- Skottlands ikoniske skjærgård på Orknøyene utforsker måter å bryte ut av Storbritannia og potensielt bli et selvstyrt territorium i Norge.
- I henhold til nye forslag fremmet av lokalstyret, vil Orknøyene utforske «alternative former for styring», inkludert å endre deres juridiske status i Storbritannia.
- Målet er å sikre større økonomisk uavhengighet, ifølge rådsleder James Stockan, som innførte forslaget.
Landsbyen Stromness på Orknøyene i Skottland. Den ikoniske øygruppen vurderer utsiktene til å forlate Storbritannia for å bli en del av Norge.
Nicola Colombo | Istock | Getty bilder
En ikonisk skjærgård utenfor den nordøstlige kysten av Skottland utforsker måter å bryte opp fra Storbritannia og potensielt bli et selvstyrt territorium i Norge.
I henhold til nye forslag fremmet av lokalstyret, vil Orknøyene utforske «alternative styringsformer», inkludert å endre deres juridiske status i Storbritannia, ettersom de søker å gi flere økonomiske muligheter for øyboere.
En potensiell vei som vurderes kan se at øygruppen utnytter sine energigenererende evner – inkludert en oljeterminal på Flotta Island og andre fornybare ressurser – for å oppnå større økonomisk uavhengighet, ifølge sjefen for rådmann James Stockan, som la fram forslaget.
Stockan sa at ingen grundig analyse av Orknøyenes bidrag til den britiske økonomien hadde blitt utført, og at øyene som sådan hadde blitt «beklagelig mislykket» av britiske og skotske myndigheter og forsømt rettferdig finansiering.
«Vi vet at vi har bidratt de siste 40 årene gjennom Nordsjøolje, og utbyttet vi får tilbake er ikke nok til å holde oss i gang,» sa han til BBC Radio Scotland.
Under Storbritannias decentraliserte regjeringssystem mottar Orknøyene, et av 32 rådsområder i Skottland, tildelt midler fra den skotske regjeringen.
«Vi har en unik mulighet i hjertet av alle vindprosjektene rundt våre farvann,» la Stockan til.
Andre potensielle alternativer diskutert av rådgivere kan se Orknøyene sikre en «nordlig forbindelse» med Danmark, Norge eller Island, eller etablere en kroneavhengighetsstruktur som den som Guernsey, Jersey og øya Man nyter godt av, sa Stockan.
Orknøyene var under norsk og dansk styre til slutten av 1400-tallet, da øyene ble gitt til Skottland som pant for ekteskapsmedgiften til Margaret av Danmark ved hennes ekteskap med kong Jakob III av Skottland.
Øyene er hjemsted for noen av de eldste og best bevarte neolittiske stedene i Europa, i tillegg til fantastisk natur og et vell av hav- og fugleliv.
Ring of Brodgar, en del av Neolithic Heart of Orkney UNESCOs verdensarvliste. Dette neolittiske henge-monumentet og dets steinsirkel er en av hovedattraksjonene på Orknøyene.
Reda&co | Universal Image Group | Getty bilder
«Vi hadde vært en del av det nordiske riket mye lenger enn vi hadde vært en del av Storbritannia,» sa Stockan. «På gaten på Orknøyene kommer folk og forteller meg når vi skal betale tilbake medgiften, når skal vi reise tilbake til Norge».
«Det er en enorm tilhørighet og en enorm dyp kulturell forbindelse der. Det er akkurat tiden for å utforske hva som er mulig,» la han til.
En talsperson for den britiske regjeringen sa i en uttalelse at de gir 2,2 milliarder pund (2,8 milliarder dollar) for å forbedre britiske samfunn, inkludert 50 millioner pund for å utvikle skotske øyøkonomier, inkludert Orknøyene.
«Vi vil alltid være sterkere sammen som ett Storbritannia, og vi har ingen intensjon om å endre delegeringsregelverket,» la uttalelsen til.
Talspersoner for den skotske og norske regjeringen svarte ikke umiddelbart på CNBCs forespørsel om kommentar.
Forslaget skal behandles av rådsmedlemmer på tirsdag. Hvis det blir enig, vil det bare markere den første fasen av det som sannsynligvis vil bli lange og omstridte samtaler med britiske og skotske myndigheter.
Diskusjonen kommer midt i en bredere debatt om delegering av makt i Storbritannia, med andre byer og fylker inkludert Manchester Og Cornwall inngå avtaler for å få autonomi og selvstyre.
Råd for Orknøyene allerede stemt i 2017 for at øyene skulle ha en «høyere stemme», selv om de ikke støttet full uavhengighet.
«Internett-fanatiker. Ond arrangør. TV-fanatiker. Utforsker. Hipstervennlig sosiale medier-junkie. Sertifisert matekspert.»