BARCELONA, Spania (AP) — Spania, Norge og Irland anerkjente formelt en palestinsk stat tirsdag som en del av en koordinert innsats fra de tre vesteuropeiske landene for å øke internasjonalt press på Israel for å mildne svaret på fjorårets Hamas-angrep. Israel fordømte denne diplomatiske avgjørelsen, som ikke vil ha noen umiddelbar innvirkning på krigen i Gaza.

Spanias statsminister Pedro Sánchez sa i en tale sendt fra Madrid at «dette er en historisk avgjørelse som har ett mål, nemlig å hjelpe israelere og palestinere med å oppnå fred».

Israels utenriksminister Israel Katz slo raskt ut mot Spania over X, og sa at Sánchez» regjering var «medskyldig i å oppfordre til folkemord mot jøder og krigsforbrytelser.»

Irland og Norge ble raskt med Spania for å formalisere en avtale vedtak som de i fellesskap hadde kunngjort forrige uke.

Det palestinske flagget ble heist i Dublin, foran Leinster House, sete for det irske parlamentet.

«Jeg håper dette sender et budskap om håp til det palestinske folket om at Irland står med dem i deres mørkeste stund,» sa den irske statsministeren Simon Harris til lovgivere i det irske parlamentet etter at hans kabinett offisielt godkjente avgjørelsen.

«Det er ikke lenger nok å fordømme. Det er ikke lenger nok å bli presset tilbake, la han til. «Vi må være på riktig side av historien.»

Norges utenriksminister Espen Barth Eide sa i en uttalelse at «Norge har i mer enn 30 år vært en av de sterkeste støttespillerne for en palestinsk stat». I dag, når Norge offisielt anerkjenner Palestina som stat, markerer det en viktig milepæl i forholdet mellom Norge og Palestina.

Mens rundt 140 land har anerkjent en palestinsk stat – mer enn to tredjedeler av FN – har ingen av de store vestmaktene gjort det. Tiltredelsen av tre europeiske land til gruppen representerer imidlertid en seier for palestinsk innsats i opinionens verden og vil sannsynligvis legge press på EUs tungvektere Frankrike og Tyskland for å revurdere sin posisjon.

Tidligere var det bare syv medlemmer av EU med 27 land som offisielt anerkjente en palestinsk stat. Fem av dem er tidligere østblokkland som kunngjorde sin anerkjennelse i 1988, akkurat som Kypros, før de ble med i EU. Anerkjennelsen fra Sverige kom i 2014.

Forholdet mellom EU og Israel har stupt med diplomatiske erkjennelser fra to EU-medlemmer, og Madrid som mandag insisterte på at EU skulle ta grep mot Israel for dets fortsatte dødelige angrep i den sørlige Gaza-byen Rafah.

Etter mandagens møte med EUs utenriksministre sa den irske utenriksministeren Micheál Martin: «For første gang på et EU-møte, på en ekte måte, deltok jeg i en meningsfull diskusjon om sanksjoner» mot Israel.

Harris, den irske lederen, insisterte tirsdag på at EU burde vurdere økonomiske sanksjoner mot Israel, og sa: «Europa kunne gjøre mye mer.» »

Norge, som ikke er medlem av EU, men ofte tilpasser sin utenrikspolitikk med blokkens, overleverte diplomatiske dokumenter til den palestinske regjeringen i helgen i forkant av den offisielle anerkjennelsen.

Samtidig ga EUs utenrikspolitiske sjef Josep Borrell sin støtte til Den internasjonale straffedomstolen, hvis aktor er be om en arrestordre mot den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu og andre, inkludert ledere av den militante gruppen Hamas.

Den offisielle uttalelsen og den resulterende diplomatiske bråket kommer mer enn syv måneder etter et angrep fra Israel etter angrepet fra Hamas 7. oktober, der militante krysset Gaza-grensen for å gå inn i Israel, drepte 1200 mennesker og tok omtrent 250 gisler. Israelske luft- og bakkeangrep drept 36.000 palestinere, ifølge Gazas helsedepartementsom ikke skiller mellom stridende og sivile.

Den felles kunngjøringen fra Spania, Irland og Norge i forrige uke utløste en sint reaksjon fra israelske myndigheter, som kalte inn de to landenes ambassadører i Tel Aviv til UD, hvor de ble filmet mens de ble vist videoer av Hamas-angrepet og kidnappingene 7. oktober . .

Den slovenske statsministeren Robert Golob sa mandag at hans regjering torsdag vil avgjøre om en palestinsk stat skal anerkjennes og sende beslutningen til parlamentet for endelig godkjenning.

Også på tirsdag siterte den finske allmennkringkasteren YLE president Alexander Stubb som sa at det nordiske landet ville anerkjenne det «på et tidspunkt i fremtiden».

USA og Storbritannia, blant andre, støtter ideen om en uavhengig palestinsk stat ved siden av Israel, men sier at det bør være en del av et forhandlet oppgjør. Netanyahus regjering sier at konflikten bare kan løses gjennom direkte forhandlinger.

I sin tale tirsdag sa Sánchez at anerkjennelse av palestinsk stat var «en avgjørelse som vi ikke vedtar mot noen, langt mindre mot Israel, et vennlig folk som vi respekterer, som vi setter pris på og som vi ønsker å ha et best mulig forhold til. .

Den sosialistiske lederen brukte måneder på å besøke land i Europa og Midtøsten, inkludert Oslo og Dublin, for å slå på tromme for å få anerkjennelse av en palestinsk stat. Han ba om en permanent våpenhvile, intensivering av humanitær hjelp til Gaza og løslatelse av gisler som fortsatt holdes av Hamas.

Spanias utenriksminister José Manuel Albares møter en gruppe USA-allierte Midtøsten-land i den spanske hovedstaden onsdag, samt den palestinske statsministeren Mohammad Mustafa, Qatars statsminister Sheikh Mohammed bin Abdulrahman Al Thani og utenriksministrene i Saudi-Arabia. , Türkiye og Jordan.

Sánchez sa at hans intensjon var å støtte den beleirede palestinske myndigheten, som har mistet effektiv politisk kontroll over Gaza til Hamas. Han skisserte sin visjon om en palestinsk myndighet-ledet stat som skulle forbinde Vestbredden og Gaza via en korridor med Øst-Jerusalem som hovedstad.

De veststøttede palestinske myndighetene administrerer deler av den israelsk-okkuperte Vestbredden, samarbeider med Israel om sikkerhetsspørsmål og går inn for en forhandlet tostatsløsning. Dens styrker ble drevet ut av Gaza av Hamas da militantene tok makten i 2007.

Palestinerne har lenge søkt en uavhengig stat i Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem, territorier som ble erobret av Israel i Midtøsten-krigen i 1967. Ideen om en landkorridor som forbinder Gaza og Vestbredden via Israel, har vært diskutert tidligere runder med fredssamtaler, men ingen seriøse eller materielle fredsforhandlinger har funnet sted på mer enn 15 år.

«Vi vil ikke gjenkjenne noen endringer i 1967-grenselinjene andre enn de som er avtalt av partene,» la Sánchez til.

– Videre reflekterer denne avgjørelsen vår absolutte avvisning av Hamas, en terrororganisasjon som er motstander av tostatsløsningen, sa Sánchez. «Fra begynnelsen har Spania på det sterkeste fordømt terrorangrepene 7. oktober. Denne klare fordømmelsen er et rungende uttrykk for vårt urokkelige engasjement i kampen mot terrorisme. Jeg vil understreke at vi fra og med i morgen vil fokusere all vår innsats på å implementere tostatsløsningen og gjøre den til en realitet.

Den irske regjeringen kunngjorde at de ville utnevne en ambassadør og etablere en fullverdig ambassade i Ramallah, på Vestbredden. Norge vil forvandle sitt diplomatiske kontor på Vestbredden til en ambassade. Spania sa at det foreløpig ville opprettholde sitt konsulat i Jerusalem, selv om Israel sa at konsulatet ikke ville få lov til å håndtere palestinere.

Barth Eide, Norges utenriksminister, la til tirsdag at «det er beklagelig at den israelske regjeringen ikke viser tegn til konstruktivt engasjement».

– Denne anerkjennelsen er et sterkt uttrykk for støtte til moderate styrker i begge land, sa Norges toppdiplomat.

___

Melanie Lidman i Tel Aviv, Israel, Aritz Parra i Madrid, Jill Lawless og Brian Melley i London, Jan M. Olsen i København, Danmark, og Raf Casert i Brussel bidro til denne rapporten.

___

Følg APs Israel-Hamas-dekning kl https://apnews.com/hub/israel-hamas-war