ANNONSE

Tre europeiske stater – Spania, Irland og Norge – har kunngjort at de formelt vil anerkjenne den palestinske staten, sju måneder etter utbruddet av krigen i Gaza.

Denne svært symbolske avgjørelsen ble koordinert mellom de tre nasjonene onsdag, etter måneder med forhandlinger mellom en gruppe europeiske land som var villige til å ta steget.

I en tale onsdag morgen kunngjorde Spanias statsminister Pedro Sánchez – som hadde lovet å anerkjenne Palestina innen juni – at Spania vil anerkjenne staten Palestina neste tirsdag, 28. mai.

«Tiden er inne for å sette ord i handling,» sa Sánchez til det spanske representantenes hus. «For å fortelle de millioner av palestinere som lider at vi er med dem, at det er håp og at til tross for murene som er reist, landsbyene bombet og de ulovlige bosetningene bygget, eksisterer landet og identiteten til palestinerne fortsatt.»

Sánchez og hans irske motpart, Taoiseach Simon Harris, har stått i spissen for arbeidet med å bygge en koalisjon av likesinnede EU-medlemsstater om palestinsk spørsmål.

«Dette er en historisk og viktig dag for Irland og Palestina,» sa Harris onsdag morgen i Dublin.

Irlands utenriksminister Michael Martin kunngjøring på den sosiale medieplattformen X, vil anerkjennelsen av Dublin være offisiell fra 28. mai ettersom landet går videre i takt med Spania.

Norges statsminister Jonas Gahr Stoere kunngjorde også at landet hans offisielt vil anerkjenne Palestina som en stat onsdag. – Det kan ikke bli fred uten en palestinsk stat, sa Stoere til journalister i Oslo.

Ifølge Euronews-kilder vil Norge sannsynligvis følge Spania og Irland ved å gjøre offisiell anerkjennelse gjeldende fra 28. mai.

Tre andre EU-medlemmer ventes snart å følge etter

EUs medlemsland Slovenia og Malta har også de siste ukene indikert at de kan anerkjenne palestinsk stat, og sier det er avgjørende for å bringe fred til regionen.

I mars kom de to EU-landene undertegnet en felleserklæring sa at de var klare til å anerkjenne Palestina med sine spanske og irske kolleger på sidelinjen av et toppmøte i Brussel.

Den slovenske regjeringen godkjente et dekret 9. mai som tillater den å anerkjenne den palestinske staten, og statsminister Robert Golob indikerte at Ljubljana kunne formalisere avgjørelsen neste måned.

Belgia forventes også å følge etter snart, men avsto fra å signere intensjonserklæringen fra mars, da det for tiden innehar det seks måneder lange roterende presidentskapet i EU-rådet, ansvarlig for å føre tilsyn med arbeidet og derfor sannsynligvis begrenset i retten til å signere slike erklæringer.

Belgias visestatsminister Vincent Van Peteghem sa onsdag at Belgia «også» må anerkjenne staten Palestina.

«En varig fredsløsning har bare en sjanse når begge parter ved forhandlingsbordet har samme status og folk blir anerkjent i sine like rettigheter og friheter,» sa Van Peteghem. sa.

«Terrorisme lønner seg»

Israel motsetter seg utspillet og sier at det vil «drive opp ustabilitet» i Midtøsten. Israel Katz, landets utenriksminister, tilbakekalte Israels ambassadører til Irland og Norge for konsultasjoner og advarte Spania om at lignende tiltak ville bli iverksatt.

«Jeg sender et klart og utvetydig budskap til Irland og Norge: Israel vil ikke forbli stille i møte med de som undergraver landets suverenitet og setter dets sikkerhet i fare,» skrev han i en uttalelse på X.

«Dagens beslutning sender en melding til palestinerne og verden: terrorisme lønner seg,» skrev han også, og la til: «Israel vil ikke tie – det vil få andre alvorlige konsekvenser.»

ANNONSE

Dette kommer midt i fortsatte protester til støtte for palestinere i Gaza og økende global fordømmelse av Israels harde militæroffensiv.

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) kunngjorde mandag at den søker arrestordre mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Yoav Gallant, samt flere Hamas-ledere, for krigsforbrytelser og påståtte forbrytelser mot menneskeheten.

Netanyahu og Israels viktigste allierte, USA, har kritisert ICC-avgjørelsen, og president Joe Biden har kalt den «skandale».

Den palestinske staten har til dags dato blitt anerkjent av 139 av de 193 FNs medlemsland.

Først foreslått av FN i 1947, ser tostatsløsningen for seg opprettelsen av to separate nasjoner: en for jødene (Israel) og en for palestinerne (Palestina). Dette vil innebære å dele territoriet, med hver stat som har sin egen regjering. Målet er å gjøre begge parter i stand til å leve fredelig og uavhengig side om side.

ANNONSE

Den israelske krigen i Gaza har drept mer enn 35 500 mennesker – hovedsakelig kvinner og barn – ifølge palestinske myndigheter.

Kampene begynte 7. oktober etter at Hamas» overraskelsesangrep i det sørlige Israel drepte 1200 mennesker, igjen for det meste sivile.

Rundt 125 gisler som ble tatt til fange i angrepet er fortsatt holdt av den palestinske militante gruppen.

Europa er dypt splittet når det gjelder opprettelsen av en palestinsk stat

Tiltaket fremhever EUs skarpt splittede holdning til krigen i Gaza og palestinernes langvarige kamp for å bli stat.

Ni av EUs 27 medlemsland anerkjenner i dag den palestinske retten til statsskap langs de såkalte 1967-grensene, som inkluderer Vestbredden, Gazastripen og Øst-Jerusalem.

ANNONSE

De inkluderer østlige stater som Bulgaria, Tsjekkia, Ungarn, Romania og Slovakia, samt øystatene Kypros og Malta.

De inkluderer også Sverige, som ble det første medlemslandet som ensidig anerkjente palestinernes rett til stat mens de var medlemmer av EU i 2014.

Men mange av disse landene gjorde denne anerkjennelsen i 1988 og har siden endret sin posisjon til en desidert pro-israelsk holdning, inkludert Ungarn og Tsjekkia.

Ungarske Viktor Orbán og tsjekkiske Petr Fiala var blant de første som sensurerte Den internasjonale straffedomstolens beslutning om å søke en arrestordre mot Netanyahu og Gallant.

Ungarn har også brukt sitt veto for å utsette kritiske EU-avgjørelser som svar på Gaza-konflikten, inkludert sanksjoner mot voldelige israelske bosettere og en felles oppfordring til Israel om ikke å starte en storstilt operasjon mot byen Rafah.

ANNONSE

Ungarn og Tsjekkia var de eneste EU-medlemslandene som stemte mot en resolusjon i FNs generalforsamling om å gi «gunstig vurdering» til Palestinas bud på fullt medlemskap i FN 10. mai.