En debatt ble utløst i det norske Stortinget forrige måned da høyere utdanningsminister Ola Borten Moe la fram forslaget om å innføre skolepenger for internasjonale studenter – med henvisning til at det rett og slett er et spørsmål om rettferdighet.

– I de aller fleste tilfeller må norske studenter betale skolepenger for å studere i utlandet. Det er ingen grunn til at det skal være annerledes her, sa Moe i parlamentet i begynnelsen av oktober.

– Norge vil alltid være åpent for studenter fra alle land, men vi mener det er rettferdig og rimelig at de også betaler for seg selv, sa han.

I Study.Eu-rapportenover 1000 studenter fra utenfor EØS ble spurt, og oppfatningen var klar – dette ville være en svært upopulær avgjørelse blant studenter.

«Vi mener det er rettferdig og rimelig det [int’l students] også betale for seg selv »

På spørsmål om de hadde råd til årlige skolepenger verdt 50 000 norske kroner (rundt £4 200), sa alle bortsett fra 28 % at det i det minste ville være usannsynlig, men alltid mulig.

Men når dette tallet doblet seg til 100 000 kroner i året, endret opinionen seg dramatisk, og nesten 64 % sa at det ville være umulig for dem å ha råd til å studere i Norge. Dette tallet hoppet igjen til 150 000 kroner tilbudt per år til nesten 80%.

«På kort sikt kan dette være en idiotsak. Færre studenter betyr mindre penger sprøytet inn i lokale økonomier,» sa Gerrit Bruno Blöss, Study.eu ADMINISTRERENDE DIREKTØR.

«Selv om det ikke vil være mange studenter som faktisk vil betale avgifter, vil mange driftskostnader forbli faste selv med mindre klassestørrelser,» la han til.

Regjeringen anslår at forslaget kan spare høyere utdanning i landet 115 millioner euro – men denne gratis utdanningen er allerede mer enn tredoblet så mye for innbyggerne, og hvis rapportens undersøkelse skulle forutsi resultatet korrekt, kan antallet studenter som betaler disse avgiftene synke. med 70 %.

I følge Study.eu-rapporten visste mer enn to tredjedeler av respondentene ikke engang at disse avgiftene var en mulighet – og med noen av de tidligste søknadsfristene på kontinentet, gjør det livet enda vanskeligere for potensielle studenter. utenfor EØS , sier Blöss.

«Universitetene har ikke hatt en sjanse til å kommunisere potensielle honorarer til sine potensielle studenter for studieåret 2023. To tredjedeler av studentene vi undersøkte hadde ikke engang hørt om denne planen i det hele tatt. Å innføre gebyrer raskt vil ødelegge planene for studier i utlandet for mange unge – og risikerer varig skade på omdømmet til Norges utdanningssektor så vel som landet som helhet», understreket han.

«På kort sikt kan det bli en idiotsak»

Tall fra Study.eu indikerer foreløpig at hovedårsaken til at studenter reiser til Norge for å studere er omdømmet til høgskolen og universitetet i landet, med 75 % av respondentene som oppgir dette som sådan.

Den nest mest populære årsaken i undersøkelsen var studietilbudsfrie studietilbud; Amerikanerne ser spesielt til Europa for rimeligere utdanningsmuligheter.

Skolepenger, eller mangel på sådanne, hjelper generelt internasjonale studenter med å oppveie noen av de høyeste levekostnadene i hele Europa – med den europeiske prisindeksen Eurostat siterer mat- og drikkeprisene som 49 % høyere enn gjennomsnittet på fastlandet.

Bare Sveits og Island hadde høyere tall.

Sammen med sine skandinaviske og nordiske naboer Danmark og Sverige var den i tillegg til Island også blant de de syv lykkeligste landene i verden i 2022 – Finland tok førsteplassen.

Sverige og Finland innførte skolepenger for internasjonale studenter i henholdsvis 2011 og 2017 – og på kort sikt skadet dette antallet internasjonale studenter, med stipendordninger og intens internasjonal markedsføring som trekker de to landene ned i «slow rebound growth».