Forskning på elg i Norge tyder på at de som streifer rundt i de sørlige skogene lider av en rekke sykdommer og fysiske ulemper som ikke finnes hos deres nordlige søskenbarn.

Blant forskjellene identifisert i nyere studier, veide sørlig elg i gjennomsnitt 20 pund mindre enn nordlig elg på samme alder og hadde også betydelig farligere giftstoffer i blodet.

Avis Trykk posisjoner Det ble også rapportert denne uken at tilfeller av osteoporose og leverproblemer også var mer vanlig hos sørlige elger, som har en tendens til å bli fruktbare et år senere enn sine nordlige kolleger.

Historisk sett har helserelaterte mangler hos sørlig elg blitt tilskrevet de negative effektene av økende bestandstetthet – men disse problemene vedvarte selv etter at antallet elg har falt markant i løpet av de 20 siste årene, på grunn av høyere jaktkvote.

Forskerne påpekte at en av årsakene til disse resultatene var tilstedeværelsen av en større mengde tungmetaller i sørlige planter. Disse metallene er mer vanlige på grunn av regionens eksponering for sur nedbør og annen farlig nedbør, hovedsakelig forårsaket av forurensere fra andre land, som bringer svovelsyre, salpetersyre, kvikksølv og arsen i økosystemet.

I tillegg er tallium, som dannes under metallproduksjon, mye mer utbredt i sørlige elger og er kjent for å påvirke nervesystemene til disse skapningene.

Marit Nordløkken, forsker ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (Norges teknisk- og naturhøgskole, NTNU) i Trondheim ble det samlet inn 700 elglever fra jegere over hele landet for analyse, sammen med et bredt spekter av planter som dyret spiste. Trykk posisjoner melder at Veterinærinstituttet og Statens naturforskningsinstitutt (Norsk institutt for naturforskning, NINA) ble med i etterforskningen.

Visninger og nyheter fra Norge/Aled Dilwyn Fisher
Klikk på vår Leserne reagerer funksjon hvis du vil kommentere denne historien.