Deres største banestjerne, Karsten Warholm, kom til Eugene etter en hamstringskade som holdt ham ute av konkurranse i 10 måneder. Verdens nr. 2 i 400 meter hekk for menn, to ganger regjerende verdensmester og innehaver av verdensrekord (45,94 sekunder) satt ved OL i Tokyo i fjor, Warholm var tydelig ute av kontakt, og ble nummer sju.

Hovedtyngden av norske forventninger var imidlertid forbeholdt 21 år gamle Jakob Ingebritsen. Verdens nr. 1 på 1500 m for menn og regjerende olympisk mester kan ha vært skuffet over å ta sølv på stevnet, men løste seg så ut ved å vinne landets eneste gullmedalje i turneringen på 5000 m for menn.

Enten de levde opp til sine høye standarder eller ikke, er duoen utvilsomt to av verdens største banestjerner, som kommer fra et land som til tross for en befolkning på 5,4 millioner – noen hundre tusen mindre enn Ahmedabad – har blitt en av de mest suksessrike sportsnasjonene i verden.

ENDELIG, OG FOR ET LØP!

Jakob Ingebrigtsen 🇳🇴 løper på 13:09.24 over 5000m og vinner sin aller første verdenstittel.#WorldAthletics Champs pic.twitter.com/YOnncDBumS

— World Athletics (@WorldAthletics) 25. juli 2022

Warholm og Ingebritsen tilbrakte sine utviklingsår i hjemlandet og var en del av et statsstøttet ungdomsidrettssystem som mer enn noe annet prioriterte moro.

Det norske etablissementet introduserte «barns rettigheter i idretten» i 1987, men oppdateringen fra 2007 er det som har drevet frem den nåværende generasjonen idrettsutøvere. Det åtte sider lange dokumentet kan oppsummeres med sin aller første setning: «Barn driver med sport fordi de liker det.

Tverrfaglig utvikling

I Norge er det rekordmange barn som deltar i idrett, ikke på grunn av organiserte konkurranser, men fordi de trives med dem. Det er ingen konkurransearrangement før fylte 12 år, og barn har ikke lov til å spesialisere seg. Resultatet er at de fleste barn deltar i ulike idretter, noe som ikke bare bidrar til å lette presset, men også hjelper deres fysiske utvikling mer generelt.

Til og med den fantastiske Ingebritsen, en friidrettsløper siden han var åtte år gammel som oppnådde 1500m/5000m dobbel i EM i en alder av 17 år, ble presset inn i forskjellige idretter av familien da han var barn. «Vi har alle drevet med fotball, ski og løpt og mye forskjellig. Det er definitivt noe å vurdere – begynn å bli virkelig aktiv og trene fra en tidlig alder,” sa han, sitert av World Athletics.

Suksessen til denne politikken taler for seg selv. Ved årets vinter-OL toppet det skandinaviske landet medaljetabellen med 37 medaljer, med nok en bragd på 16 gullmedaljer. Og mens det nordiske landets klima gjør det til et naturlig arnested for vintersport, er deres suksess i sommersport også uten sidestykke.

Verdens nr. 1 sjakkspiller og regjerende femdobbelt verdensmester Magnus Carlsen er også fra Norge, det samme er Casper Ruud, 2022 French Open toer og menns verdens nr. 6, og Viktor Hovland, golfspiller nr. 9 i verden som endte på nummer fire på Open denne måneden. Legg til det Ada Hegerberg, en pioner innen kvinnesport som vant tidenes første Ballon d’Or for kvinner og er seks ganger vinner av UEFA Women’s Champions League og konkurransens fremste målscorer gjennom tidene.

Dette norske konseptet er forskjellig fra utviklede land som USA, der barn blir presset inn i konkurransemiljøer i ung alder og det er stor etterspørsel etter stipend. Eller i motsetning til India, hvor konkurransen er høy og innsatsen enda høyere for idrettsutøvere som ønsker å ta opp sporten profesjonelt og de må være i stand til å konkurrere på høyeste nivå innen en viss alder for å gjøre det.

Norges politikk legger ikke bare vekt på den fysiske og mentale helsen til deres unge idrettsutøvere, men ved å la dem drive med ulike idretter, åpner den for en slags allsidighet og fysisk dyktighet som ikke produserer endimensjonale idrettsutøvere. Det mest omtalte eksemplet er et av europeisk fotballs største talenter, Erling Haaland.

Den uoffisielle verdensrekorden

Det finnes ingen større reklametavle for profesjonell idrett enn moderne europeisk fotball, og Haalands oppgang til toppen, symbolisert av en nylig høyprofilert overgang til Manchester City, gjør ham til en av Norges mest gjenkjennelige idrettsutøvere.

Faren hans, Alf-Inge, spilte også for City, men flyttet tilbake til Norge med familien under spillerens oppvekst. I et intervju med Dagbladet avslørte Alf-Inge at sønnen hans spilte håndball, friidrett, langrenn og tennis til han var 14. «Allsidighet er viktig. Du utvikler helt andre sider av kroppen, og det kan være positivt uansett hva du gjør, sa han.

Gol pertama Erling Haaland til Manchester City dicetak dipertandingan menghadapi Bayern

Video: @tomiconcina1 pic.twitter.com/DT3SX77inC

— Berita Sepakbola Dunia (@gilabola_ina) 23. juli 2022

Haalands enorme hopp lar ham være en stor trussel i luften, hans utrolige kraft i leggene og quads tillater ham en tempoakselerasjon som har gjort ham til en enorm måltrussel i overganger. 22-åringen viste mye lovende i begge disse egenskapene fra en ung alder, og hadde den uvanlige (og uoffisielle) verdensrekorden i stående lengdehopp for en femåring, en han fullførte da han prøvde ut ulike idretter på en lokal klubb i den lille byen Bryne.

De sosiopolitiske og økonomiske forskjellene mellom Norge og land som India eller USA gjør det vanskelig å gjenskape dette systemet. Men det faktum at de beste utøverne i verden kommer fra et ungdomssystem som prioriterer moro fremfor å vinne et unnvikende U12-distriktsmesterskap viser at det er lærdom å lære.