Det er mindre genetisk variasjon i sør enn i resten av Norge. Rogaland, Agder og Telemark har sett overraskende lite migrasjon de siste to århundrene, viser en ny genetisk studie som er den første i sitt slag i Norge.

Studien er basert på en analyse av arvestoffet til 6369 individer fra hele Norge. Analysen er utført av Morten Mattingsdal ved Universitetet i Agder (UiA) og Eivind Hovig ved Universitetet i Oslo og deres kolleger.

De studerte en biobank som Pål Møller fra Radiumhospitalet samlet over en periode på 40 år. Forskerne så på befolkningsstrukturen til nordmenn, eller rett og slett, hvem som hadde barn med hvem, de siste to århundrene.

– Vi hadde ikke forventet at Rogaland, Agder og Telemark skulle være så isolert genetisk sett. Det har vært lite tilflytting fra andre deler av Norge, og folk som har bodd her har funnet partnere i samme region, sier Mattingsdal.

Artikkelen «Den genetiske strukturen i Norge» er publisert i European Journal of Human Genetics. Studien er finansiert av Kreftforeningen, Helse Sørøst-Norge, Forskningsrådet og Universitetet i Oslo.

Fattige og isolerte regioner

Det er en kjent sak at geografi påvirker hvem som får barn med hvem. Formasjoner som fjell og hav er naturlige barrierer som påvirker hvor mennesker møtes. Dette påvirker genstrømmen mellom populasjoner av mange arter, inkludert mennesker.

– Utgangspunktet vårt var at det var mye fjell og fjorder i Norge, og vi forventet at det ville ha innvirkning på den genetiske strukturen i bestanden, sier Mattingsdal.

Forskerne forventet at den samiske befolkningen og innvandrerminoriteter, som kvenene i Finland, ville skille seg ut, da de har genetiske aner fra øst. Det de ikke forventet å finne ut, var at sørfylkene i Norge ville skille seg like mye ut som de gjorde.

Mattingsdal spekulerer i at mangelen på dype fjorder langs kysten mellom Stavanger og Oslo har gjort Sør-Norge, og spesielt innlandsområder, mer isolert. En annen forklaring på den genetiske isolasjonen kan være at regionen har vært en relativt fattig del av Norge de siste to århundrene.

– Spesielt innlandet til Agder, Telemark og Sør-Stavanger var ikke attraktive steder å flytte til dersom man stod uten arbeidstid tidlig på 1900-tallet, sier Mattingsdal.

En brodernasjon

Et annet funn fra studien avslører at nordmenn har et mye større slektskap med Sverige enn med Danmark.

«Vi har lenge visst at havet er et hinder for folk å møte og få barn. Man skulle mistenke at dette ikke er tilfellet for en sjøfartsnasjon som Norge, men nordmenn har overraskende lite slektskap med danskene,» sa Mattingsdal. sa.

Hedmarks- og Trøndelagsfylkene viser derimot et nært forhold til nabofylkene i Sverige.

– Jämtland, som Norge tapte for Sverige på 1600-tallet, viser også en sterk tilknytning til Trøndelagsfylkene. Det er kanskje ikke så rart, men det er interessant at historiske hendelser har satt et genetisk fingeravtrykk, sier Mattingsdal.

Verdifullt for kreftforskning

Biobanken, som studien bygger på, ble opprettet for å undersøke om det finnes genetiske varianter som disponerer for kreft. Et av de underliggende målene var å få ny innsikt i den genetiske strukturen i befolkningen. Dette vil lette identifiseringen av sårbarheter og genetiske varianter som disponerer for kreft i befolkningen.

I fremtiden planlegger forskerne å se på nye mutasjoner og sjeldne varianter og se om områder i Norge viser en opphopning av sykdomsfremkallende mutasjoner.

– I tillegg til det medisinske aspektet er trender i befolkningsmønstre av historisk interesse. Disse trendene og genetiske strukturene i befolkningen forsvinner etter hvert som vi blir mer mobile, sier Mattingsdal.