Dette inkluderer en blanding av direkte støtte, kjøtt- og meierimarkedsreguleringer og tollbeskyttelse som hindrer billigere utenlandsk matimport fra Norge, spesielt i sommervekstsesongen. Dette er når produkter som importerte tomater og andre produkter er underlagt høye tollsatser som gjør dem like dyre som de høye prisene på produkter dyrket i Norge. Det betyr at tomater fra for eksempel Italia vanligvis forsvinner fra markedet til slutten av tomatsesongen i Norge.

Lederen for småbrukernes organisasjon, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, sa hun også måtte se nærmere på statens tilbud. Kjersti Hoff erkjente imidlertid at «dette er store tall og ingenting som vi har sett før. Dette vil vi ta hensyn til i våre vurderinger. Det er mange faktorer her.

Disse «faktorene» inkluderer hvordan bønder lenge har klaget over at lønnsforskjellen mellom dem og andre arbeidsgrupper har økt de siste årene. De fleste trenger sidejobber i tillegg til gårdsinntekt. I år står de også overfor rekordhøye priser, som alle andre, for strøm og drivstoff, inkludert dieselen som trengs for å kjøre traktorene deres. Gjødsel- og fôrprisene nådde også rekordhøye.

Forbereder til årets tilskuddsforhandlinger har vært full av strid og tøffe samtaler, med bønder som også har truet Senterpartiet med å innfri valgkampløfter om økt oppslutning. Senteret har stupt i opinionsmålingene siden valget i høst gjorde at senteret kunne danne en koalisjonsregjering med mindretall med Arbeiderpartiet. Den gang vant senteret drøyt 13 % av stemmene. De siste meningsmålingene viser dem på under 7 %.

Senteret er derfor under et enormt press for å beholde sine landbruksbestanddeler. Lokale folkevalgte fra Senterpartiet har også truet med å forlate partiet dersom dets leder, Trygve Slagsvold Vedum, ikke svarer på deres krav. Vedum er også finansminister, noe som betyr at han har ansvaret for regjeringens pengepung.

Det endelige spørsmålet er imidlertid om Stortinget vil godta regjeringens forslag om slik landbruksstøtte. Matvareprisene stiger allerede på grunn av høyere kostnader og mangel forårsaket av tap av landbruksprodukter fra det krigsherjede Ukraina. Mange opposisjonspolitikere på Stortinget ønsker ikke at matprisene i Norge skal stige enda mer enn de allerede er.

newsinenglish.no/Nina Berglund