I sommer gjennomførte arkeologer og en metalldetektor en liten undersøkelse i Herlaugshagen, Leka, i nordre del av Trøndelag fylke. De fant noe fantastisk.

Målet var å datere en haug og finne ut om den inneholdt et skip. De har gjennomført undersøkelsene på oppdrag fra Riksantikvaren og i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune.

Arkeologer var i ekstase da de oppdaget store nagler som bekreftet at det faktisk var en skipsbegravelse, og entusiasmen deres vaklet ikke da funnene nylig ble datert.

– Haugen ble bygget rundt 700 e.Kr. Dette kalles merovingertiden og er fra før vikingtiden. Denne dateringen er veldig spennende fordi den skyver hele tradisjonen med skipsbegravelser ganske langt tilbake i tid, sier Geir Grønnesby, arkeolog ved NTNU Universitetsmuseet.

Grønnesby var prosjektleder for utgravningene. Han sier datoen for skipet har mange konsekvenser.

«Dette forteller oss at folk i denne regionen var dyktige sjømenn – de kunne bygge store skip – mye tidligere enn vi tidligere trodde.»

Et nytt perspektiv på vikingtiden

Utviklingen av skipsbygging har spilt en nøkkelrolle i debatten om når og hvorfor vikingtiden startet. Vi kan ikke si at vikingtiden startet tidligere ut fra denne dateringen, men Grønnesby sier man ikke bygger et skip på denne størrelsen uten å ha en grunn til det.

«Selve haugen er også et symbol på makt og rikdom. Rikdom som ikke kommer fra jordbruket i Ytre Namdalen. Jeg tror at folket i dette området drev med varehandel, kanskje på store avstander.»

Han får støtte av arkeolog Lars Forseth fra Trøndelag fylkeskommune, som også deltok i undersøkelsene i sommer.

«Jeg tror beliggenheten langs sjøveien spiller en nøkkelrolle for å forstå hvorfor Herlaugshaugen ligger i Leka. Vi vet at det ble handlet brynestein fra Trøndelag til fastlandet fra midten av 700-tallet og at godstransport langs ruten er nøkkelen til å forstå vikingtiden og utviklingen innen skipsdesign før vikingtiden, sa Forseth.

Et sittende skjelett og et sverd i Herlaugshaugen

Herlaugshaugen har en diameter på over 60 meter og er en av de største gravhaugene i Norge.

Haugen ble gravd ut tre ganger på slutten av 1700-tallet, og ifølge eksisterende beretninger ble det funnet en slags vegg, jernnagler, en bronsegryte, dyrebein og et sittende skjelett med et sverd.

– Disse funnene forsvant dessverre tidlig på 1920-tallet. Skjelettet var utstilt en stund kl. Trondheim katedralskole som kong Herlaug, men ingen vet hva som skjedde med ham, sa Grønnesby.

«Alle andre funn er også forsvunnet. Det sies at bronsegryten ble smeltet ned og gjort til skospenner,» forklarte han.

Bånd til makteliten i Sverige og England

Herlaugshaugen tumulus er datert til Merovingertid (rundt 550 til 800 e.Kr.), like før vikingtiden. Generelt sett er det gjort få arkeologiske funn fra denne perioden, men de første skipsbegravelsene fant sted i dens første tid. Blant disse er de spektakulære skipsbegravelsene kl Vendel Og Valsgärde i Sverige, hvor folk ble gravlagt liggende på puter med utsmykkede våpen og hjelmer.

Kan det ha vært en kobling mellom den herskende klassen Vendel og Valsgärde og menneskene som bygde gravhaugen Leka?

Dette er ikke en urimelig antagelse: Ikke langt fra Leka, lenger inn i Namdalen, er det enda større gravrøyser, som ifølge arkeologene stammer fra merovingertiden.

«Faktisk finnes om lag 10 prosent av alle store graver i Norge i Namdalen. Dette er graver på over 37 meter i diameter, og det er nesten uforklarlig at en ikke navngitt dal i Norge ser ut til å være et nøkkelområde for de store «a storskala gravhaug, forklarer Lars Forseth.

– Vi vet ikke hva disse store haugene inneholder, fordi praktisk talt ingen av dem er studert. Men arkeologer har lenge lurt på om det er en sammenheng mellom Namdalen og Vendel- og Valsgärde-regionene i Sverige, sier Grønnesby.

Grønnesby legger til at Vendel og Valsgärde ligner begravelsen av det utrolig rike skipet ved Sutton Hoo i England. Sutton Hoo-begravelsen stammer også fra den merovingerske perioden og regnes som den eldste monumentale båtbegravelsen.

– Skal fartøyet i Herlaugshaugen ses i forhold til gravene i Namdalen, Vendel, Valsgärde og Sutton Hoo, eller er det et annet fenomen? Dette er et veldig spennende spørsmål og noe vi ønsker å utforske videre, sier Gronnesby. .