Søker å lette spenningene i det fjerne nord

En utvendig titt på den høyprofilerte avtalen

– Det har alltid vært motstand mot sikkerhetspolitikk i Norge. Hun forsvant», skriver Aslak Bonde i en artikkel. Morgenblad kommentere avtalen som skal gjelde for 12 år om langtidsplanen til Forsvaret.

Bonde viser til at sosialistisk venstreside og Rødt tradisjonelt har fremmet synspunkter om sikkerhetspolitikk som skiller seg fra andre partiers – og at de 30. mai stemte mot å gi USA uhindret tilgang til flere nye militære soner på norsk jord. , inkludert i nord.

«Paradoksalt nok bidro kritikk av USA til at Sosialistisk Venstre og Rødt ble enige med de andre partiene om målet om et nesten tredoblet forsvarsbudsjett. For å være mindre avhengig av amerikansk støtte må vi styrke det nasjonale forsvaret, understreker han.

Bondes hovedargument er at mulige protestrøster blant den norske befolkningen, som allerede tror, ​​eller kanskje om noen år, at Norge bruker mer penger enn nødvendig på hæren, ikke vil være representert i parlamentet.

Fremhever territorielt forsvar

Bjørnar Moxnes (til høyre). (Foto: Peter Mydske/Tinget)

– Noen vil kanskje bli overrasket over at Rødt er en del av avtalen, siden vi er et opposisjonsparti når det gjelder utenrikspolitikk. Samtidig er Rødt et forsvarsparti. Vi har stått i spissen for kritikken av reduksjonen av nasjonalt territorielt forsvar, sier Bjørnar Moxnes (R), medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen.

«Hvis Norge ikke hevder sin suverenitet og ikke er tilstede med egne militære styrker på land, til sjøs og i luften, vil dette vakuumet fylles av noen andre, og risikoen for rivalisering mellom stormakter vil øke i våre nærområder. . Dette er stikk motsatt av det som er i Norges interesse, nemlig lavspenning i nordområdene, fortsetter Moxnes.

«Fredspolitikk i praksis»

Ingrid Fiskaa (Sosialistisk Venstre). (Foto: Peter Mydske/Tinget)

Ingrid Fiskaa, medlem av den samme komiteen til sosialistisk venstreside, trekker frem lignende aspekter.

«En styrket nasjonal kapasitet vil bidra til å redusere spenningene i våre nærområder. Ved å være tilstede og hevde vår suverenitet, reduserer vi stormaktsrivalisering og potensialet for bredere konflikt. For den sosialistiske venstresiden er dette hovedgrunnen til å delta i et utvidet forsvarsforlik. Sammen med andre deler av vår utenriks- og sikkerhetspolitikk er dette en fredspolitikk satt ut i livet. Den sosialistiske venstresiden fortsetter å jobbe for internasjonal nedrustning, diplomati, en sammenhengende anvendelse av folkeretten og forebygging av årsakene til krig og konflikt», hevder hun.

Vil være krevende

Christian Tybring-Gjedde (Fremskrittspartiet). (Foto: Peter Mydske/Tinget)

«Vi burde alle være glade for at et samlet parlament ønsker å investere så mye i forsvar. Den nåværende sikkerhetspolitiske situasjonen har gjort selv de mest kritiske til opprustning klar over alvoret i situasjonen, sier Christian Tybring-Gjedde, medlem av partiets stående komité for utenriks- og forsvarsfremdrift.

«Som nasjon må vi bruke mer ressurser på landets sikkerhet. I denne forbindelse er det viktig at norsk forsvarsindustri er upartisk og får muligheter. De store debattene fremover vil handle om hvor midlene skal komme fra og alle politiske partier må forberede seg på å gjøre vanskelige prioriteringer i årene som kommer, fortsetter Tybring-Gjedde.

Utvalget understreker i fellesskap at realiseringen av forsvarsplanen vil være vanskelig og vil også avhenge av befolkningens langsiktige legitimitet.

Samtidig gjentar medlemmene tanken om at det er vesentlig å styrke forsvarsevnen på kort, mellomlang og lang sikt. Planen skal også understøtte økt motstandskraft og beredskap på tvers av samfunnet, sier de.

Legger vekt på fremgang

Guri Melby (V). (Foto: Peter Mydske/Tinget)

«Denne planen er ikke en utsettelse. Det er et felles engasjement som trolig vil kreve mer av oss enn de fleste andre tingene vi gjør, sier Guri Melby, leder av Venstre og medlem av samme utvalg.

«Enhver fremtidig regjering, uansett politisk farge, må alltid se på fremtiden, men også på det som kan gjøres nå. Regjeringen må komme tilbake til Stortinget hvis det er ting som kan fremskyndes, som kan gjennomføres raskere. Fordi Russland oppruster raskt og vi må hele tiden sjekke at vi jobber raskt nok, understreker Melby.

Aldora Hartelle

"Ondskaplig popkulturfanatiker. Ekstrem baconnerd. Matjunkie. Tenker. Hipstervennlig reisenerd. Kaffebuff."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *